lørdag 16. oktober 2021

«Elskeren» av Helene Flood

Aschehoug forlag 2021

Rikke bor med ektemannen Åsmund og barna Emma og Lukas i en firemannsbolig i Kastanjeveien på Tåsen, som framstår som et på alle måter harmonisk og fredelig bosted. Naboene omgås hverandre på vennskapelig plan, akkurat passe nært til at det er hyggelig uten å bli klamt. Så skjer et drap. Den som blir drept er en Rikke har hatt et hemmelig forhold til, og dørloggen til hoveddøra i huset viser at det mye sannsynlig er en fra innsiden som har begått drapet. Rikke kan ikke holde hemmeligheten sin skjult for politiet, men hun vil ikke røpe akkurat alt. Det blir en vanskelig balansegang mellom å fortelle nok til at politiet kan finne drapsmannen, men ikke så mye at hun eller familien blir alt for skadelidende.

Av samme forfatter har jeg lest Terapeuten (2019). Den var jeg ikke så begeistret for, selv om den også hadde gode partier, men årets roman synes jeg er spennende hele veien. Persongalleriet er oversiktlig, jeg liker også at store deler av handlingen er konsentrert om firemannsboligen på Tåsen. Siden det er Rikke som forteller, holdes spenningen ved like helt til slutten av romanen - i løpet av romanen har jeg som Rikke mistenkt alle som bor i huset, men løsningen er likevel overraskende. Dette synes jeg var elegant løst; dette var nervepirrende.

torsdag 14. oktober 2021

«Forbindelsen : Jensen vs. Cappelen, 16 tonn hasj og vår tids største politiskandale» av Torgrim Eggen

Kagge forlag 2017

Etter å ha hørt podkasten "Purk eller skurk" fikk jeg lyst til å lese mer om saken Jensen vs Cappelen. Hva skal man tro eller mene om denne saken? Det virker jo ikke som det er ført tydelige bevis på at Eirik Jensen var korrupt eller deltok i hasjimporten som Cappelen sto for, men hvordan kan han ellers dømmes til 21 års fengsel? Kan det være noe mer som offentligheten ikke kjenner til?

Torgrim Eggen fulgte rettssaken fra rettssalen, gjennom boka kan jeg leve meg inn i hvordan det var å være der, men det er selvfølgelig bare brokker og biter av helheten som boka klarer å dekke. Eggen har en elegant penn, og en humoristisk tilnærming til rettsdramaet. På en måte tenker jeg det er drøyt å fleipe når man omtaler en så alvorlig sak, men det er jo også befriende med en latter nå og da. Og som Piet Hein sa det: «Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.»

Interessant og lesverdig bok om en merkelig og vanskelig sak.

«Sinnapsykologen» av Synne Sun Løes

Cappelen Damm 2021

Idunn (49) er psykolog og sint. Hun er ikke sint på klientene sine, men på systemet. Så da hun en morgen kommer på jobb idet en misfornøyd klient stiller seg opp med et helt lager av egg hun vil kaste på bygningen som huser DPS (Distrikspsykologisk senter), så slår Idunn like godt lag og slenger i vei noen egg hun også. (Etterpå får hun tenkt seg om, og håper ingen på jobb oppdager at hun var med på det.)
Hjemme har hun sønnen på 19, men nå skal han reise i militæret. Hun gruer seg fryktelig til å ta avskjed med gutten, kanskje er det noe av den samme separasjonsangsten som gjør at Idunn har vanskelig for å avslutte med klientene sine på DPS også?

Det er mye å like ved denne romanen; den har en humoristisk tone og tar flere persontyper på kornet, både av ledere, medarbeidere og klienter.
Jeg får assosiasjoner til Nina Lykkes Full spredning. Lykkes roman har en lege som hovedperson, som også er sint. Hun virker dog mest sint på pasientene sine, for alt de kommer og sutrer over og tror at hun skal fikse så lett som en plett. Og der Lykkes lege snakker med skjelettet i hjørnet, samtaler Idunn med Freud, som hun forestiller seg kommer innom og som til og med kan bli med rundt i lomma hennes.
Akkurat de samtalene var ikke noe for meg, brevene til Bent Høie syntes jeg heller ikke ga så mye, men andre lesere kan jo like disse delene? Utover i boka ble det en del skumming for meg; jeg føler nesten at jeg burde lest nøyere for å ha "lov" til å blogge om den. Men som sagt synes jeg det var partier som var bra, og jeg tror det kan være lesere - som kanskje ikke har lest Full spredning - som synes dette er originalt og engasjerende.

onsdag 13. oktober 2021

«Boksen går» av Therese Aasvik

Vigmostad Bjørke 2021

Ruth er samfunnsfaglærer, men ønsket i ungdommen å bli kunstner. Hun bor med ektemannen Alf, som underviser på samme skole som henne, og som hun har to barn med. Ruth oppfører seg egentlig litt likeglad med Alf, men da hun registrerer at Alf synes helt hekta på å ha mobilen med seg over alt, til og med i senga, og det viser seg at det er barmfagre May - kunst- og håndverkslæreren på skolen - han tekster med til stadighet, vekker det negative følelser. Det kan være helt uskyldig, det sier i alle fall Alf at det er, men Ruth er neimen ikke sikker.
Rektor informerer om at skolen har fått penger av en tidligere elev, som vil at donasjonen skal brukes til en kunstinstallasjon på skolen. May har en ide om hva slags installasjon det skal være, men Ruth synes dette blir feil og udemokratisk, og nærmest forlanger at hun må få komme med et alternativt forslag, og så kan elevene stemme over hva de helst vil ha.

Av samme forfatter har jeg før lest Fie faller (2016)

En roman om kunst, samliv og ambisjoner. Selv om Ruth er litt slitsom og kanskje ikke helt til å forstå seg på, så er det mangt å tenke over og la seg engasjere av i boka.

tirsdag 12. oktober 2021

«Samtykket» av Vanessa Springora

Oversatt av Agnete Øye
Oktober forlag 2021

Vanessa, eller V. som hun kaller seg i boka, ble som fjortenåring sammen med en mann på 50 år. Han var en kjent, bejublet og suksessrik forfatter; i utgangspunktet var det Vanessas mor som kjente ham, og da det utviklet seg et forhold mellom den unge jenta og den kjente forfatteren, hadde ikke moren veldig mange innvendinger før hun godtok at de var kjærester. Senere forstår V. at det ikke var ekte kjærlighet de delte, han var bare ute etter sex, og han tente spesielt på unge jenter og gutter, gjerne så unge at de var under seksuell lavalder.

Denne boka er V.s hevn over ham. Her forteller hun sannheten om ham, en sannhet det var umulig å få fram på annen måte. Han var en så populær og betydningsfull forfatter at man så gjennom fingrene med at han brøt loven. Han brukte også V.s og andre jenters historie på uetisk vis i romanene sine. Så grusomt det må ha vært for V. og de andre jentene å oppleve hvordan romanene hans ble rost i skyene og anerkjent som kunst; jeg grøsser!
V. ble ikke støttet og hjulpet av dem som burde tatt vare på henne, som burde forstått at hun var et barn som ikke skulle innledet et seksuelt forhold med en så mye eldre mann.

V.s historie er neppe enestående, men viktig og vond. Igjen blir vi påminnet om å være på vakt mot sex-fikserte, umoralske mennesker; de kan dukke opp der man minst ønsker eller venter det, ofte gjemt bak et sympatisk ytre.