Oslo, 1970-tallet: På kjøkkenet i leiligheten i Vika er det Gerd Minde som regjerer. Hun kjenner dette rommet ut og inn, vet hvor alt er plassert; ja, der kunne hun ha funnet fram i blinde! Som hjemmeværende husmor har hun hatt fullt opp å gjøre med å stelle for mannen Gerhard og sønnen Kai. Men denne høsten flytter Kai ut, for han skal studere og leie hybel på Sogn studentby. Det blir merkverdig stille i leiligheten når det bare er Gerhard og Gerd - Gerhard er jo på jobb hele dagen, klokka ti over halv fem kommer han hjem og da skal middagen stå på bordet. Men i timene fra han går om morgenen og til han kommer hjem; de timene kan bli lange. Hvem vet hva Gerd kan komme til å finne på.
Dette er velskrevet i Lars Saabye Christensens underfundige stil, krydret med briljante bilder, poetiske vendinger og dialoger fulle av humoristiske overraskelser, og spennende som et kammerspill. All handling foregår ikke på kjøkkenet eller i leiligheten, men på relativ liten geografisk flate, og persongalleriet er ikke veldig stort.
Om familieforhold, vennskap, kjærlighet, hemmeligheter og løgner.
Sitat fra side 124: «Gerhard legger fra seg bestikket og ser på Gerd.
- Ja, er ikke Franck litt, hva skal jeg si, satt?
Ger tror knapt sine egne ører. Har han blitt ekspert i damekonfeksjon også nå. Han som tror at Dior er en dansk konfekt.»
Side 211 - en herlig beskrivelse av fruktsalat:
«Det er fruktsalat, et søtt og fargerikt refreng i den karrige mørketiden, husmødrenes hermetiserte fyrverkeri under søndagens lave himmel.»
Side 293: «Hvor lenge skal en slik løgn vare? Enhver løgn krever et større og større apparat for å holdes ved like. Snart befinner man seg i et byråkrati av usannheter, fordi én løgn forskyver virkeligheten slik at alt til slutt blir løgn.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar