torsdag 19. november 2020

«Jo har skjedd» av Kristine Rui Slettebakken

Utgitt av Gyldendal 2020

Frida går i 6B. Hun bor med pappa, mamma er død for noen år siden, men Frida savner henne fremdeles, og det er IKKE greit at dama Frida kaller Post i butikk har flyttet inn til pappa.
Frida er kjempegod til å spurte, så når hun en vakker dag begynner med fotball, kommer hun til å bli stjerne på laget, det er bombesikkert! Hun er også glad i ord, så kanskje skal hun jobbe med ord på en eller annen måte når hun blir voksen?
Like før høstferien begynner det en ny gutt i klassen, som heter Jo. Han har glis mellom fortennene, brune øyne, krøllete hår og blir godt likt av de aller fleste med en gang. Også av Frida. Hun liker ham såpass godt at det er vanskelig å oppføre seg naturlig når de er sammen, og hun blir skikkelig sjalu når hun skjønner at han liker Marthe med h som går i parallellklassen. Tenk om han blir kjærester med Marthe?! Det er fælt å tenke på.
Det viser seg at Jo har en stor hemmelighet. Da Frida finner ut av den hemmeligheten lover hun på tro og ære at hun ikke skal røpe det. Men hvor lett er det å holde på hemmeligheter når man kjenner seg venneløs og presset fra alle kanter?

Det er Frida selv som forteller, og hun er en herlig forteller! Jeg blir smil og glede i hele meg når jeg leser, for det er så kvikt og morsomt. Riktignok blir kjekkaseriet noe dempet utover i romanen, men det harmonerer helt med hvordan historien utvikler seg - for ting blir mer komplekst og ugreit utover i boka.

Forfatteren debuterer med denne barneboka, og det er bare å gratulere, for dette er kjempebra jobba!

Om vennskap, forelskelse, sjalusi, og livet, rett og slett.
Sikkert mest for jentene, fra ca 9 år og oppover.

«Min sønn» av Arne Svingen

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2020

Jorunn er alenemor for sønnen Ronny som hun også bor sammen med, men nå begynner han å nærme seg voksen. En natt oppdager Jorunn tilfeldigvis at han kommer hjem, med blod på klær og hender. Hun røper ikke at hun har sett ham; hun vil at han skal fortelle selv hvis det er noe han har å betro henne, og hun har aldeles ikke tenkt å være en mistenksom, masete eller innpåsliten mor! Hun hører at han setter på en klesvask og tar en dusj, men senere ser hun aldri igjen de klesplaggene han hadde på seg den natta. Hun vil gjerne tro det beste om gutten sin, men om han nå skulle ha gjort noe veldig galt, så ønsker hun virkelig å stille opp for ham og hjelpe ham med alle mulige midler, være seg lovlige eller ulovlige...

Romanen er en av ti som inngår i en serie forlaget utgir, der ti forfattere skriver om hvert sitt av de ti bud. Svingens roman spiller på det fjerde budet, som lyder: Du skal ære din far og din mor.

Jeg ble fort oppslukt av historien. Det er Jorunn selv som forteller, og et stykke ut i boka går det opp for meg at hun nok kan være litt upålitelig; det kan være hun unnlater å fortelle alt, og noe av det som kommer fram om hennes fortid virker mer som glipper ut av henne enn at hun faktisk ønsker å dele det. Det er da jeg skjønner at Jorunn har skjulte sider, at boka virkelig engasjerer, for hvem vet hva Jorunn kan komme til å finne på?
Historien er ikke fri for dramatikk og komikk, og i perioder er den spennende som en kriminalroman.

Jeg synes dette var underholdende og lettlest, samtidig som den er dødsens alvorlig.

onsdag 18. november 2020

«Viktor» av Katarina von Bredow

Oversatt av Line Almhjell
Utgitt av Kagge forlag 2020

Viktor har ganske nylig flyttet til dette nye stedet og går i klasse med blant andre Ellinor og Leo, som vi har møtt i to tidligere bøker. Idet vi går inn i fortellingen er det snart slutt på 7. trinn og etter sommerferien er det ungdomsskolen som venter.
Men først sommeravslutningen, der Viktor skal synge solo og få vist til enda flere hvilken god sanger han er. Senere på dagen skal flere i klassen samles til klassefest, og Viktor er blitt spurt om han kan ha det hjemme hos seg; han bor jo i et stort hus og må da ha god plass? Viktor kan ikke slippe noen inn i huset på grunn av ting han ønsker å holde hemmelig, så han slår i hop ei skrøne om at mora har kreft og er veldig dårlig, derfor kan de ikke komme til ham.
Det er ille å lyve til Ellinor, som nå er kjæresten hans, og til de andre vennene, men han har ikke noe valg, har han vel?

Jeg var nysgjerrig på hva Viktors hemmelighet var, og jeg ble fort oppslukt av boka. Jeg synes Bredow er flink til å skrive om akkurat denne alderen - brytningen mellom barn og ungdom - og denne boka er ikke noe unntak.

Om vennskap, forelskelse, vanskelige familieforhold, om hemmeligholdelse og skam.

For gutter og jenter, fra ca 10 år.

mandag 16. november 2020

«Melkeveien» av Pauline Östgård

Utgitt av Oktober forlag 2020

Liv er seks år og bor med mamma og pappa i et hus i Melkeveien. Så skjer det ting mellom mamma og pappa som Liv ikke helt får med seg eller skjønner betydningen av, men det får uansett store følger for Liv. Hun blir flyttet fra mamma og pappa og skal bo med Monika og Lars. Liv forstår det som at dette er midlertidig og lurer hele tiden på når det er hun skal få komme hjem igjen til mamma. På en måte er det fint å bo hos Monika og Lars, for her er det svømmebasseng og trampoline. Men når sommeren er over og Liv skal begynne i andre klasse synes Liv at hun har holdt ut lenge nok. Nå vil hun ikke være hos Monika og Lars mer, hun SKAL hjem til mamma og huset i Melkeveien!

Dette er en engasjerende roman om ei lita jente som må takle store endringer i livet. Perspektivet ligger hos Liv og vi forstår at hun sliter med å skjønne hva som skjer og med å kunne stole på voksne. Vi som leser har en voksens erfaring og kunnskap og kan til en viss grad gjette hva som ligger bak adskillelsen fra foreldrene, og vi er ganske sikre på at jenta egentlig har det bra hos Monika og Lars; de er til å stole på. Men jenta har jo ikke mulighet til å forstå noe særlig av hva som skjer, og lengselen etter mamma skjønner vi er nesten ikke til å holde ut.
Dette er hjerteskjærende sårt. Likevel har jeg håp, for Liv virker robust og sterk. Og boka har en åpen slutt; jeg tror det ender godt.

Dette er forfatterens debut, og den er gjennomarbeidet og meget god. Östgård er ung, født i 1997, så jeg må bare si jeg er imponert, og jeg skal helt klart følge med på hva hun kommer med videre i forfatterskapet.

«Det stoppar ikkje her» av Tone Myklebust

Gjeven ut av Cappelen Damm 2020

Eg er ofte forsiktig med å lesa vaskeseddelen på bøker, for rett som det er røper dei for mykje, tykkjer eg. Men denne gongen las eg bakpå boka og det var nett dette som vekte interessa. Her er det eg las:

«- Vil du ha kaffi, kjære?
- Nei, takk, eg vil ha kuk.
Eg vil faktisk det, men ikkje den eg til ein kvar tid har tilgang til. Då må det vera lov å skaffa seg ein ny. Kvifor kan me ikkje berre drita i å vera så redde for at noko skal tyta ut: feitt, ord, kjensler som ikkje passar? Det kan ikkje vera berekraftig.»

Her er 11 lettleste noveller, den som heiter Naboen har fått rullator og Spor 2 til Oslo likte eg veldig godt. Andre av novellene fenga ikkje så veldig, men eg tykkjer ofte det er slik med novellesamlingar; dersom dei sprikar mykje i innhald og karakterar, så er dei varierte, og det kan vera fint, men det skjer ofte då at ein likar nokre godt, og andre mindre.
Dersom du likar å lesa noveller, så kvifor ikkje prøve denne samlinga?

Dette er forfattaren si fyrste bok for vaksne.