Pax 2026
Den kvinnelige hovedpersonen, som også forteller i romanen, er tvilling. Broren ble født først og kaller seg En, hun er To. Som barn var de veldig tette, holdt alltid sammen. Men så begynte han å holde henne mer på avstand; det hendte han stengte seg inne på rommet og hun sto utenfor og ventet til han kom ut eller slapp henne inn til seg. Som voksen irriterer hun seg ofte over ham, måten han snakker med henne og forholder seg til henne og mye annet i livet. Men selv om han er irriterende, er han den personen hun føler seg mest knyttet til. Kanskje kan han vise henne hvordan hun kan være litt mindre selvbevisst, mindre opptatt av hvordan andre oppfatter henne?
Så en dag tar han livet sitt. Hvordan skal hun leve videre uten ham?
Dette er sår lesning, men engasjerende og tankevekkende.
Sitat side 32:
«Da jeg var rundt tretten år, var jeg én åttitre, og etter råd fra mamma og indremedisineren tok jeg hormoner som skulle bremse veksten min. Broren min trengte ikke det. Han var høyere enn meg, men til ham sa aldri folk: Så høy du er. Eller: Kan vi få spørre hvor høy du er, vi har nemlig et veddemål på gang. På alle mulige måter gjorde jeg mitt ytterste for å krympe. Jeg var god i idrett og hadde lett for å lære, men sørget for at jeg ikke utmerket meg i noe som helst på skolen, siden jeg fikk flere venner på den måten.»
