«Hushjelpen» av Freida McFadden

Oversatt av Sigrunn Stokke Johnsen
Cappelen Damm 2023

Millie er desperat etter å få seg jobb; hun kan ikke fortsette å bo i bilen sin med alt hun eier. Hun trenger virkelig penger og fast adresse!

Hun får komme på intervju hos Nina Winchester som søker hushjelp. Millie stiller med briller og lite iøynefallende klær, slik at hun ser passe kjedelig og grå ut, og håper på napp. Skulle hun få denne jobben, vil hun samtidig få et sted å bo, siden hushjelpen er tiltenkt et rom på loftet. Men hvorfor skulle hun være heldig med akkurat denne lukrative jobben; Nina må ha drøssevis av søkere! Millie har nesten gitt opp håpet, men så ringer Nina og lurer på om hun fortsatt er interessert. Så da er jobben Millies, og hun er SÅ takknemlig og fornøyd.

Men. Det som Millie ser på som et usannsynlig lykketreff, kan vise seg ikke å være så supert likevel. Nina begynner å oppføre seg merkelig og ustadig, og Millie må jobbe og slite som en helt for å holde huset rent, lage mat til familien, handle, samtidig som hun må passe på å ikke trå feil, slik at Nina blir sint...

Språk og persongalleri er ganske enkelt, men det er noen tvister underveis som jeg ikke helt så komme. Spennende, underholdende og lettlest.

«Utan språk for kjærleik» av Margreth Olin

Oktober forlag 2026

Vår, som sjølv fortel i romanen, bur i Oslo, men er frå ein liten plass på vestlandet. No skal det vera reunion for skulen ho gjekk på der vest, og ho møter opp, spesielt oppfordra av mora som meiner at det kanskje er på tide no at Vår finn saman med Dag, han dei kalla Vandrepokalen, og blir eit par. Dei har ikkje vore single samstundes sidan dei var unge, elles hadde dei kan hende vore eit par forlengst? Møtet deira viser at dei framleis blir tiltrekt av kvarandre, men Vår har vore i svært djup sorg etter ho mista mannen sin for fem år sidan. Kan ho våge å miste ein gong til? Og kva med det fine vennskapet ho og Dag har, tenk om det blir øydelagt?

I romanen får me tilbakeblikk, etter kvart heilt tilbake til ungdomstida og kva som skjedde like før Vår bestemte seg for å flytte frå bygda, midt i eit skuleår. Tilbakeblikka vekslar med at me i notid følgjer Vår og Dag i forsøka deira på å finne fram til kvarandre.

Eg tykte det undervegs var noko vanskeleg å like hovudpersonen. Ho verkar så oppteken av seg sjølv og eigne kjensler, og blind for at måten ho oppfører seg på er forvirrande for Dag. Og ho verkar så frykteleg redd for å vera åleine; MÅ ho på død og liv ha ein mann?
Men etter å ha lest heile boka, så skjønar eg meir av henne, og trur eg og at skjønar meir av kvifor boka har fått tittelen "Utan språk for kjærleik."

«Feita! : en erindringsroman» av Anne B. Ragde

Bonnier norsk forlag 2026

Anne forteller her fra da hun var 15 år. Hun fikk hunden Jossi i konfirmasjonsgave og er ute og lufter ham en dag, da hun møter et par som også er ute og går. Hun tenker at mannen i paret er kjekk. Det neste som skjer er at han retter et "Feita!" mot Anne, idet de passerer hverandre. Etter dette blir Anne veldig selvbevisst og igangsetter ulike tiltak for å bli slank, blant annet sulter hun seg.
Hun skaffer seg også en jobb, etter at mora har sagt at hun skal det. Anne blir ryddehjelp på kafe, og etter hvert får hun også servere og bidra med reparasjon og vask av de heklede dukene der. Hun finner også på andre ting for å tjene penger, som jeg ikke skal røpe her.

Jeg har hørt folk som har lest boka, beskrive den som "tynn" - det er jo morsomt når boka har den tittelen den har. Uansett: Jeg hadde derfor ikke altfor høye forventninger da jeg gikk i gang, men jeg likte boka. Det er umiskjennelig Ragde - lettlest, språket er variert og flyter godt, det er litt frekt og morsomt og lite selvhøytidelig. Ragde skal ha takk for at hun deler så raust. Jeg tenker det er mange som kan kjenne seg igjen i det hun forteller, det å være opprørsk tenåring, det å kjenne seg feit og mislykka - alltid være på en slags slankekur og alltid være misfornøyd med et eller annet ved eget utseende. Mens man egentlig ikke har noen særlig grunn til å være misfornøyd!

Siden boka er lettlest og handler om Anne 15 år, kan den fint leses av ungdom og unge voksne.

«Dyrlegen : tett på mennesker, dyr og naturens grenseløse skjønnhet» av Hanna Marie Fosse Nes

Kagge 2026

Forfatteren forteller fra utdannelse og praksis som veterinær. I starten er det ganske koselig lesing; jeg får assosiasjoner til Herriots hyggelige historier om folk og dyr i Yorkshire - det er vakker natur, fine folk, spennende dyrehistorier.
Men så blir det mørkere utover i boka. Enkelte opplevelser er så tunge at Nes mister lysten til å jobbe som veterinær - hun ser dyr som ikke har det godt; system som gjør at profitten går foran dyrevelferd. Avlivinger som oppleves veldig tungt følelsesmessig å gjennomføre. Hun opplever dyreeiere som skjeller henne ut fordi de føler seg lurt og synes regningen er altfor høy.

Du har sikkert også hørt at veterinær er et veldig tøft yrke, og når du leser denne boka får du innsyn i hvordan det kan kjennes. Det er ikke rart om veterinærer velger å forlate yrket og starte med noe helt annet, eller kan bli dypt deprimerte. 

«Nådeskudd» av Jo Nesbø

Aschehoug 2026

Harry Hole er langt nede idet romanen starter; han har jo mistet Rakel for alltid. Men han bestemmer seg for at livet likevel er verdt å leve. Han starter i jobb som etterforsker for et forsikringsselskap, og tilfeldig er det et dødsfall han får i oppdrag å se nærmere på, (mord eller selvmord?) som også drapsavsnittet i politiet etterforsker.
Det skjer flere drap, mistanken om en seriemorder gjør at Harry Hole nok en gang hankes inn til å jobbe i drapsavsnittet, der også stesønnen Oleg arbeider. Drapene kan hver for seg assosieres med ulike filmer, og Harry støtter seg på kompis og drosjesjåfør Øystein, som er enda større filmnerd enn ham selv.
Privat har Harry gleder og sorger, det samme har også Oleg.

Dette er 14. bok med Harry Hole som hovedperson. Det blir mye detaljert og finurlig om ulike filmer, klipp og redigering. Noe er lærerikt og interessant, noe er kanskje "litt mye", om du ikke er filmnerd. Persongalleriet er såpass stort at det er krevende å holde oversikten. Men boka er både underholdende og spennende.

Det er noen småfeil, men det blir det nesten alltid i en såpass lang tekst. 
Side 254 ser det ut til at en bevisst feil som var lagt inn i replikken, ble rettet i korrekturen, så poenget blir borte. Psykologen som spør, har nok sagt "de", ikke "dem":
«Foreldrene dine, er du blitt spurt om dem før?»
«Om dem før.»
«Retter du på meg fordi du føler deg på defensiven?»
«Jeg retter på deg fordi vi snakker om moren min, og hun var norsklærer.»