«Jordisk» av Theis Ørntoft

Oversatt av Kyrre Andreassen
Gyldendal 2024

De tre søsknene Rhea, Joel og Miriam blir vi kjent med i denne romanen. De tre har ikke mye med hverandre å gjøre nå som voksne. Rhea bor i et øko-kollektiv, og arbeider med å lage radioprogram. Joel er lærervikar, og har en sønn han har samvær med annenhver helg; nå drømmer han om å ta med sønnen på fisketur så de kan oppleve noe som virkelig binder dem sammen. Miriam er atferdspsykolog, samboer med Frederik, og fører en tilværelsen som virker nokså privilegert.
Utover i romanen hopper vi bakover i tid og blir kjent med morfaren til de tre, deretter faren Nick som var fraværende store deler av barndommen deres og nå bor i USA. Vi blir også kjent med deres halvsøster Julia som Nick fikk med en annen kvinne lenge etter at det var slutt med moren deres, Alice. Alice og hennes nye ektemann får vi også stifte bekjentskap med.

Dette er en kompleks, mangesidig og mangefasettert historie om en familie gjennom tre generasjoner. Den tøtsjer tema som klimautfordringer, menneskehetens inngrep i naturen og jordens sjanse for å overleve disse. Det er lange passasjer med "belæring", da hovedpersonene snakker sammen eller tenker på ting de vet og kan mye om.

Forfatteren er en raus og sikker forteller og det er veldig mye bra med romanen, men den føltes litt lang. Kanskje den kunne vært stykket opp til flere romaner?

Jordisk er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2024.

«Brenn alle mine brev» av Alex Schulman

Oversatt av Trude Marstein
Gyldendal 2024

Etter en krangel med kona er Alex Schulman blitt betenkt. For var det ikke redsel han så i blikket hennes? Og barna ser også ut til å gå på tå hev omkring ham. Han må erkjenne at han dessverre bærer på et sinne, et mørke, som han tydeligvis ikke helt kan kontrollere. Dette truer med å kunne ødelegge forholdet han har til kona og barna. Han begynner å lete i slekten, er dette noe han kan ha arvet?
Han finner ut at morfaren var en særdeles stridbar og vanskelig mann, men hvorfor var han det, og hvilke utslag fikk det?
Spor Alex finner, fører ham til sommeren 1932. Noe skjellsettende fant sted da, som skulle prege morfar og mormor hele resten av deres liv, og deres barn og barnebarn med.

Dette var veldig engasjerende lesning. Måten Schulman pusler historien sammen, gjør at spenningen holdes oppe fra kapittel til kapittel. Og dette handler om virkelige mennesker. Schulmans morfar er forfatteren Sven Stolpe. Og inn på scenen sommeren 1932 kommer en annen svensk forfatter; Olof Lagercrantz.

Jeg har ikke tidligere lest noe av Schulman, men har fått med meg at lesere er begeistret. Jeg må nok lese de andre romanene hans også.

Romanen kom på svensk i 2018, og den er filmatisert.

«Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla - 18 portrettintervjuer med personene som har formet oss» av Niels Christian Geelmuyden

Gyldendal 2022

Hvis du aldri har lest noe portrettintervju skrevet av Niels Christian Geelmuyden, så synes jeg du bør gjøre det. Ifølge vaskeseddelen på denne boka har han mottatt flere priser og utmerkelser for portrettene sine, og det er ikke til å undres over.
Det er gitt ut flere bøker med portretter Geelmuyden har skrevet, i tillegg til denne fra 2022.

I «Når de døde våkner » har han tatt for seg en rekke kjente personer som ikke lever lenger, og det er et spennende prosjekt. Intervjuene er altså fiktive, men forfatteren har satt seg godt inn i den enkeltes liv og levnet, og samtalene framstår troverdige og interessante. Portrettene tegnes med sans for detaljer, ordspill og utlevering av den portrettertes særegenheter. Humor er blant fargene Geelmuyden har på paletten sin, og som ofte brukes.

Her får vi portretter av blant andre søskenparet Henrik Wergeland og Camilla Collett, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Knut Hamsun, Roald Dahl og Astrid Lindgren. Portrettene kan absolutt inspirere til videre lesning; her var det flere jeg noterte meg at jeg vil lese mer om senere. Boka har en rekke kildehenvisninger, så det er bare å gyve løs.

«Bli med meg» av Catherine Isaac

Oversatt av Hege Frydenlund
Bonnier norsk forlag 2024

Katie har latt seg overtale av sin aller beste venn Conor til å gå 100 kilometer av pilegrimsleden Camino de Santiago i Spania, på fem dager. Vi får være med på vandringen, som er krevende på flere måter enn man skulle tro, og vi blir satt inn i forhistorien gjennom tilbakeblikk til tiden før vandringen. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe, da det er overraskelsene underveis i lesingen som gjør denne romanen spesiell og rørende. Det er Katie selv som forteller, og hun har sans for humor.

Jeg synes språket kunne flytt litt bedre, og den stadige hoppingen mellom nå og da kan være litt vanskelig å følge med på, men alt i alt var dette en sjarmerende leseopplevelse. Om vennskap, kjærlighet og hvordan leve livet best mulig.

«Katti Anker Møller : å bestemme over livet» av Hege Duckert

J.M. Stenersens forlag 2023

Katti Anker Møller (1868-1945) kom fra en velsituert familie, giftet seg 20 år gammel og ble godseierfrue med ansvar for stor husholdning og stort tjenerskap.
Som ung var hun forferdet vitne til morens stadige svangerskap som tappet henne for krefter; moren kunne nøyd seg med færre svangerskap og fødsler, og barn å ha ansvar for.
Senere som husfrue la Katti merke til tjenestejenter som måtte sies opp da det ble synlig at de var med barn, og hun forsto hva slags liv de ble skjøvet ut til å leve. Et liv i fattigdom og uhelse, både for seg og barnet.
Katti Anker Møller ville ikke "bare" være husfrue som puslet med sine overklassetrivialiteter, hun ville gjøre en forskjell. Hun engasjerte seg i kvinnesak, var opptatt av kvinners rett og mulighet til selv å bestemme om og hvor mange barn de skulle ha, gjennom å benytte prevensjon. Og hun var opptatt av barn født utenfor ekteskap; barnefaren skulle stilles til ansvar og bidra med midler, og de uekte barna skulle ha rett på arv fra sin far.
Kvinner hadde ikke alminnelig stemmerett før i 1913 og kunne ikke bedrive politikk, men gjennom sin gode venn Johan Castberg kunne hun påvirke og ha innflytelse på lovforslag som ble fremmet. De såkalte "Castbergske barnelover" vedtatt i 1915 var hun sterkt delaktig i å utforme, slik det framgår i denne biografien.

Sitat fra boka:«I ungdommen ble hun hyllet for sin skjønnhet, i alderdommen for sitt mot. I årene mellom ble hun grundig utskjelt.»
Synspunktene hennes ble sett på som radikale og mange var uenige i det hun holdt på med. Blant annet var det mange som mente det var ukristelig og umoralsk å mene at barneflokkene kunne og burde begrenses.

En velskrevet, interessant og lettlest biografi!