tirsdag 21. mai 2019

«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue» av Victoria Durnak

Utgitt av Flamme forlag 2019

Ivana skal bli skuespiller, men første gang hun søkte Teaterhøgskolen, kom hun ikke inn. Hva skal hun fylle tida med, mens hun venter på neste mulighet?
Kaja er forlovet med Jostein, og har oppdaget at han er utro. Nå hyrer hun Ivana til å spionere på elskerinnen Sunniva. Ivana er litt usikker på om jobben er noe for henne, men Kaja er overtalende og hun betaler godt, så Ivana bestemmer seg for å takke ja. Det kan jo faktisk fungere som en god forberedelse til neste opptaksprøve på Teaterhøgskolen - dette å spille en person som Sunniva kan ønske å bli venn med.

Jeg har før lest Torget (2015) og Senteret (2017) av samme forfatter, og jeg liker måten hun skriver på; det er lettlest og i en lett, humoristisk tone.
I årets roman var det noen overraskende vendinger, og bokas handling - som blant annet omfatter spionering, juging, utroskap - er spennende.

Jeg kommer helt klart til å følge med på hva Durnak skriver videre. 😊👍

søndag 19. mai 2019

«Et hjerte i en kropp i verden» av Deb Caletti

Oversatt av Heidi Sævareid
Utgitt av Gyldendal 2019

Annabelle bestemmer seg plutselig for å løpe fra alt. Hvor hun skal løpe er ikke viktig i starten, men etter hvert blir det til at ruta hun skal løpe går fra Seattle, der hun bor, og helt til Washington DC, dagsetappene er to og en halv mil. Etter protester og mas fra mor, blir det til at bestefar følger Annabelle i en bobil, hvor hun kan sove og hvile underveis, og bestefar blir støtteapparatet som bringer vann, steller gnagsår og oppmuntrer. Mor, bror og venner sitter hjemme og støtter henne per telefon, de samler også inn penger og markedsfører løpingen hennes, slik at hun blir gjenkjent der hun kommer og får masse moralsk støtte.
Men hva er det egentlig hun løper ifra? Det traumatiske hun har opplevd får vi kjennskap til etter hvert som vi får dele med Annabelle minner og tilbakeblikk som hun nærmest porsjonerer til seg selv i et tempo hun kan tåle. Slik gjør løpingen og tiden som går, at hun kommer seg over det som skjedde, og kommer seg videre.

Dette er en engasjerende roman for ungdom og unge voksne. Jeg liker ikke alt ved boka like godt; det er av og til vel mye følelser og drama, og jeg er heller ikke så glad i romaner som hopper stadig mellom nåtid og fortid. Men at det er mye følelser og drama i boka skjønner jeg jo grunnen til, da jeg omsider får vite hele forhistorien for Annabelles rømming.

Forlaget kunne tatt enda en runde med grundig språkvask - jeg synes ikke språket flyter like godt hele veien. Uten å nevne eksempler, synes jeg det er enkelte uttrykk som halter.
Jeg finner også noen trykkfeil og inkonsekvent staving, som "hutteritt" s 190 og "huterittene" s 197. På s 236 står det "strandhåndklene" og s. 273 "håndklærne".

Og s 70 finner jeg en betydelig feil. Kapittel 7 begynner med ei faktaliste til tema blodomløpet og hjertet, der punkt 4 lyder:
"Til tross for denne kraften, er det bare 56 liter blod i kroppen til enhver tid. Og man trenger ikke miste mer enn to liter - en stor flaske cola - og så er det over."
Her må det mangle en bindestrek - det skal jo være 5-6 liter blod. Og da er ikke 2 liter bare-bare, men en stor andel av totalen.

lørdag 18. mai 2019

«Sydpolekspedisjonen 1910-12» av Sverre Hassel

Sverre Hassel (1876-1928)
Fotograf: Anders Beer Wilse
Utgitt av Frammuseet, 2011

I denne boken gjengis dagbøkene Sverre Hassel skrev mens han var med Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. Jeg har lest at Hassel var blant dem som var mest åpent kritisk til Amundsen, men jeg må si det er ganske realt formulert, det jeg kunne finne av kritikk. At det underveis i ekspedisjonen oppsto noen gnisninger synes jeg ikke er det minste merkelig; de levde svært tett på hverandre, var avhengige av hverandre og levde under ekstreme forhold og påkjenninger.

I denne dagboka opplyses det ved enkelte tilfeller helt konkret hva menn og hunder spiser i løpet av en dag; det var interessant.

For øvrig er mesteparten av det jeg leser kjent, men det er interessant å få historien fra flere vinkler.

«Koke bjørn» av Mikael Niemi

Oversatt av Erik Johannes Krogstad
Utgitt av Oktober 2019

Handlingen i romanen er lagt til Pajala, Nord-Sverige. Prosten Læstadius kom over Jussi da han var ganske liten gutt, nærmest plukket ham opp fra grøftekanten, tok ham til seg, ga ham mat og husly, og lærte ham etter hvert å lese og skrive. Der Læstadius vandrer omkring i naturen og studerer plantelivet, henger ofte Jussi med, som assistent og nokså taust selskap.
Idet romanens handling finner sted, må jeg anta at Jussi er blitt en ung mann.
Ei jente forsvinner, blir senere funnet dyttet ned i myra med en staur. Lensmannen og lensmannsbetjenten mener det er en bjørn som har tatt henne, mens Læstadius synes ikke dette virker sannsynlig, spesielt stauren gjør ham mistenksom. Ved nærmere etterforskning finner han spor som tyder på at hun vitterlig ble drept av menneske. Siden blir ei anna jente overfalt. Hun overlever, og av det hun forteller begynner det å bli ganske klart at det går en morder løs i bygda. Læstadius og Jussi opererer formelig som et par etterforskere, der Læstadius er den skarpe som leder an, og Jussi er assistenten som gjør som han blir fortalt og diskuterer når prosten byr opp til det, uten alltid å forstå den fulle og hele betydningen av sporene de finner.
Etter hvert blir de begge mer viklet inn i drapsmysteriet enn ønskelig...

Jeg har hørt mye skryt om denne romanen, og har fra før lest "Populærmusikk fra Vittula" av samme forfatter, så denne ville jeg lese.

Det er en fin og ganske mektig leseopplevelse, dette her. Men kanskje fordi forventningene var skyhøye, ble jeg LITT skuffet. De små innvendinger går på: Jeg stiller spørsmålstegn ved Jussis fortellerstemme - passer den helt til personligheten som skisseres for oss? Men det er uansett godt fortalt, godt formidlet.
Det er i hovedsak Jussi som har fortellerstemmen, men i noen kapitler er det prosten som forteller. Det er vel kanskje også det jeg tenker som et minus ved Niemis valg med forteller i førsteperson - at disse to stemmene framstår som like. Men at han veksler mellom Jussi og prosten som fortellere, gjør at han virkelig får satt leseren på pinebenken, og det er kanskje derfor han gjør det.
Jeg ble virkelig revet med og i siste del led jeg med Jussi og ble helt sliten av å håpe det beste for ham. Noe ved måten slutten er løst, stiller jeg meg også litt kritisk til (her kan jeg ikke gå inn på detaljene, for det ville avsløre for mye), men alt i alt er dette en spennende, engasjerende historisk roman jeg gjerne anbefaler.

fredag 26. april 2019

«Nullpunkt» av Jørn Lier Horst og Thomas Enger

Utgitt av Capitana forlag 2018

Vi befinner oss i Oslo, året er 2018. Tidligere langdistanseløper Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av den kontroversielle selvbiografien sin, kalt EVIG ENER. Emma Ramm, som blogger om kjendiser på news.no, drar hjem til Sonja for å se etter henne. Der finner hun utgangsdøra ulåst, og spor kan tyde på at Sonja er blitt bortført. Dette er opptakten til jakta på det som skal vise seg å være en seriemorder som hater kjendiser, og som feller dem én for én etter en spesiell plan, en slags nedtelling fra 10.
Politimannen Alexander Blix spiller også en vesentlig rolle i dramaet.

Denne kriminalromanen er spennende og underholdende, men plotet er altfor stor og innfløkt til at det virker sannsynlig. Siden handlingen omfatter mange drap og mange personer, blir det litt for overflatisk, hastig og kalkulert til at jeg blir grepet.