onsdag 31. desember 2025
«Glassmaneter» av Kristi Furubotn
Alva får beskjed om at hun har kreft i livmorhalsen, og legene anbefaler operasjon. Hun er spesialsykepleier, så hun vet en del om hvor alvorlig inngrepet er. Å skulle innta rollen som pasient når man vanligvis er i pleierrollen - i det hele tatt være i rollen som pasient når man har såpass mye kjennskap, er ikke bare enkelt.
Språket er godt gjennomarbeidet, til tider nesten poetisk.
Sitat side 58: «Så komisk nesten hvor sterkt vi mennesker er forbundet til hverandre, at et annet individ kan kjenne hva jeg er bekymret for, vi deler ord og utveksler følelser, drikker det samme vannet som Sokrates slukket tørsten med, regn treffer oss med dråper Johannes døperen badet i, jødefolket vasset gjennom og vikingene seilte på. Vi får i oss hverandres urin og blod og all væske i verden resirkuleres og virus og bakterier strømmer fritt, jeg er du er meg i deg i verden i universet i gud. Mennesket. En fullkommen skapning.»
fredag 26. desember 2025
«Ikke helt død ennå» av Holly Jackson
Aschehoug 2025
Jet (27) blir på halloween overfalt hjemme. Noen har klart å komme seg ubemerket inn i huset, angriper henne bakfra og slår henne i hodet tre ganger med noe som senere viser seg å være en hammer. Hun blir svært hardt skadet. Hun overlever mirakuløst. MEN kommer til å dø av hjerneskade i løpet av en ukes tid, er legenes dom.
Jet bestemmer seg fort for at denne siste uka av livet skal benyttes til å finne ut hvem som drepte henne; hun skal løse sitt eget mord. Med seg på laget får hun nabogutten og barndomsvennen Billy.
Dette var min santen et annerledes plott. Fortellingen er i en smått humoristisk, rappkjefta stil, noe som gjør boka underholdende i tillegg til at det er spennende å se hvordan Jet skal gå fram for å finne ut hva som har skjedd. Kanskje er det litt usannsynlig at hun er såpass fysisk pigg etter det som har skjedd, men vi går jo med på premissene, når historien byr på en så spennende jakt.
«Den frosne elven» av Ariel Lawhon
Cappelen Damm 2025
Maine, 1789: Jordmor Martha Ballard blir tilkalt for å se et lik og si hva hun mener om dødsårsaken. Hun ser tydelige tegn til at den døde mannen ble mishandlet og hengt, før han ble slengt i elven Kennebec river, der han ble funnet. Likevel er den unge, skolerte legen like sikker på at mannen druknet!
Den døde mannen - Joshua Burgess - var mistenkt i en brutal voldtektsak, angivelig skulle dette vært gjort sammen med dommer Joseph North.
Det mangler ikke på mistenkte for mordet, siden Burgess var en mann flere kunne ha tenkt seg å ville bli kvitt. Noen av de siste som ble observert sammen med Burgess, var Martha Ballards sønner; visstnok hadde de kastet Burgess ut fra en fest fordi han klådde på den ene søsteren deres.
Som følge av yrket er Martha Ballard mye omkring og kan følge med på hva som rører seg. Hun fører dagbok, og nedtegnelsene hennes viser seg å bli nyttige i flere sammenhenger.
Dette er en ganske langsom krim, ikke for deg som foretrekker spenningsdrevet, hardbarket krim. Historien bringer også kvinnesak, historie og kjærlighet til torgs. For meg føltes språket noe tungtflytende, enten det er originalen eller oversettelsen som er litt for dårlig bearbeidet. Det var også noen småfeil som siste korrektur burde fanget opp, som at det på side 189 står september i stedet for desember.
tirsdag 23. desember 2025
«Blodet» av Torgrim Eggen
Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu i Gudbrandsdalen, Oddmund er eldst; et par år eldre enn Sigurd. På 1930-tallet er de guttunger, da krigen kommer er de helt unge menn. Brødrene velger å la seg verve til tyske tropper på østfronten, for å bidra til nedkjempelse av bolsjevikene. De er bare 17 år da de kjemper ved henholdsvis Leningrad (Oddmund) og Nord-Finland (Sigurd). De overlever, men krigshandlingene de har tatt del i, endrer livene deres for alltid. De fysiske og psykiske merkene av krigen er der, i tillegg blir de dømt for landssvik.
Romanen åpner med humøroverskudd og skildringer som kan minne om Kjell Aukrust, ikke minst siden guttene synes godt utstyrt med både temperament og kløkt.
Sitat side 11: «Lille Sigurd er beitil, som de sier på dovremål, en som aldri gir seg. Alle i familien er redde for raserianfallene hans. Man veit aldri helt når de kommer. Men når Sigurd blir vred, blir han sprutrød i ansiktet, tårene spretter, han uler og hyler og den lille kroppen liksom eser ut. Som å se et lemen like før det sprekker. Kommer man for nær ham da, sitter plutselig de små, skarpe melketennene i fingeren eller armen. Men får han være i fred noen minutter, blir han normal igjen.»
Da romanen tar oss med til krigen, endrer fortellingen karakter, naturlig nok. Det er få lyspunkter ved fronten, fiender, lemlestelse og død truer overalt.
Forfatteren har brukt levende rollemodeller, onklene sine - brødrene til mora. Det er tankevekkende og engasjerende lesestoff. Det var nok ikke bare enkelt å velge "riktig side" for den som ønsket å bidra, eller var eventyrlysten og hadde virke- og utferdstrang. I en stor krig blir enkeltmennesker uansett små brikker i det store spillet, men valgene man tar, må man - hvis man overlever - leve med i ettertid.
onsdag 10. desember 2025
«Den usannsynlige seriemorderen : Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» av Simen Sætre
En av dagene mens jeg satt og leste denne boka, kom det på nyhetene at Arnfinn Nesset er død, 89 år gammel. I 1983 ble han dømt for 22 drap på pasienter på Orkdal sjuke- og aldersheim, der han var bestyrer. I avhør hadde han tilstått noen flere drap enn de 22 han ble dømt for, men i rettssaken trakk han alle tilståelser. Juryen fant likevel at han var skyldig.
Middelet Nesset skal ha brukt for å ta livet av pasientene, var curacit. Det var funn av denne giften i medisinbeholdningen på sjukeheimen som i sin tid utløste alarm. En pleier fant middelet, og mente at giften ikke hadde noe der å gjøre. Og måten det var kommet dit, som tilføyd på ledige linjer og sneket med på en bestilling til apoteket, var mistenkelig.
Sætre får fram at Nesset i avhørene ble hardt presset, og han var påvirket av medikamenter som - når de tas sammen - kan gi bivirkninger som kan ha påvirket Nesset til å gi etter og bare tilstå for å få fred. Han hadde også et personlighetstrekk som var utpreget; han ville gjerne gjøre andre til lags, så tilståelsene kan også ha vært et uttrykk for at han ville gi etterforskerne det "de trengte" og sterkt etterspurte, nemlig tilståelser.
Politimennene som avhørte, "truet" med å grave opp likene for å undersøke om det kunne være spor av curacit i levningene. Som sterkt religiøs syntes Nesset dette var så uhyrlig, at han bare for å unngå dette, ville tilstå.
Selv eldre og syke mennesker kan dø på en måte som føles brått og uventet. Men sammen med tilstedeværelse av curacit i medisinbeholdningen, og ved observasjoner som pleiere og pårørende gjorde av en bestyrer som ofte var der eller dukket opp i forbindelse med dødsfall, så forstår man at det opplevdes som mistenkelig.
Hva skulle så Nessets motiv ha vært, for å ta liv? Det kan ha vært at han syntes det var vondt å se de syke lide, at han ville "hjelpe dem over". Det var også mange som "maste" på Nesset om plass til sine syke og eldre, så kanskje forsøkte han å rydde plass til andre som kan ha trengt det mer?
Boka er en perfekt true crime-historie, siden saken føles så usikker. Om Nesset var skyldig eller ikke, kan man forsøke å finne ut etter som man får bedre kjennskap til saken gjennom boka. Uansett om Nesset var skyldig eller ikke, kan man også tenke litt over om dommen kan ha vært feil; for var det ikke litt vel mye tvil til stede?
onsdag 3. desember 2025
«Ruby baby» av April Alexandersdottir
Ruby (19) har vært kjæreste med Jonas i snart to år, men det er ganske nylig at de har flyttet sammen. En gang de har sex, faker Ruby orgasme. Jonas er mistenksom, spør henne om hun faket, men hun nekter for det. For man faker ikke orgasme! Men man skal kanskje ikke lyve for partneren sin, heller?
Forfatteren viser hvordan det er å være ung og usikker. Å leve som et satt ektepar i en alder av 19, kan synes noe for tidlig. Man er umoden, usikker på seg selv og hva man vil med livet sitt. Sex kan bli et spørsmål om bekreftelse, på at man virkelig hører sammen, på at man virkelig elsker hverandre, på at man er verdt å elske.
Sexen i boka er ganske eksplisitt fortalt, men pirrende vil jeg ikke si det er. Sexen virker heller instrumentell og selvbevisst slitsom.
Jeg synes boka er velskrevet og interessant, virkelig en god debut. Mange unge vil sikkert kjenne seg igjen og fange opp noe tankegods som kan hjelpe dem videre i sitt eget finne-seg-selv-prosjekt. Boka vil kanskje være mest interessant for unge voksne og ungdom?
«Mitt internett : då www kom til Noreg» av Anne Gunn Halvorsen
Anne Gunn Halvorsen er fødd i 1984, og var i tenåra då PC-ar og internett byrja å bli vanleg i norske heimar. I boka fortel ho gjennom personlege opplevingar korleis internett vart ein viktig del av hennar oppvekst. Det er tankevekkande korleis utviklinga har vore - sett i perspektiv har utviklinga gått veldig fort. For å vera litt personleg i denne omtalen, så er eg fødd i 1966, og PC-ar var ikkje vanleg allemannseige før eg var ung vaksen. Så eg har hatt ein "gamaldags" barndom der det hende at ingenting hende med mindre ein sjøl fekk det til å hende.
Eg hugsar den fyrste PC-en eg kjøpte, det kan ha vore i -93 eller -94, den var dyr, klumpete og tok opp ganske stor plass i stova, der den sto på eit eige databord av furu(!), laga spesielt for å kunne plassere harddisk, skjerm og tastatur i høvelege høgder. Eg hadde ikkje internett på den tida, for det kunne fort bli veldig dyrt å koble seg opp med modem når minutta byrja å gå, så for meg fungerte PC-en som skrivemaskin.
Halvorsen fortel om korleis ho nytta PC-en til chatting, det var slik ho "kom seg ut i verda og møtte likesinna", oppvaksen i ei lita, avsides bygd som ho er.
Utviklinga har gått fort, ja, og mykje er endra sidan tidsepoka Halvorsen fortel frå. I dag går folk rundt med ei knøttlita datamaskin i handa (også kalla mobil), er online 24-7, blikket er i timevis vend inn i denne lille maskina, på bekostning av tida ein vender seg ut mot den verkelege verda. Neste bok Halvorsen skriv kanskje skal handle om oppveksta til barn og unge i dag? Ho kjem litt inn på det, når ho fortel om korleis ho og folk ho kjenner strevar med å begrense skjermtida til ungane sine. Mange får mobil i handa frå dei er knøttsmå, til avledning og for å roe dei ned. Og rolige blir dei kanskje, utanpå. Men kan det hende dei blir meir urolege og forvirra inni seg? Ting kan vel tyde på det.
Det er uansett greit å vera klar over at dei som utviklar innhaldet på nettet, er ute etter tida di. Og tida di er livet ditt.
Boka er interessant kulturhistorie frå nær fortid. Frå ei tid då internett opplevdes som positivt nytt, spanande, sosialt og lærerikt.
mandag 1. desember 2025
«Din tid kommer» av Carl-Johan Vallgren
Gyldendal 2025
Handlingen er lagt til 1993: Et lik dukker opp i elva i grensetraktene mellom Halland og Småland. Den døde er ei ung, ukjent kvinne, og det ser ut til at hun har vært holdt i fangenskap. Hodet er barbert, hun er fryktelig mager og i magesekken finnes spor etter dyrefor.
Politimann Björling er i sorg etter å ha mistet kona til kreft, nå er han alene med dattera Malin. Han og de andre i det lokale politiet får hjelp fra Rikskrim; Johanna. Hun har også opplevd ting som gjør det ekstra krevende å gi seg i kast med saken.
Da Björlings datter blir borte fra en telttur hun aldri fortalte ham om, kan det være at totalbelastningen blir for stor...
Spennende og uhyggelig; for den som liker krim som også har med en del fra hovedpersonenes privatliv, ikke bare holder seg strikt til kriminalsaken.
søndag 30. november 2025
«Auschwitz og ettertiden I : ingen av oss skal vende tilbake» av Charlotte Delbo
Dreyers forlag 2025
Charlotte Delbo deltok i den franske motstandsbevegelsen, ble tatt og sendt til Auschwitz sammen med 229 andre kvinner. Kvinnene holdt sammen i leiren og forsøkte å hjelpe hverandre, sette mot i hverandre. Charlotte var blant de få som overlevde.
I denne boka tar hun leseren med til scener fra tvangsarbeidet og oppholdet i leiren, og hun beskriver det ubeskrivelige: slitet, pinslene, dødsangsten og dødslengselen slik at det virkelig river.
«Det er morgenappell. I øst får himmelen langsomt farge. Der brer det seg et knippe flammer, isflammer, og mørket som drukner skyggene våre, løser seg gradvis opp, og ut av disse skyggene formes ansikter. Alle ansiktene er fiolette og blygrå, og de blir tydeligere fiolette og blygrå etter som lyset på himmelen blir klarere, og nå kan vi skjelne hvem døden har rørt ved i natt, hvem den kommer til å hente i kveld. For døden avtegner seg i ansiktet, legger seg ubønnhørlig over det, og vi trenger ikke veksle blikk, for når vi ser på Suzanne Rose, forstår vi alle sammen at hun skal dø, når vi ser på Mounette, forstår vi at hun skal dø. Døden er preget inn i huden som strammer over kinnbeina, huden som strammer over øyehulene, huden som strammer over kjevene. Og vi vet at det ville være nytteløst å minne dem om hjemmet deres eller sønnen eller moren deres nå. Det er for sent. Vi kan ikke gjøre noe mer for dem.»
«De sto oppstilt på en jordvoll like ved porten.
Hun som dirigerte, hadde vært berømt i Wien. Alle kvinnene var dyktige musikere. De hadde gjennomgått en opptaksprøve, og blitt plukket ut blant mange andre. Takket være musikken hadde de fått en utsettelse.
For med den lyse årstiden trengtes et orkester. Det kan også ha hatt noe med den nye kommandanten å gjøre. Han var glad i musikk. Når han beordret musikerne til å spille for ham, sørget han for at de fikk utdelt et halvt brød ekstra. Og når de nyankomne kløv ned fra godsvognene og gikk i rekker til gasskammeret, likte han at det skjedde til rytmen av en munter marsj.»
søndag 23. november 2025
«En lykkeligere jul» av Caroline Säfstrand
Bonnier norsk forlag 2025
Valter, Joy, Katarina og Sanne møtes som deltakere på et terapeutisk skrivekurs ledet av Sam og kjæresten hans, Cecilia. Det vil si: Katarina og Sanne kjenner hverandre fra før.
Gjennom forelesninger, oppgaver og samtaler starter en bevisstgjøringsprosess som kanskje kan resultere i endring i livene deres, til det bedre.
Valter fikk plassen på kurset av en nabo som hadde dobbeltbooket seg, Sanne ble dratt med av Katarina, så det er egentlig bare Katarina og Joy som har meldt seg "helt frivillig". Men hvem vet, kanskje gruppa bare blir enda bedre av at litt motstand og kritisk sans er representert?
Denne feelgood-boka har handlingen lagt til tiden før jul, men den godt leses ellers i året også. Romanen er rørende og tankevekkende. Lever du det livet du helst vil leve? Er det noen grep som kan gjøres for å få det bedre? Kanskje du - som jeg - får lyst til å prøve noen av skriveøvelsene selv?
torsdag 20. november 2025
«Odysseen» av Birger Emanuelsen
Den mannlige hovedpersonen (bokas jeg) tar med faren sin til familiens hytte ytterst i havgapet, det begynner å bli ganske sent på høsten. Faren er dement, og det har - før faren ble for syk - blitt gjort avtaler dem imellom om at de skulle til hytta når faren begynte å bli skikkelig dårlig.
Her lever de et enkelt, men aktivt liv, veldig mye ute i frisk luft. Jeg-forteller tar faren med på turer ut i båt, for å bade eller fiske, de klatrer i fjell, går på mange gamle og kjente steder og stier.
Hva husker faren? Er alt han opplever nå, som å oppleve det på nytt? Hvor bra er dette for ham?
Mannens søster har ordnet med en privat helsetjeneste som kommer på besøk og ser til farens fysiske forfatning. Tilbakemeldingene han får fra helsetjenesten sammen med kritikk fra søstera får ham litt i tvil om det han gjør er rett. Men det må jo være riktig, for det er riktig å holde det man har lovet.
Mannen har med seg Homers Odysseen som han leser høyt fra for faren.
Engasjerende og rørende om forhold mellom far og sønn, om alderdom, sykdom og døden som venter.
onsdag 19. november 2025
«Og forresten heter jeg Leah : roman» av Elida Karo
Leah er resultatet av en one-night-stand mellom en polsk håndverker og ei norsk kvinne. Siden faren var gift og hadde barn fra før (i Polen), ble han kun sporadisk til stede i Leahs liv, og mora oppdro henne alene.
I romanen "rapporterer" Leah om alle liggene hun har hatt. Det er mye dårlig sex, mange dårlige følelser, inntak av angrepiller. Etter hvert innser Leah at det hun egentlig ønsker seg er en klem, men hennes erfaring er at det er så mye lettere å få pikk.
Formidlingsformen er direkte og humoristisk, og kanskje går det ikke så verst med Leah til slutt? Jeg synes du skal lese og finne det ut!
Romanen er forfatterens debut.
tirsdag 18. november 2025
«Du eneste : historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier : roman for ungdom» av Hilde Hagerup
Hilde Hagerup har i denne ungdomsromanen levd seg inn i historien til Gunvor Hofmo og Ruth Maier.
Ruth Maier vokste opp i Wien. Da krigen kom, flyktet hun til Norge. Gunvor vokste opp i Oslo. De to møttes i en arbeidstjeneste på Feiring gård ved Mjøsa, og de ble forelsket.
Dessverre skulle det vise seg at Ruth, som jøde, ikke var trygg i Norge heller. I november 1942 ble hun ført om bord i DS Donau og med den tatt ut av Norge sammen med andre jøder som var samlet sammen av det norske politiet. Båten la til kai i Stettin, så ble de transportert med tog til Auschwitz. Der ble Ruth, i likhet med mange andre kvinner og barn, gasset i hjel den dagen hun kom fram til leiren, 1. desember 1942.
Gunvor sto på kaia da Donau la fra land. Hun tok vare på Ruth Maiers dagbøker og brev. Hvor stor og smertefull sorg hun opplevde, er det neppe mulig å fatte. Gunvor glemte aldri sin ungdoms elskede.
Boka gir en leseopplevelse som er vond og fin på en gang. Også voksne må gjerne lese denne.
torsdag 13. november 2025
«Holocaust : en historie fortalt av ofrene» av Frode Helland
Frode Helland gir her en presentasjon av Holocaust slik den er blitt fortalt av vitner. Han starter med begynnelsen i Tyskland, da Hitler sikret seg all makt. Jødene mistet sine borgerrettigheter, ble frastjålet eiendom, ble samlet i ghettoer, siden deportert til konsentrasjonsleirer. Ved ankomst i leirene var det vanlig med seleksjon, der de arbeidsføre og sterke, gjerne menn, ble satt til slavearbeid, mens barn, kvinner og gamle ble gasset i hjel med det samme. Av de som levde i leirene var det noen som førte dagbok mens de satt fanget; de følte det maktpåliggende å få fortalt hva de opplevde. Kanskje representerte dette et slags oppdrag som bidro til å holde dem i live. Dagbøkene eller loggene var noe de måtte skjule, for nazistene ville slått hardt ned på "synderene" om de oppdaget at noen samlet informasjon om hva som foregikk. Da det gikk mot slutten av krigen, gjorde nazistene hva de kunne for å ødelegge arkiver og anlegg som kunne røpe hva som hadde foregått.
Som Helland er inne på finnes det veldig mye litteratur om Holocaust; det er vanskelig å få eller gi et helhetlig bilde av tekstene og vitnesbyrdene som foreligger. Helland gir her en ryddig oversikt over hovedtrekkene i Holocaust; man er ikke nødt til å ha lest noe om Holocaust fra før, for å ha utbytte av boka.
Selv har jeg lest ganske mye om Holocaust, men visste ikke at så mange ble drept med skyting, slik Helland forteller om i kapittel 4: Holocaust ved skyting, fra Ukraina 1941-1944.
tirsdag 11. november 2025
«I fjerde stadium» av Marie Lunde
Helle ble for en tid siden operert for kreft. På en kontroll får hun og ektemannen Peder beskjed om at kreften er tilbake og det er spredning. Hun tilbys en behandling som, hvis den virker, kan forlenge livet hennes "noen år", men kreften er uhelbredelig og hun kommer til å dø av den.
Hvordan kan man akseptere og ta inn over seg en slik beskjed? Hva slags liv klarer man å leve med vissheten om at det er i ferd med å ta slutt?
Helle og Peder har datteren Tuva på ti år; hvordan skal de snakke om sykdommen med henne? Hva med arbeidskolleger, venner og familie?
Romanen er vond å lese. Kreft, alvorlig sykdom og død er kanskje vår største skrekk, ikke noe vi ønsker å gå inn i for virkelig å tenke gjennom eller føle på. Men mange har vært nødt, og denne romanen kan gi oss et bilde av hvordan noe så vondt og vanskelig oppleves.
Romanen er forfatterens debut.
«Moltemyra» av Ulrika Lagerlöf
Aschehoug 2025
Västerbotten, Nord-Sverige 1930-tallet: Siv skulle gjerne utdannet seg til lærer, men i stedet for studier må hun ta seg arbeid utenfor hjemmet, siden faren - som pleier hogge tømmer hver vinter - har skadet seg og ikke kan stå på som før. Først har hun småjobber i bygda som hushjelp, men så ordner faren en jobb i tømmerskogen, som kokke for 10 mann med tilhold i ei tømmerkoie i nærheten av der de jobber i skogen. Siv skal bo sammen med dem; hun får en slags gardin foran køya, så hun har da litt privatliv. Hun har ikke så mye erfaring med å lage mat til så mange, men etter en bratt læringskurve får hun taket på det. Og hun trives faktisk. Flere av mennene hun treffer på i skogen har et godt øye til henne, men John - ungkar, gentleman og mange år eldre enn henne - passer på.
I 2022 treffer vi Eva som arbeider i et skogselskap i Uppsala. Hun må rykke ut til nettopp Västerbotten der det skal hogges skog, men der lokalbefolkningen, med støtte fra influensere fra mer sentrale strøk, protesterer og aksjonerer mot prosjektet. Eva er god på å håndtere media, og en stund ser det ut til at hun får roet gemyttene. Men med større kjennskap til flere fasetter av hva konflikten består i, endrer hun syn på saken og ønsker egentlig et annet utfall enn det firmaet ser for seg.
Historien veksler mellom Sivs historie på 1930-tallet, og Evas opplevelser i 2022. Disse to historiene henger sammen, noe som avdekkes etter hvert som vi leser.
Dette er en god og engasjerende historisk roman, smart komponert med oppbyggingen som avdekker bit for bit hvordan ting henger sammen. Konfliktene mellom skogeiere og reindriftssamer danner bakteppet, for det er enkeltskjebnene som bærer fortellingen. Liker du historiske romaner fra bygdemiljø, iblandet kjærlighet og intriger, så er dette roman for deg.
På baksida av boka står det at dette er den første i en serie kalt Tømmerfolk.
tirsdag 28. oktober 2025
«Snøfall over Paris» av Karolina Schützer
Gyldendal 2025
Vi møter igjen Sophia fra Under stjernene i Paris (2025). Hun solgte aldri baren Le Lulu hun arvet etter mormor, slik hun i utgangspunktet tenkte, men driver den videre i godt samarbeid med sine ansatte. Forholdet til Tristan blomstrer, alt er fryd og gammen. Men så oppdager Sophia at hun er med barn, og det var ikke planlagt. Tristan har egentlig gjort det ganske klart at han ikke kan se for seg å bli far. Sophia på sin side, kan gjerne tenke seg å bli mor, og alderen tatt i betraktning virker det fornuftig å la det stå til nå, i alle fall ikke ta abort denne gangen for så å gi det et forsøk senere. Men da må hun enten overbevise Tristan, eller så må hun bli alenemor!
Som om det ikke var nok med den uventede og - på sett og vis - uønskede graviditeten, dukker det opp en ukjent arving. Sønnen til Sophias grandtante, Alfie, som ble satt bort og vokste opp hos sine besteforeldre, dukker plutselig opp. Hans mor var den som i utgangspunktet eide baren. Han er meget bitter over mora som forlot ham, og sulten på et oppgjør med fortiden. Han tar gjerne bare over hele sulamitten og selger den til høystbydende. Men da har han ikke skjønt hva som bor i Sophia når hun har bestemt seg for noe...
Hyggelig feelgood, men også med en sterk historie om skjebnen til et såkalt uekte barn, og hans ulykkelige mor.
«Hvor er de voksne?» av Nina Lykke
Ida (snart 60), psykolog og tobarnsmor, har mistet mora si for ikke så veldig lenge siden. De hadde et litt vanskelig forhold, og Ida grubler fortsatt over hvorfor, og kjenner dårlig samvittighet fordi hun bare den siste tiden før dødsfallet var ordentlig til stede og god mot mora. Idas søster Line hadde også et strevsomt forhold til mora, så Ida har hele tiden kjent seg trygg på at det var mora sin feil; det var henne det var noe galt med. Men så, da sønnen Sigurd har blitt kjæreste med Silje, bryter han plutselig all kontakt med Ida og nekter å forklare hvorfor. Ida begynner å bli usikker - er det faktisk likevel henne det er noe galt med? Uten at hun skjønner det selv?
Dette at Sigurd har brutt med henne er noe hun strever sånn med å forstå, at det går ut over både humør og helse. Ektemannen Harald (hennes mann nummer to) går til slutt så lei av hvordan hun gnåler opp og i mente om Sigurd, at han forlater henne.
Det har gått noen år siden bruddet, og så: Like plutselig som Sigurd brøt med henne - vil han ha kontakt med henne igjen. Men vil hun virkelig vite hva han vil henne nå? Kan det være mulig å reparere mor-sønn-forholdet etter det vonde som har skjedd? Og vil hun noen gang få forklart hvorfor han kuttet henne ut i utgangspunktet?
Jeg ble veldig nysgjerrig på hva som gjorde at Sigurd ikke ville ha noe med mora si å gjøre; det ble så spennende at jeg måtte hele tiden lese videre.
Vi får også være med på noen av konsultasjonene Ida har med klienter, og gjennom det får forfatteren vist hvordan samfunnet på flere måter kan se ut for å være i full oppløsning. "Barn" på 35 år som bor i sokkelleiligheten i mors hus, som ikke betaler ei øre for det, som ikke engang bidrar med rengjøring av sin egen boflate. Hvordan har man havnet der? Og det er flere scener Lykke viser, og vi har vel observert litt av hvert selv som ligner - av folk som oppfører seg rett og slett uoppdragent i offentlige rom - og ingen irettesetter dem. Fordi vi er konfliktsky? Lamslåtte av sjokk? Fordi vi ikke tror det vi ser, kanskje?
Jeg synes dette er en underholdende, engasjerende og lærerik roman.
«Gustav» av Marte Magnusdotter Solem
Frida og Jakob er foreldre til Gustav, men også til Anna (storesøster) og Even (lillebror). Idet vi blir kjent med dem, står skolens sommerferie for døra, og vi blir vitne til Gustav som så veldig gjerne vil være med Lukas hjem, eller kan kanskje Lukas bli med ham?!
Men Lukas' foreldre har andre planer, så det går ikke. Frida har en følelse av at det de sier er en hvit løgn, at de bare ikke vil ha Gustav der. For Gustav kan jo være litt mye noen ganger, det er hun den første til å innse. Men hun vil så fryktelig gjerne at Gustav skal ha venner han kan leke med; han er jo stort sett en veldig fantasifull og gøyal gutt å være med.
Denne sommeren flytter det inn en familie i naboleiligheten, som har en gutt på Gustavs alder, Isak. Og så fin sommeren blir! Gustav og Isak leker masse, flyr inn og ut hos hverandre og alt er som i en drøm. Isak er attpåtil med da de reiser på besøk til Gustavs morfar i Ringsaker.
Men så kommer høsten og skolestart. Da Isak møter de andre guttene i klassen, viser det seg at Gustav igjen kommer til kort. Det er fryktelig for Frida å være vitne til hvordan han ekskluderes og skyves ut.
Gustav uttrykker de vanskelige følelsene gjennom utagerende oppførsel, og alt blir bare verre. Lærerne ser også ut til å tenke på Gustav som trøbbel og tar parti for de andre guttene. Er det noe Frida og Jakob kan gjøre for å snu dette?
Dette er veldig sår lesning, engasjerende og interessant. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i hvordan det føles som foreldre å se barna slite sosialt; hva kan man gjøre for å hjelpe dem?
onsdag 22. oktober 2025
«Terrarium : psykologisk thriller» av Tobias Strøm-Blakstad
Fredrik skal flytte sammen med Maribel. De har nylig truffet hverandre, men er sikre på at det er den store kjærligheten, så her er det ikke noe å vente med. Samme dag som Maribel har flyttet inn med det lille flyttelasset sitt, skjer det noe forferdelig. Fredrik våkner om natta av at han er alene i senga, da han kommer i stua står vinduet på vidt gap, nede på gata ligger Maribel død.
Politiet konkluderer med selvmord, og Fredrik forsøker å leve videre med den store sorgen. Han flytter hjem til foreldrene, men etter ett år klarer mor å puffe ham ut av reiret igjen. Han flytter nå inn i et kollektiv sammen med to andre jevnaldrende gutter/menn. Den ene kjenner han fra skoletida. I utgangspunktet har Fredrik tenkt at dette bare er midlertidig, men etter hvert finner han seg til rette.
Fredrik er så heldig at han har Thomas, en veldig trofast venn fra skoletida som han kan prate med om det meste. Thomas jobber og bor i Sverige, men de har jevnlig kontakt på telefon eller ved at de gamer sammen. Det er Thomas som ved en anledning ymter frampå at Maribels selvmord kanskje likevel ikke var et selvmord? Tenk om det var mord?! Denne nye tanken gir ikke Fredrik fred, og han starter å grave for å prøve å finne ut om det faktisk kunne være noen som var ute etter å skade Maribel.
Dette er en velskrevet roman, der uhyggen ligger og ulmer for så å dukke opp til overflaten nå og da. Det er sekvenser med rengjøring og annet prosaisk, men det kjennes bare bra i komposisjonen at det er rolige passasjer, før det plutselig bærer i vei med skumle og mystiske hendelser.
Er du ung og fantaserer om hvor fint det ville vært å bo i kollektiv? Kanskje ikke etter å ha lest denne romanen...
Terrarium er forfatterens debut, og det er meget bra utført. Det blir spennende å følge med på hva mer som kan komme fra den kanten i framtida.
«Dødsverk» av Kjersti Anfinnsen
Vi møter igjen Birgitte fra De siste kjærtegn (2019) og Øyeblikk for evigheten (2021). Livet går mot slutten, hun bor på privat sykehjem der hun har betalt for enerom. Hun er blind og veldig svak, er med andre ord fullstendig pleietrengende. Et lite bluss av indre liv finnes der fortsatt, og hun får noen ganger besøk, noen fysiske og ekte, mens andre forekommer i fantasien.
Dette er dystert og mørkt, bare noen få glimt av humor. Romanen er kort - 105 sider - og er bygd av små kapitler eller episoder. Selv om den kan være fort lest, er den ikke nødvendigvis fort fordøyd.
Som bilde på et gammelt og sykt menneskes siste dager, tror jeg det er troverdig i all sin tristhet. Livet er snevret inn til små bevisste glimt, og ønsket om å få slippe ut av den visne kroppen er snart den klareste tanken.
torsdag 16. oktober 2025
«Moderat sikt» av Brit Bildøen
Det er gått om lag eit år sidan familien - slik det er fortalt i romanen Gult farevarsel (2023) - var på Innsetra for å feire gullbryllupet til foreldra. Det var yngste dottera Dorte som sto for opplegget den gongen, eit opphald ho har angra bittert på sidan. Anette og mannen mista hunden sin den gongen, og Anette hevna seg på ein måte som var ulovleg og livsfarleg.
Ved å forklare seg falskt til politiet slapp ho straff, men skuldkjensla og dei vonde minna plagar henne stadig; det går verkeleg ut over livskvaliteten til heile familien.
Karl - tvilling med Dorte - har starta rovdyrsafari-bedrift, med utgangspunkt i nettopp Innsetra. Då Karl blir meldt sakna, er det kort veg til å mistenke at lokale folk som hatar villdyrelskarar, kan stå bak.
Romanen skiftar mellom eit no og eit då, mellom Karl og dei som leitar etter han, og til det som skjedde i forkant av at Karl vart borte. Me skjønar fort at noko fælt har hendt, men må lesa det meste av boka før me har heile biletet.
Romanen er ingen spenningsroman, men har elementer i seg som kunne passe i ein krim/spenningsroman. Eg vart ikkje like imponert av årets bok som eg vart av Gult farevarsel, utan at eg heilt skjønar kvifor. Tempoet og oppbygginga er kanskje litt traust, personane litt eindimensjonale, og handlinga kanskje litt usannsynleg?
«Doggerland» av Agnes Ravatn
Familien Høst, som står bak det anerkjente forlaget Høst, skal samlast på ei øy. Myrna - mater familias - fyller 70, så då sonen Filip og svigerdottera Edda stiller opp på kaia for å bli frakta til øya, trur dei at dei skal i 70-års-feiring. Det same trur dottera Henny, som har med kjærasten Alvar; det er fyrste gong familien helsar på han. Edda og Filip har tatt Matias ut av skulen, for barnebarnet må jo vera med når det er bursdag, tenkjer dei. Men Myrna lurer på kvifor gutungen er der, han skulle då ha vore på skulen? Myrna har nemleg planar om noko heilt anna enn ein triveleg bursdagsfeiring. Det skal haldast strategisamling! For Myrna tenkjer å pensjonera seg, så kven skal overta ansvaret for drifta, og kva veg skal forlaget velje for framtida?
Både Filip og Henny er klare for å ta over styringa. Filip er litterært interessert og meiner forlaget skal halde fram med kvalitetslitteratur; drive på stort sett som dei har gjort i alle år. Medan Henny er økonomen i familien, og ser at forlaget må endra seg og stake ut ein annan kurs om det skal overleve.
Edda har halde noko hemmeleg sidan ho vart ein del av familien, og no har ho fått eit manus i hende som får henne til å forstå at hemmelegheita kan vera i ferd med å bli avslørt. Ho kjenner seg skvist mellom Henny og Filip. Ho vil sjølvsagt støtte ektemannen i eitt og alt, men om det er som ho mistenker, at Henny veit noko om Edda som helst ikkje skal koma fram, kva gjer ho då?
Eit kammerspel bygd rundt intriger og maktkamp der både fine og ufine middel blir teke i bruk. Dette er både underhaldande og spennande, og særleg interessant er romanen for dei som er interessert i litteratur og forlagsverksemd.
tirsdag 14. oktober 2025
«Kjøtt» av David Szalay
István vokser opp i Ungarn. Da han er 15 år flytter han og mora til en ny by, der de skal bo i en leilighet i ei blokk. István får snart i oppdrag av ei gift nabokone å være med henne i butikken og handle, og selv om han i utgangspunktet er negativ til jobben og kvinna, får hun ham interessert i seg og det hun kan by på. Det går ikke veldig lang tid før de to har et hemmelig forhold. Han har ikke faktisk villet noe av dette, men kroppen og følelsene kjører på en måte sitt eget løp når kvinna byr seg fram.
Vi følger István videre i livet, og det kan synes som at ting fortsetter å skje med ham, mer enn han har ønsker og vilje, eller kan styre hva som skjer ham. Lenge ser det ut til at dette kan være en suksessoppskrift; han gjør karriere og framstår som en vellykket og rik mann. Men kan hellet vare?
Boka er interessant og engasjerende. En følelse av at her kan hva som helt skje, driver deg spent videre i lesingen. Dialogene er preget av småord og gjentakelser; det gjør dem troverdige og interessante, slik mye blir liggende mellom linjene/i det usagte.
fredag 10. oktober 2025
«Kismat» av Abid Raja og Torkil Damhaug
Advokaten Aurang Zeb Khan er - etter hva ryktene sier - aktuell for en ministerpost. Ryktene vil ha det til at han kan bli den nye næringsministeren, da denne posten er ledig etter at den forrige ministeren klønet det til og måtte gå av. Men faktum er at statsministeren har planlagt å omrokere i staben, så det er justisministerposten som er tiltenkt Aurang. (Uttales "Årang"). Det er bare enda litt grundig research som gjenstår, så man kan være helt sikre på at Aurang ikke har antydning til grums i fortiden sin. Det vil si: Grums utover det han selv har lagt på bordet. For ungdomstiden var dessverre ikke helt plettfri; han var havnet i et utsatt ungdomsmiljø, med rus og kriminalitet. Ja, han kunne fort ha blitt fanget i en kriminell løpebane, om tilfeldighetene hadde villet det annerledes.
En gravejournalist kontakter Aurang med hensikt å lage et portrett til avisa, noe Aurang stiller villig opp på. Men da denne journalisten sporer opp en tidligere venn av Aurang, begynner Aurang å frykte at noe likevel kan komme fram, som han for all del vil holde skjult...
Romanen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til Aurangs oppvekst og ungdomstid. Vi får for eksempel bli med til Pakistan der Aurang må gå på koranskole.
Det er nærliggende å tenke at Abid Raja har brukt av egne opplevelser og erfaringer for å fortelle Aurangs historie. Romanen gir troverdige innblikk i en for mange fremmed kultur, og en alt annet enn enkel oppvekst. Som underholdning fungerer boka også godt, selv om jeg synes avslutningen var litt halvveis.
Forfatterne bruker et effektivt språk med ufullstendige setninger, krydret med slang og pakistanske uttrykk. Men med ordliste bakerst i boka, får du med deg hva alt betyr.
søndag 5. oktober 2025
«Kukene = Kukane» av Erlend Loe
Etter en tøff dag på jobb har Tander syklet hjem på skummelt føre (underkjølt regn). Da gjør det godt med en varm dusj, og etterpå skal det smake godt med fiskegrateng til middag sammen med familien. Men hva skjer? Kuken til Tander ramler av og lander med et klask i badegolvet! Denne høyst uvanlige og ubehagelige hendelsen er starten på en stor livsendring for Tander. For er det hjelp å få fra helsevesenet, kan dette repareres? Og hvordan ser familien og - kanskje spesielt - kona på en mann uten kuk? Hvordan ser samfunnet på en mann uten kuk? Det er ikke gitt at Tander skal føle seg like hel og viktig som før, verken for kona, arbeidsgiver eller samfunnet. Men kanskje er det håp?
Det må du lese selv for å finne ut.
Underfundig, humoristisk, tankevekkende. Og veldig Erlend Loesk!
Du kan velge om du vil lese romanen på bokmål eller nynorsk.
Etter ein tøff dag på jobb har Tander sykla heim på skummelt føre (underkjølt regn). Då gjer det godt med ein varm dusj, og etterpå skal det smake med fiskegrateng til middag i lag med familien. Men kva skjer? Kuken til Tander ramlar av og landar med eit klask i badegolvet! Denne høgst uvanlege og ubehagelege hendinga er starten på ei stor livsendring for Tander. For er det hjelp å få frå helsevesenet, kan dette reparerast? Og korleis ser familien og - kanskje spesielt - kona på ein mann utan kuk? Korleis ser samfunnet på ein mann utan kuk? Det er ikkje gitt at Tander skal kjenne seg like heil og viktig som før, korkje for kona, arbeidsgjevar eller samfunnet. Men kanskje er det håp?
Det må du lesa sjølv for å finne ut.
Underfundig, humoristisk og tankevekkande. Og veldig Erlend Loesk!
Du kan velja om du vil lesa romanen på bokmål eller nynorsk.
onsdag 17. september 2025
«Nei, dette husker vi» av Lars Elling
Vi møter igjen Filip (eller Flip, som han også kalles), fra Fyrstene av Finntjern (2022). Da vi ble kjent med ham i forrige bok, gikk han siste året på videregående, mens vi i årets bok får bli kjent med ham som liten gutt og fram til voksen mann, gjennom ulike episoder. Ja, jeg opplevde romanen som noe episodisk; på en måte kan boka nesten leses som en samling noveller der novellene har berøringspunkter med hverandre. Men romaner kan bygges på mange måter har jeg nå erfart, og dette er aldeles ikke en dårlig måte å gjøre det på.
Elling gir oss mulighet til å sanse de ulike scenene han tar oss med inn i. Det er interessante karakterer, spennende, til dels veldig dramatisk handling, gode og iblant humoristiske beskrivelser, i tillegg til at boka oppleves melankolsk, slik den representerer tilbakeblikk på en tid som er forbi. Av og til tok jeg meg i å tenke at her skriver Elling på en måte som kan minne om Lars Saabye Christensen - nye, kreative måter å sette sammen ord eller setninger, og slik han kan bearbeide emnet sitt fra flere sider, beskrive på en måte uttømmende slik at du kan se alt veldig tydelig for deg.
Noen sitater fra boka, sidetallet vet jeg ikke, siden jeg leste som e-bok:
«Ei kråke lander tungt i toppen på den ene, skriker hest og får straks selskap av flere. Treet fylles opp av svart og grått. Greinene bøyer seg, ospen må krumme ryggen. Da det skrikes fra et sted langt inne i skogen, flyr gravfølget videre.»
«... iskaldt, brunt vann presses opp mellom tær som ikke har sett sol siden det ringte inn i fjor høst.»
«Ute i vannet går det til slutt helt i ball for Henriksen. Han får krampe i foten der han trår, og må skjære grimaser av smerte. Istedenfor å stramme maskestroppen presterer han å slakke den. Vemund og Myrvold hjelper ham på land. En seig rot eller kvist hekter seg inn i snora på shortsen og trekke den delvis av ham. Han har to smilehull nederst på korsryggen og røde runetegn etter strikken.»
«Solas intense fjernlys blender ham fra sitt lave midtsommerleie, som allikevel er en hel håndsbredd over silhuetten av de vindprylte furuene i vest.»
«Folk skifter ansikt flere ganger i livet. Anettes egen far gjennomgikk en fullstendig transformasjon da han rundet førti. Hun kunne sitte og kikke i morens gamle fotoalbum og bla fra den ene siden til den neste; pappa før, og så pappa etter. Etteransiktet hadde over natta vokst tvers gjennom det forrige. Det må ha ligget fiks ferdig, rett under huden, som tolvårsjeksler under melketenner.»
«Under taket hang eldgamle lengdeløpsskøyter etter skjærene. Over dem igjen hvilte et helt bjelkelag med utrangerte treski. Filip håpet bare at pappa ikke så opp: Du skulle ikke hatt nye ski da, Flip? Hva med det lekre paret i eik og smijern - pent brukt av Magnus Lagabøte?»
«Fagforstyrrelsen : en (u)pedagogisk håndbok» av Marius Henriksen
Følger du med på tegneseriestripa Storefri i avisa? Hvis ikke, vil jeg virkelig anbefale den! Jeg leser den i Aftenposten, synes den er artig og underholdende. Forfatteren har også gitt ut noen samlinger i bokform, og av året har du Fagforstyrrelsen.
Jeg vil påstå det er til å kjenne seg igjen i scenene som utspiller seg, selv om det er lenge siden jeg gikk på ungdomsskolen. Både elever og lærere blir tatt på kornet.
Hvis du mener det er for fjernt (du har fortrengt alt), kanskje du kjenner noen ungdommer eller ungdomsskolelærere, så kan du jo også tenke på dem mens du leser. 😄
tirsdag 9. september 2025
«Pent porselen» av Randi Fuglehaug
Iselins liv er eit evig kjas og mas, med (utakknemlege) barn og mann som skal følgjast opp. Iselin kjenner at ho rett og slett er meir irritert over enn glad i ektemannen, men ikkje pokker om ho skal forlate han. Ho har sverga at det som mora gjorde mot faren skal aldri ho gjera sjølv!
I tillegg til ein travel kvardag, er det og mykje styr med dugnader som kjem i kjølvatnet av ungane sine fritidsaktiviteter, og i romanen får vi vera med Iselin på årets store loppemarknad-dugnad.
Sarah, som arbeider som ambulansesjåfør, oppdagar at ho er gravid, og så langt komen at det er for seint å ta abort. Ho var jo bevisst at ho kasta opp eit par gonger og kanskje skulle sikra seg ekstra om p-pilla ikkje virka, og ho hadde jo kjent at det var noko med kroppen ei stund, men ho nektar for at ho har hatt ein baktanke med ikkje å sjekke dette tidlegare. At kjærasten har sagt tydeleg ifrå heilt frå starten at han ikkje er interessert i å få ungar, det er kan hende eit problem, men det kan løysast. Det MÅ løysast, for ho held ikkje ut om kjærasten forlet henne!
Berit er i sorg, djup sorg. I godt vaksen alder møtte ho Unni og dei flytta saman og hadde det heilt utruleg bra. Men så døydde Unni brått, og Berit sto lamslått attende. Ho har det så vondt. Å gå på loppemarked å kjøpe stadig fleire servise som ho ikkje treng, hjelp litt. For Unni var så glad i porselen. Når Berit handlar meir porselen, tenkjer ho på Unni og driv med noko ho tykte så godt om. Men då vaskehjelpa nektar å setje sin fot (eller mopp) innanfor døra hennar att, fordi det flyt over av serviser i heile leiligheita, byrjar Berit å forstå at ho kan trenge hjelp.
Historiene til Berit, Sarah og Iselin blir etter kvart vevde saman, på ein måte som overraska meg. Den humoristiske tona som lulla meg inn i ei trygg kjensle om at dette var triveleg underhaldning eg kunne slappe heilt av med, lurte meg til ikkje å sjå føre meg den vendinga romanen tok; for her får me etter kvart doser av stort alvor, vanskelege kjensler og tuklete liv. Eg likar å bli overraska, så for meg var dette ei verkeleg god bok.
To sitat frå eit av Iselin sine kapittel, eg har ikkje sidetalet, sidan eg leste ebok:
«... og i same augeblikk høyrer Iselin lyden av raske steg ned trappa.
- Lilly, vil du slutte i korpset? spør ho.
- Hei til deg også, seier dottera. - Eh, nei? Eg skal ikkje slutte i korpset.
Generasjon anti-ironi og lettkrenk er no nede på kjøkkenet og blir ståande midt på golvet med armane i kors.»
------------------------------------
«Iselin sukkar stille og set steikepanna på plata. Døra smekkar igjen. Så høyrer ho Martin kremte. Ho snur seg.
- Høyr, seier han.
- Kva då?
- Lyden.
- Av kva då?
- Stille. Vi er heilt åleine.
- Å ja.
Hadde berre ikkje han vore heller, tenker ho...»
lørdag 6. september 2025
«På ein skala frå ein til ti» av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Miriam og tvillingsøster Malin er så like av utsjånad at det kan vera vanskeleg å skille dei frå kvarandre. Men så snart Miriam reiser seg og byrjar å gå, ser ein at det er ein sørgeleg forskjell; det feilar foten hennar noko. Då Miriam var liten, fekk ho kokvarmt vatn over foten, så den ser ikkje bra ut, og den er ikkje særleg brukbar heller, den er veik og ho er plaga med smerter.
Jentene skal snart byrje på vidaregåande, men Miriam er budd på at skulestart blir noko seinare for henne, sidan legane planlegg ein operasjon for å fikse foten.
Då Miriam og mora kjem til sjukehuset og møter spesialistane som skal operera, får ho sjokk. Dei har nemleg funne ut at å reparere foten vil vera eit dårleg val, eit sjansespel; det beste resultatet vil dei få ved å amputera, og så ordne med ei tilpassa protese.
Miriam kjenner på mange vonde kjensler ved å vera annleis på ein så negativ måte; ved å ha ein kropp som ikkje er korkje fin eller verkar som han skal. Den trivelege guten ho har møtt - Torjus - kjem han til å ville ha henne når han får vite korleis det er fatt, med amputasjon og alt!?
Denne ungdomsboka set kjensler og tankar i sving. Det er diverre slik at livet kan gi ein nokre kampar ein berre må ta, sjølv om ein helst vil sleppe. Nokre situasjonar må ein berre stå i og prøve å gjere det beste ut av. Det er tøft, vondt og trist, men boka får og fram at det uansett framleis ER mykje å glede seg over i livet.
søndag 31. august 2025
«Mitt neste liv : psykologisk thriller» av Ruth Lillegraven
Vi møter igjen Clara Lofthus fra Alt er mitt (2018) og Av mitt blod (2021). Hun har de siste årene bodd i Nairobi med sønnene og Alex. Alex steller hjemme og passer på at tvillingguttene han er stefar til, kommer seg opp om morgenen og rekker skolen, mens Clara arbeider som rektor på en barneskole. Da skolen har besøk av en norsk minister, utsettes den for et terrorangrep. Claras heltemodige innsats gjør at mange av barna blir reddet fra blodbadet. Etter dette vender Clara tilbake til Norge. Meningen er i utgangspunktet å returnere til Nairobi, men ting skjer som gjør at hun endrer mening. Hun takker ja til å stille i fredagskongen Erik Heiers talkshow, og snart etter får hun et jobbtilbud hun ikke kan avslå. Men kanskje var det ikke så lurt å stikke seg fram på denne måten? Så dukker det opp et gammelt lik i et nedlagt fabrikklokale, og flere som kjenner Clara fra tiden før Nairobi begynner å snakke. Fortiden er snart i ferd med å innhente Clara...
Velskrevet og spenningsdrevet, og med denne tredje boka ser det ut til at historien om Clara er avsluttet.
«Innbytterpuls» av Sverre Henmo
Dennis er god i fotball. Faktisk er han vel den beste på laget. Så kommer det tilflyttende ei ny jente - Salma - som begynner i Dennis sin klasse, og som bor i samme blokk som ham. Det viser seg at hun også er veldig god til å spille fotball; hun er på samme høye nivå som Dennis og blir snart med på samme fotballag som ham. Dennis vet ikke om han liker eller misliker henne mest - han synes hun er pen og er temmelig nysgjerrig på henne, men det er ikke bare greit å miste posisjonen som bestemann på laget.
Lettlest og underholdende for gutter og jenter som liker å lese om fotball og skolehverdag.
onsdag 27. august 2025
«Oskar og eg : alle tinga vi har» av Maria Parr
Ida frå Oskar og eg : alle plassene vi er (2023) fortel vidare frå livet sitt med lillebror Oskar. Det er artige hendingar, gøyale replikkar, fart og hu og hei - ja, rett og slett mykje som skjer rundt desse to. Særleg Oskar er ein person som skapar drama og moro.
Begge bøkene om Ida og Oskar er koselege, underhaldande, men og tankevekkande om alvorlege ting, som dette å vera uroleg for helsa til besteforeldra, og sørge etter tapet av onkel. Det er ei stund sidan onkel døydde, men sorgen og saknet er framleis der.
Og skildringa av søskenkjærleiken er rørande.
Boka egnar seg veldig godt til høgtlesing - dette er forteljingar som både små og store kan kose seg med.
torsdag 21. august 2025
«Så gjør vi så» av Helge Flatland
Vi blir kjent med noen mennesker som har felles forankring i korpset Skien Uavhengige Musikkorps (SUM).
De viktigste er: Anton, som nylig er blitt skilt fra Anette. Om han skal få delt omsorg for tvillingene Aksel og Albert, må han gå til terapeut for å lære sinnemestring. Anette, Aksel og Albert er med i korpset, mens Anton må stille på dugnad slik korpsforeldre gjerne må.
Ebba er Antons eks-svigermor. Hun er dirigent for SUM. Hun er innbarket feminist, men på hjemmebane er det visst ikke stort hun skal ha sagt. Døtrene og mannen Bernhard tar henne og hennes nitide arbeid for å holde familien samlet, som en selvfølge, og ingen av dem behandler henne særlig kjærlig. Spesielt ikke Bernhard.
Birgitte er medlem i korpset og stiller alltid opp på dugnader og turer. Hun har alltid vært den pene jenta, den guttene hang etter og prøvde seg på. Men nå er overgangsalderen her, hun og ektemannen Richard har mistet den gjensidige tiltrekningen, det føles sårt og tungt at kroppen forandrer seg, forfaller. Tankene og følelsene forandrer seg også. Hvordan skal livet bli, når skjønnheten er falmet og mennene ikke ser henne lenger? Så oppdager hun Anton, og livet fortoner seg plutselig lyst og verdt å leve.
Romanen kunne kanskje hatt et litt mindre omfangsrikt persongalleri; det tok litt tid å bli kjent med alle og få klarhet i forbindelseslinjene mellom dem. Men Flatland har en plan med disse personlighetene hun vil beskrive, disse samhandlingene og situasjonene hun vil ta oss inn i. Og det er godt skrevet, det berører og engasjerer, og det har en humoristisk snert.
Sitat side 65: «På jordas overflate foregår det i dette øyeblikk millioner av lignende samtaler mellom mødre og deres barn, med tilsynelatende nøytrale spørsmål og svar. Tenk på alt som ligger under og dirrer, tenk på den samla sprengkrafta i verdens undertrykte følelser.»
Side 66: «... men det er som nevnt utrolig hvor mye som kan snakkes om uten at man snakker om det.»
Side 140: «Først når jeg selv ble mor ... , er en setningsåpning både Anette og Kristin ynder å bruke i Ebbas påhør så ofte som overhodet mulig. Fortsettelsene varierer i det uendelige, om alt de nå har forstått, det omfatter alt fra oppdragelse til karriere, men ingen av åpenbaringene deres går i Ebbas favør. Ingen av dem har fått større respekt for noe av det Ebba mener at hun har lagt ned av innsats, tvert imot, det er en måte å påpeke alle områdene hun har svikta på.»
Side 150: «Bernhard har utholdenheten til en krokodille. Han kan ligge helt stille i vannskorpa i en liten evighet mens han venter på en passende anledning til å glefse.»
tirsdag 19. august 2025
«Kjærlighetens idioter» av Emma Hamberg
Kagge forlag 2025
Gertrud er pensjonert fra jobben som bibliotekar. Det er godt hun er pensjonist nå, for biblioteket er blitt for mye av en møteplass, med masse aktivitet og ståk. Gertrud synes det var bedre før, da bibliotekene var stille plasser hvor man viet seg til litteraturstudier omgitt av store boksamlinger. Gertrud er ikke så glad i mennesker; hun har det deilig i ensomhet bare med sin Alice (oppkalt etter Alice B. Toklas) - et gammelt kastanjetre som står på eiendommen.
I Lilla Bävan, der Gertrud bor, bor også Simona. Hun har orden på livet sitt, takket være at hun er så flink til å skrive lister over alt hun skal huske på og alt hun for all del må fortrenge. Hun bor med sønnen Albin; faren hans stakk for mange år siden og har barn med ei ny dame. Det var så vondt å bli forlatt at det tilgir hun aldri. Dessverre kan dette agget ha gått ut over samværet mellom Albin og faren, men det må jo være lov å forsvare seg mot smerten det er å måtte ha noe som helst med en slik sviker å gjøre?
Kastanjetreet Alice forsvinner brått og uforklarlig, noe som blir starten på framveksten av nye bekjentskaper og vennskap, som man i utgangspunktet neppe kunne tenkt seg var en mulighet.
Dette er midt i blinken for den som er interessert i litteratur og lesing, og som kan like en god kjærlighetshistorie. Lettlest og underholdende, men med mye man kan grunne over om følelser og mellommenneskelige forhold. Mange bøker og forfattere blir omtalt, så kanskje får du inspirasjon til å lese noe som er nytt for deg?
søndag 17. august 2025
«Enhver rimelig tvil : psykologisk spenningsroman» av Kristin Juliussen
Birgit (61) er en pålitelig og godt likt tannlege. Men da vi blir kjent med henne skal hun i retten, anklaget for å ha tatt livet av sin egen sønn, Kristian - en profilert eiendomsmegler. Henriette er Birgits forsvarer; de ble kjent i lunsjpausene på jobben fordi de har felles kantine. Henriette har aldri hatt en drapssak tidligere, men Birgit valgte å hyre henne likevel. Underveis i rettsforhandlingen blir hun noe usikker på hvor lurt dette var.
Det er Birgit selv som forteller, vi får være til stede i rettssalen og følge rettssaken. Handlingen herfra er flettet sammen med tilbakeblikk til hva som faktisk skjedde den kvelden Birgit var bedt på middag til Kristian, men som endte med at Kristian lå død nedenfor trappa opp til andre etasje.
Løsningen på gåten rundt hva som skjedde med Kristian får vi ikke før vi leser de siste sidene i boka, så her holdes spenningen oppe helt til slutt. Jeg liker handling fra rettssalen, og syntes dette var både spennende og underholdende.
mandag 11. august 2025
«Jævla hetero» av Kim Torrejas
Tenk deg at du lever i et samfunn der det er mest vanlig å være homofil, og der det å være hetero nærmest er ulovlig, i alle fall veldig mislikt, og noe du helst vil holde skjult om det gjelder deg. Slik er det i Vrangvik, der Ask bor. Han har to mødre, og de er veldig tydelige på hva de synes om heterofile. Fysjom, for noe svineri! Da de får et heterofilt par som naboer, stiger hetero-skrekken deres til et nytt nivå. For Ask blir det temmelig vanskelig, for han har en stund mistenkt at han foretrekker jentekjæreste framfor guttekjæreste.
Ideen til boka er god. Satt helt på hodet, forstår man hvor tåpelig det er å frykte homofili, eller hva det nå er som gjør at folk ikke aksepterer homofile og et fargerikt fellesskap.
Historien er fortalt med snert og humor, samtidig setter det tankene i sving rundt dette med hva er normalt, og hvorfor er det så himla viktig å være normal/som alle andre (eller de fleste andre)? Hva gjør det med mennesker å måtte undertrykke eller fortie viktige sider ved seg selv?
«Jonas Eide går på vannet» av Birgitte Rustad Wegener
Jonas går siste året på ungdomsskolen, så han vet godt at han nå snart må finne ut hva han skal videre i livet. Men mor og studierådgiveren på skolen virker egentlig mer stressa enn han er selv.
Sofie i klassen er tydelig interessert i Jonas, og hun er jo ei drømmedame, så da blir de sammen, da. Men egentlig synes han den nye jenta, Jessica, er mer interessant og spennende. På grunn av at han er så nysgjerrig på Jessica, blir han med i en kristen klubb som hun er med i, og der blir han med i teatergruppa.
Klassen er også på klassetur til Bergen, og der skjer det greier som gjør at det blir slutt mellom ham og Sofie, men det er ikke automatisk slik at Jessica er klar til å steppe inn som kjæreste, skal det vise seg.
Det er Jonas selv som forteller, og det er lett, humoristisk og veldig underholdende. Men også tankevekkende!
Forfatteren har skrevet mye for TV. "Unge lovende" og "Helt perfekt" er to av flere serier hun har vært med å jobbe med. Hun har tatt forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt, og Jonas Eide går på vannet er hennes bokdebut.
torsdag 31. juli 2025
«Sør i Norrland ventes regn» av Cecilia Klang
Utgitt av Aschehoug 2025
Susanne har bodd i Forshammar i Norrland hele sitt liv. Som 19-åring flyttet hun sammen med den ti år eldre ingeniøren Lars som nettopp var begynt på verket. Siden har hun stort sett vært hjemmefrue uten inntektsgivende arbeid, stelt i huset, disket opp for Lars og de to sønnene. Men nå er Susanne i 50-årene, sønnene er voksne og lever selvstendige liv og trenger ikke hennes oppfølging lenger. Og samboeren Lars virker å ta henne for gitt; sørgelig nok innser Susanne at det finnes så godt som ingen tiltrekning mellom dem lenger.
Så dør Susannes mor. Hun var gammel, men det føltes likevel brått og uventet. Søsteren Tove kan ikke komme ifra den viktige jobben sin som lege, så Susanne må ordne alt, med begravelsen og tømming av den leide leiligheten. Og hva skal hun gjøre med den lille sommerhytta mora eide, som står for nedfalls ved et idyllisk vann? Lotta på butikken sier at hun gjerne kjøper hytta, men Susanne føler av en eller annen grunn behov for å betenkningstid.
Da Lars bestemmer seg for å gå av med pensjon og overrasker Susanne med at han har kjøpt nytt hus til dem i Halmstad, stedet han kommer fra, er Susanne glad for at hytta finnes. For hun har slett ikke lyst til å flytte fra Forshammar, og bor på hytta over sommeren mens hun finner ut av hva hun nå skal gjøre med livet sitt.
Dette er engasjerende og underholdende feelgood, som også tar opp alvorlige tema på en troverdig måte. Noen av bipersonene i romanen kjenner jeg igjen fra Kan inneholde spor av Tommy Roos (2024). For forrige bok har jeg notert at den er første i en serie kalt Forshammar, så da er nok årets bok nummer to i serien. Men disse bøkene kan du fint lese uavhengig av hverandre!
«Galehus ved verdens ende : Belgicas reise inn i den mørke antarktiske natten» av Julian Sancton
Aschehoug 2025
Nederlenderen Adrien de Gerlache ledet ekspedisjonen som i 1897 dro mot Antarktis med skipet Belgica, i ettertiden kjent som Belgica-ekspedisjonen. Under forsøket på å komme så nær som mulig et utgangspunkt for å gå inn til sydpolspunktet, frøs Belgica inn i isen, og mannskapet måtte overvintre om bord på skipet.
Blant mannskapet var den unge Roald Amundsen. Han var ivrig etter å lære, siden han hadde ønsker om selv å lede ekspedisjoner senere. Med var også den amerikanske legen Frederic Cook; en annen mann med ambisjoner, kløkt og oppfinnsomhet som gjorde seg bemerket.
Jeg hadde bare overfladisk kjennskap til denne ekspedisjonen før jeg leste boka, og siden jeg har stor interesse for polarhistorie, er denne boka midt i blinken.
Det kan synes som De Gerlaches ambisjoner om heltedåd overgikk hans evner til å planlegge, lede og gjennomføre. Slik forfatteren av boka framstiller det, var det De Gerlaches noe uoverveide valg å kjøre skuta inn i isen i stedet for å snu og berge den klar, et valg som ikke var delt eller diskutert med nestkommanderende eller de andre i besetningen.
Mannskapet ble utover vinteren syke med skjørbuk, siden lime-juicen de hadde med som c-vitaminkilde viste seg ikke å være bra nok. De hadde tilgang til ferskt kjøtt av pingviner og sel, men syntes det smakte vondt, spesielt pingvinkjøttet. Først da Cook nærmest beordret dem ("legens ordre") å ta til seg kjøttet som medisin, spiste de av det og frisknet til. Bare De Gerlache nektet fortsatt, kanskje fordi han følte seg forpliktet til å spise av hermetikken han hadde kjøpt for pengene han samlet inn til å dekke ekspedisjonens utgifter. Roald Amundsen var overhodet ikke skeptisk til å spise kjøttet (det kunne gjerne være helt rått også for hans del), men så stolte han også nærmest blindt på Cook; Amundsen så veldig opp til ham.
De fleste av mannskapet var ikke innstilt på å overvintre, og "galehus" i tittelen viser nok til hvordan psyken til mennene fikk gjennomgå. Med så mye usikkerhet om "veien videre", så tett på andre mennesker døgnet rundt, med frykten for sykdom og død over seg, skulle psyken være sterk for at man holdt ut.
I ettertid ser man at Roald Amundsen og Frederic Cook var de som kom fra ekspedisjonen med mest ære. (Selv om Cook senere i livet skulle bli stemplet som bedrager for andre bedrifter). Sikkert er det at de begge lærte mye om hvordan ting IKKE burde gjøres, om man skulle lykkes med ekspedisjoner i arktis eller antarktis.
tirsdag 22. juli 2025
«På kjøtt og flesk» av Arild Rossebø
Vi skal til Haugesund på 1980-tallet. Her vokser Harald Hestebeite opp i kristent arbeidsklassemiljø. Alle kjenner alle i nabolaget, mange er i slekt. Ungene løper mellom husene og leiker trygt i gata, her vet alle hvor man har hverandre.
Men så, sommeren 1983 blir Haralds liv snudd på hodet. Foreldrene skal skilles, og midlertidig flytter Harald med storebror Kjell og mamma til mormor og morfar. Det er ikke særlig langt fra barndomshjemmet målt i meter, likevel blir tilværelsen med ett så vidt forskjellig fra hva den har vært.
Dette er en engasjerende oppvekstroman, et sorgmuntert møte med 1980-tallet; jeg er imponert over alt forfatteren husker, så godt skildrer og får fram av tidsepoken; musikken, lekene, sjargongen.
Et utdrag side 55: «Morfar la inn et kamferdrops, lettet på gebisset og blåste litt luft i mellomrommet mellom gebiss og gomme. Et kort smatt på kamferdropsen og så kom endelig det kremtet han hadde brygget på, etterfulgt av det sedvanlig ettertenksomme «ja, ja». Hans generasjon var så opptatt av kamferdrops at det virket som om de hadde blitt utsatt for en reklamekampanje som fremstilte kamferdropsene mer som et legemiddel enn godteri. Det hendte at jeg fikk tilbud om et kamferdrops, men raushet var ellers ikke i forsetet, den plassen var forbeholdt det høyeste ideal: nøysomhet. Maten skulle spises opp og rester skulle ikke kastes, telefonsamtaler skulle være korte, høflige og informative. Om vinteren var det varme på i stuen, men ikke i resten av huset. Plagg skulle sys om, flekker fjernes og reparasjon kunne utføres på alt. Jeg var ikke så glad i kamferdrops uansett, så det hendte jeg takket nei.»
Og side 146: «Pappa virket lettet da vi tok farvel foran huset til mormor. Noe var galt med ham. Han visste ikke hva han skulle gjøre med oss. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre med ham. Kjetil og jeg gikk tilbake til mamma. Hun klemte oss, men det var ikke klemming lenger, det var klamring.»
Jeg har også lest Den siste komle (2022) av samme forfatter.
mandag 21. juli 2025
«Sytten, snart atten» av Andrea Rudland Haave
Mia (17, snart 18) har nyleg komme til Oslo og slit litt med å finne seg til rette i storbyen.
Ved hjelp av Tinder kjem ho i kontakt med ein mann som er ein del eldre enn henne, men han er kjærleg og fin og dei blir ganske fort eit par. Etter kvart flytter ho inn til han i leiligheita hans, og då får ho merke at han har sider som ho ikkje såg eller forsto i starten. Det som var fint og lett, er no svart og håplaust - korleis skal ho kome seg ut av dette?
Engasjerande ungdomsroman om kva uheldige ting som kan skje når ein er ung, uerfaren og svolten på kjærleik.
«Jordbærdager» av Dorthe Erichsen
Emma (35) blir dumpet av kjæresten Andreas; han har fått jobb i USA og tror ikke på langdistanseforhold.
Emma tar bruddet tungt, men etter en tid klarer hun å komme seg litt ovenpå. Men så kommer hun i skade for å rote med en lærerkollega, og da raser alt. Hun blir sykmeldt for resten av skoleåret og etter kjærlig puff fra venninnene leier hun hytte i Lillevik, et sommerparadis Emmas mormor har veldig gode minner fra. Så gode at hun blir med som ubedt gjest på lasset.
Emma leier av Jostein, jordbærbonde, politisk korrekt og miljøbevisst, og blir også kjent med Kent, eier av campingplass og bilverksted. Både Kent og Jostein er kjekke, hver å sin måte, men de er også bitre fiender, skal det vise seg. Nåja, ikke at det bryr Emma, for hun skal ligge langt unna menn, det har hun sverget på!
Hyggelig feelgood, uten de helt store overraskelsene. Starten på boka var litt trå, men jeg er glad jeg fortsatte, for etter hvert glir det lett og jeg lot meg underholde.
Her er det planlagt en hel serie - Sommerfjorden, heter den.










































