fredag 30. april 2021

«Drømmeprinsen» av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen

Utgitt av Aschehoug 2021

Prinsesse Margrethe gjorde noe veldig dumt på nachspiel etter skoleballet i høst. Det er i grunnen godt at samfunnet har vært nedstengt siden da på grunn av pandemien, så hun har kunnet unngå Gustav Heger og andre som måtte ha noe usnakket med henne.
Tvillingbror Karl Johan er opptatt med kjæresten, og kongen og dronningen har også nok med sitt. Margrethe føler seg ensom uten noen å snakke med som virkelig kan forstå hennes situasjon. Hadde hun bare hatt en kjæreste!

Dette er andre bok i serien Halve kongeriket. Den første boka heter Arvingen (2020). Jeg likte den første boka, og gledet meg til denne. Forventningene innfris ikke helt; det blir litt for mye av alt. Et stort persongalleri, mange av dem med utfordringer og problemer som skal ha plass.

Synsvinkelen ligger hos Margrethe, og hun framstår som klagende og selvsentrert. Så mye av grunnen til at jeg ikke ble så gira på denne boka, kan nok ligge i at jeg aldri fikk særlig sympati for hovedpersonen.

mandag 26. april 2021

«Sjalusimannen og andre fortellinger» av Jo Nesbø

Utgitt av Aschehoug 2021

Her får du sju fortellinger innen sjangeren krim/spenning. De er forholdsvis korte, med unntak av Sjalusimannen, som teller hele 110 sider.
Jeg likte flere av fortellingene, men samlingen som helhet er vel noe ujevn?
Sjalusimannen ble i lengste laget for meg; jeg gjettet mye av sammenhengen tidlig, og da opplevdes store deler av fortellingen som ren transport.

Fortellingen jeg likte best, var Køen; den var kort og hadde skikkelig giftig brodd.

Alt i alt er dette fin underholdning, men jeg synes ikke dette er blant det ypperste Nesbø har skrevet.

tirsdag 20. april 2021

«Rasende binne» av Ingebjørg Berg Holm

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2021

Njål og Nina er foreldre til lille Lotta. Forholdet har tatt slutt, de har flyttet fra hverandre, og Njål deler foreldreansvaret med Nina. Men  egentlig ønsker han aleneansvar for dattera. Det kan være mange ting ved Nina som han kan bruke mot henne og argumentere for hvorfor hun er uskikket til å ha foreldreansvaret, men dessverre for Njål så har hun noe på ham også, som gjør det vanskelig å spille ut alle kortene han har på hånda.
Da Njål innledet forholdet til Nina, var det mens han enda var gift med Sol. Sol kunne dessverre ikke få barn, og siden barn var noe Njål ønsket seg mer enn mye annet, lå det kanskje i kortene at ekteskapet måtte ryke. Det virker ganske tydelig at Sol ikke har glemt eller tilgitt at Njål forlot henne...

I denne trekanten er det mange spenninger, og tre er som kjent én for mye. Som det står på omtalen bak på boka: «To kvinner og én mann - hvem skal ut?»

Boka lanseres som en psykologisk spenningsroman, og her formelig ulmer det i onde hensikter hos hver og en av de tre hovedpersonene. I mesteparten av boka veksler fortellerstemma mellom Sol, Nina og Njål, men i bokas siste kapitler er det bare Nina som forteller.

For meg var boka veldig interessant og spennende omtrent til der Nina overtar ordet alene. Mye av interessen min ble holdt oppe ved den stadige vekslingen av synsvinkel. Tilbakeblikkene til hva som har skjedd før bokas tid, sammen med de ulike måtene å se forholdene og tingene på, er fascinerende.

torsdag 15. april 2021

«Klara og solen» av Kazuo Ishiguro

Oversatt av Bjørn Alex Herrman
Utgitt av Cappelen Damm 2021

Klara er en KV – kunstig venn. Idet vi blir kjent med henne befinner hun seg i butikken som selger sånne som henne. Hun venter på å bli solgt for å bli med et barn eller ungdom hjem. Mens hun venter observerer hun, for hun er en svært observant KV. Hun følger med på hva som skjer inne i butikken, og hva som skjer utenfor. Og hele tiden er hun bevisst hvor solen er, og hvor solstrålene skinner.
Så blir hun solgt, hun skal være KV for Josie, ei jente i tenårene. Josie er syk, viser det seg. Foreldrene hennes er skilt, så hun bor med moren. Det er også en hushjelp der, og det er en nabogutt, Rick, som Josie har "lagt planer med". Josies søster døde, så alle rundt Josie frykter at det samme kan skje med henne. Klara vil gjøre alt hun kan for å bidra til at Josie skal bli frisk.

Det er Klara selv som forteller. Hun observerer mye og har et rikt ordforråd, men det er ikke alt hun har «under huden», for å si det slik. Når hun beskriver hva hun ser utenfor butikken, beskriver hun for eksempel en gruppe mennesker, som "mennesker som blir styrt av hunder". Og Solen, som hun har et forhold til omtrent som var det en guddom, har hun også noen forestillinger om, basert på observasjoner hun gjør. Derfor tror hun (i alle fall en stund) at Solen legger seg i låven til Mr McBain om natten, fordi det er bak den hun ser den forsvinne om kvelden. Utfra observasjoner av mennesker som tilsynelatende har blitt helbredet av solens stråler, gjør hun seg forestillinger om hvordan hun skal kunne redde Josie.

Siden jeg erfarer at Klara ikke fullt ut forstår menneskene rundt seg og ting som skjer, kjenner jeg at jeg er litt nervøs for hva hun kan komme til å gjøre. Dette utgjør en spenning og driver meg videre i lesingen.

Boka er tankevekkende, og hvis du liker science fiction kan du ha glede av denne. Handlingen føles litt stillestående til tider, men Klaras univers og opplevelser er jo også sterkt begrenset, siden hun stort sett oppholder seg innendørs og er veldig lite alene eller får handle noe særlig på selvstendig basis. Derfor virker det riktig at boka ikke er så handlingsdrevet, men består av en rekke observasjoner, beskrivelser, samt refleksjoner.

fredag 9. april 2021

«Jomsviking» av Bjørn Andreas Bull-Hansen

Utgitt av Nidhogg forlag, 2017

Romanen starter i år 993. Torstein er tolv år gammel da han opplever å stå maktesløs og se faren bli drept på bestialsk vis. Selv blir han tatt til trell og ført bort. Som trell får han lære båtbygging og enkelt smedarbeid, og senere trenes han til kriger og leiesoldat.

Dette er en historisk roman, med handling lagt til en periode i historien som mange finner fascinerende, så også jeg. Noen av kampscenene og vold som utøves i romanen, er levende beskrevet - det er formelig så blod og kroppsdeler spruter, så er du advart. Men du verden så spennende.

Jeg er imponert over forfatterens evne til innlevelse og beskrivelser, og til å holde koken hele romanen gjennom, for det er litt av en murstein med sine 574 sider.

Det er kommet flere bøker om Jomsviking, og disse er utgitt av Gyldendal: Vinland (2018), Danehæren (2019) og i år kommer Danelovs land, det vil si det kom vel ut i går.
Jeg skal lese fortsettelsen, men siden bøkene er tykke og det tar sin tid å lese, tenker jeg det passer fint å spare dem til sommerferien.