onsdag 1. desember 2021

«Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes

Aschehoug 2021

Rebekka bor i Oslo. Sammen med venninna Fariba observerte hun 22. juli 2011 bomben i Regjeringskvartalet på avstand. Det var skremmende, selv om de var ganske langt unna, og helt ubeskrivelig fryktelig var det selvfølgelig det som hendte på Utøya senere samme dag.
Høsten 2011 begynner de på videregående. Fariba melder seg inn i AUF, mens Rebekka blir med i revygruppa. Det er mye spennende som skjer utover høsten, blant annet blir Rebekka kjent med Daniel. Rebekka burde ha det bra, men det har hun ikke. Problemet er at hun tenker på 22. juli HELE tiden...

Denne grafiske romanen får fram hvor vanskelig det kan være å være menneske, når følelser og tanker henger seg opp i noe vondt og man ikke kommer videre eller forbi dette vonde. Romanen viser også at man kan føle sterkt og ha det skikkelig tungt, selv om man ikke er direkte berørt av onde ting som rammer samfunnet.

«Epikrise» av Marit Daaland Lesjø

Aschehoug 2020

Hun er 28 år, kommer i kontakt med en mann på sukker.no. Han kaller seg houellebecq_1234, oppgir at han er 42 år. I virkeligheten er han 46. De innleder et forhold. Det kan virke som hun foretrekker eldre menn; kanskje fordi de er så lette å tenne når en ung og tiltrekkende kvinne er interessert? I utgangspunktet har hun tenkt at de skal ha et åpent forhold, ha sex når det passer, men så blir hun sterkt involvert, vel fort. Og hun vil ha ham nær seg hele tiden, et ønske han ikke nødvendigvis deler. De deler heller ikke forestillingen om hva slags forhold de skal ha, noe som får alvorlige konsekvenser for henne.

Romanen er forfatterens debut. Den er interessant og velskrevet, om en ikke spesielt søt kjærlighetshistorie, om hvordan mennesker kan viske ut grenser for hva som er anstendig og sunt, i sin lengsel etter å bli elsket.

«Å fange luft» av Neda Alaei

Gyldendal 2021

Idet denne ungdomsromanen starter, begynner Samia på videregående, studiespesialiserende. Hun har bestemt seg for at hun skal være en mer utadvendt og populær Samia enn hun var på ungdomsskolen. Og heldigvis virker strategien; allerede første skoledag kommer hun i kontakt med flere av jentene som ganske sikkert kommer til å bli blant de mest populære i klassen. Hun ser for seg at hun skal få nye venner, men hun ønsker også å beholde Kristoffer som venn, som hun har vanket sammen med helt siden barnehagen. De har flere litt nerdete interesser felles, som tegning og Game of thrones. De nerdete sidene av seg vil Samia tone ned nå, men hvordan blir det å sjonglere en ny slags personlighet og fremdeles være venn med Kristoffer?
Og enda viktigere: Kommer hun noen gang til å slippe fri fra den veldig sterke tilknytningen som moren føler for henne?

Dette synes jeg var nok en engasjerende bok fra forfatteren som hadde en veldig god debut med Dette er ikke oss (2019). Det er Samia selv som forteller, og hun stiler fortellingen til "du", som er Samias mor.
Om vennskap, om å være seg selv ærlig og oppriktig, og om et mor-datter-forhold som kan synes sykelig tett. 

mandag 22. november 2021

«Privatlivets fred» av Selma Lønning Aarø

Cappelen Damm 2021
 
Forfatteren som er hovedperson og jeg-forteller i denne boka, er middelaldrende, familielivet med tre barn godt spredt i alder krever sitt, og det er ikke like lett å finne skrivero eller gode nok ideer til at hun kommer virkelig i gang og får skrevet neste roman. Hun trenger ideer hun kan bli oppslukt av, det holder ikke med en god begynnelse, liksom. Hun blir venn med X, og får et spesielt forhold til henne, hun blir faktisk veldig oppslukt av henne. Og får derfor lyst til å skrive en roman basert på X' liv og erfaringer. Da hun nevner det for X, er hun bare positiv, og forfatteren går i gang med skrivingen.
Men. Da hun er kommet godt i gang og forlaget har gitt henne tommel opp, viser hun manuset til X, som blir fly forbanna. Hun raser og truer; hvis ikke forfatteren lar være å utgi boka skal det bli et helvete. Forfatteren er usikker på hva hun skal gjøre - på den ene siden sier forlaget at X ikke har noen juridisk sak, det er jo snakk om en ROMAN, men på den andre siden er hun redd for hva X kan finne på, og gleden hun følte ved å jobbe med prosjektet er falt i grus. Og hun savner X som venn også. Så hva skal hun gjøre?

Romanen får diskutert de etiske dilemmaene med den såkalte virkelighetslitteraturen. Forfatteren kunne ha skrevet om sitt eget liv, men hun ville uansett tøtsjet andres liv, for eksempel familie og venner. Og eier hun historien om sitt eget liv og kan gjøre hva hun vil med den historien? Hvis hun skriver om andre involverte og de opplever at de ikke kjenner seg igjen, er det likevel greit så lenge boka har merkelappen roman?

Boka er interessant og engasjerende, den er til tider dramatisk, har noen overraskende vendinger, og Aarø skriver som vanlig godt.

fredag 19. november 2021

«En ubehagelig uke» av Per Schreiner

Tiden forlag 2021

Vi følger tre personer, som også tilfeldigvis er i familie, gjennom ei tung uke i desember. Jan er skuespiller, men karrieren synes å være kraftig på hell. Da han får spørsmål om å prøvespille for en rolle i en TV-serie, slutter han på dagen i jobben som julenisse på kjøpesenteret; her aner han store muligheter. Hanne, søsteren til Jan, er kultursjef, jobber iherdig for å gjøre kommunen til et attraktivt område for beboere og tilreisende. Ved siden av mann, barn og au-pair har hun også en elsker som "skal følges opp". Leif er faren til Jan og Hanne. Han har drevet et alternativsenter i mange år, men nå synger det på siste verset. Han prøver å hanke inn familie, venner og bekjente for å støtte opp om prosjektet, men interessen er temmelig laber.

Romanen har gjennomgående en rekke fotnoter, der vi blir gitt mye tilleggsinformasjon og tas med på ganske lange digresjoner. Dette var egentlig en finurlig måte å forme historien på; det er som om historien eser ut over egne rammer, og jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt tilført en god del ekstra, og romanen virker større enn sine 100 sider.