søndag 17. november 2019

«Norske utedoer» av Thor Gotaas, Roar Vingelsgaard

Utgitt av Gyldendal 2019

Alle må på do, til og med geistlige og kongelige. Hvordan har de ulike doene sett ut, de for vanlige folk, og de for de litt finere folkene? Hvordan har man opp gjennom historien gjort fra seg, hvordan har man tørket seg bak, hvem har tatt hånd om dritten etterpå, og hvor har den blitt av etter at den i nattens skjul ble kjørt bort av mørkemannen?
Har du lurt på alt dette, så er dette boka for deg. Her er mye interessant kulturhistorie, fine bilder og artige småstubber knyttet til det som mange fortsatt synes kan være vanskelig å prate om, selv om vi vet at absolutt alle må «tre av på naturens vegne».

Boka er forsøkt ordnet i temaer og kronologi, men det virker ikke helt enkelt å få sortert alle elementene. Det beste er nok å lese boka fra perm til perm.

lørdag 16. november 2019

«Kamel uten filter» av Anita Krohn Traaseth

Utgitt av Aschehoug 2019

Hilde Skjæret (eller Feilskjæret, som Riksavisen kaller henne, etter at hun måtte gå av som kommunaldirektør i Oslo kommune etter bare ti måneder) er langt nede etter å ha mistet jobben. Hva skjedde egentlig; hvordan kunne det som virket så lovende, ende sånn? Hun var jo headhuntet for å effektivisere og hadde bakgrunnen som skulle til?
Som en del av sluttpakken får hun delta på masterprogrammet Makt & Verdighet ved Universitetet. Hun sniker seg inn akkurat idet forelesningen starter og formelig kryper sammen på bakerste rad, håper ingen legger merke til henne. Et stykke foran henne i auditoriet gjenkjenner hun Brage O. Jensen, gravejournalisten i Riksavisen - ham vil hun i alle fall ikke møte!
Brage på sin side, er heller ikke så kjepphøy for tiden, for han har også mistet jobben. Det han trodde skulle innbringe en tredje gullgraverpris for glimrende journalistikk, endte i stedet med at han måtte gå på dagen...

Du bør kan hende være interessert i ledelse for å like denne romanen, eller synes det er interessant å fundere på dette med makt og intriger i arbeidslivet.
Hovedhandlingen i romanen foregår på en og samme dag; den første dagen Hilde og Brage er på masterprogrammet. Men det er mange tilbakeblikk på hva som har hendt i tiden før de havnet her.

Språklig flyter dette stort sett greit, men romanen hadde ikke hatt vondt av en siste grundig korrektur. Så hadde man luket ut de litt klønete formuleringene som på s 76: "... til og med han hadde ikke gjort den øvelsen".
Jeg mener det ville vært bedre med ".. ikke engang han hadde gjort..."

Jeg lurte lenge på hva som egentlig mentes med dette side 77: "Det var ikke mulig at bena deres ikke ville komme i kontakt med hverandre under det lille bordet." Jeg synes det var litt kronglete formulert, hva med "Under det lille bordet var bena deres helt nødt til å komme i kontakt."

Dette er Traaseths skjønnlitterære debut, og jeg synes det er en god debut.


fredag 15. november 2019

«Dei sju dørene» av Agnes Ravatn

Gjeven ut av Samlaget 2019

Nina er litteraturvitar, mannen hennar er helsebyråd, og den vaksne dottera er lækjar og ventar no sitt andre barn.
Nina har sagt ja til å stille i ein debatt uten å ha fått førebu seg, og kjem der til å hevde at litteraturvitarar burde jobbe i politiet. For litteraturvitarar kan tolke tekstar og dei har innlevingsevne; viktige eigenskaper for å kunne løyse saker, meiner ho.
Så blir leigebuaren deira plutseleg sporlaust borte, og Nina får dermed høve til å finne ut om litteraturvitenskap kan vera god bakgrunn for etterforsking. For kva i all verda kan det vere som har skjedd med Mari, einsleg mor og talentfull musikar? Det vil Nina finne ut!

Dette er lettlest, fengande og spennande lesnad. Eg greidde eit stykke ut i boka å gjette samanhengen, men likevel skriv forfattaren slik at det kjennes som å ha ei nerve i klem heile vegen medan eg les.
Eg likar bøker som er spennande utan å vera fylde med vald og blod, og dette er ei slik bok.

onsdag 13. november 2019

«Draumar betyr ingenting» av Ane Barmen

Gjeven ut av Gyldendal 2019

Louise er heime på sommarferie. Elles held ho til i Ålesund, der ho går på vidaregåande skule. Det vart nødvendig for henne å flytte heimanifrå, då kjærasten Tormod døydde i ei ulukke. No er det over eitt år sidan det skjedde, men det er framleis vanskeleg for Louise å koma seg vidare i livet utan han. Men denne sommaren kan kanskje gjera at ho kjem seg i alle fall eit steg vidare?

Eg likte denne boka; det er godt skrive om sorg, vennskap og kjærleik. For moden ungdom.

«Terapeuten» av Helene Flood

Utgitt av Aschehoug 2019

Sara er psykolog og tar imot pasienter i hjemmekontoret over garasjen. Samboer Sigurd er arkitekt. De har overtatt huset som Sigurds bestefar bodde i - en stor villa på Nordstrand i Oslo, som de har satt i gang oppussingen av for å få til et virkelig bra hus. Men oppussingen hangler, da Sigurd har mer litt vel mye å gjøre på jobben.
Så en morgen stikker Sigurd av gårde tidlig - han skal på hyttetur til Norefjell med to kamerater. Litt senere på formiddagen mottar Sara en talebeskjed på mobilen, der Sigurd sier at nå er han framme på hytta, og lydene hun hører i bakgrunnen skal visstnok være fra den ene kameraten som holder på med veden.
Det viser seg etter hvert at Sigurd aldri kom til hytta på Norefjell; kameratene ringer Sara for å høre om hun vet hvor han kan ha blitt av.
Senere blir Sigurd funnet et helt annet sted, skutt og drept. Samtidig som politiet etterforsker, forsøker Sara å nøste og finne ut hva som kan ha skjedd. Gjennom tilbakeblikk på tiden hun og Sigurd har hatt sammen, kommer det fram at ikke alt var idyll mellom de to...

Denne romanen er et fenomen, i den forstand at boka var solgt til en rekke land før den i det hele tatt var utgitt i Norge. Og Helene Flood er debutant. Noe slikt skulle ikke vært mulig? Forventningene blir i alle fall skrudd i været, og jeg synes boka var spennende et godt stykke på vei. Men da det var igjen omtrent en femtedel av romanen, falt den helt sammen for min del. Derfra bare skummet jeg fram til slutten, for nerven var kuttet, all spenningen flatet ut, resten ble bare kjedelig transport.
Jeg kunne nok tenkt meg historien løst på en annen og mye mer spennende og sannsynlig måte.