«Bli hvis du kan. Reis hvis du må», «Alle vil hjem. Ingen vil tilbake» og «Det finnes ingen helhet» av Helga Flatland

Utgitt av Aschehoug i 2010, 2011 og 2013

Fire unge menn, barndomsvenner fra samme bygd, reiser til Afghanistan for å tjenestegjøre som FN-soldater. Tre av dem blir drept av samme veibombe, og forfatteren viser hvordan familie, venner, hele lokalsamfunnet blir preget av sorg og savn.

Jeg har fått høre fra så mange at dette er romaner man ”må lese”, og nå har jeg omsider gjort det. Det ga god sammenheng å lese dem i rask rekkefølge.

Den første av disse tre romanene synes jeg er meget god. Den har en fortettet stemning, det ligger mye mellom linjene, og konfliktstoffet engasjerer. De to oppfølgerne liker jeg ikke like godt. For meg er det som om forfatteren ikke har så mye nytt å tilføye, men går tilbake til det samme konfliktstoffet, tygger videre på det og strekker det litt tynnere utover. Jeg vil ikke si de to oppfølgerne er dårlige romaner, men de er på langt nær så gode som den første.

Språket flyter det godt, dette er relativt lettlest. Tidshoppene og flere skifter av synsvinkel i hver bok, gjør imidlertid lesningen litt mer krevende.

Selv om språket er godt, synes jeg korrekturen kunne vært gjort enda grundigere, i alle fall i de to siste romanene. Forfatteren lar flere steder infinitivsmerket flyte "fritt", for eksempel legger hun flere ganger ”bare” mellom ”å” og verbet, som i ”å bare gå”.

Nokre kapittel i kvar bok er på nynorsk, og etter min smak er språket her trukke litt vel langt over mot bokmål (her er det mange ”an-be-hetelser”). Einskilde bøyingar (som at ho skriv passiv infinitiv utan –t til slutt) og ordval (som ”stille” for bås? Er dette dialekt?) stussar eg på.

«Dommedag kan vente» av Levi Henriksen

Utgitt av Cappelen Damm 2014

Vi møter igjen Astrid fra «Engelen i Djevelgapet» i sommeren mellom barne- og ungdomsskolen. Mamma og pappa har blitt sammen igjen, og det er fint. Men at Astrid snart skal få en lillebror, synes hun er dumt. Ikke bare fordi noen i klassen slenger ekle kommentarer om hennes gravide mamma, hun har ikke lyst på småsøsken, aldersforskjellen blir altfor stor!
Så blir hun kjent med Matt, den nye gutten i klassen, og får litt annet å tenke på. Foreldrene hans venter dommedag og gjør forberedelser i anledning dette som også Matt må være med på. Men det skjer også merkelige og skumle ting som Matt trenger hjelp fra Astrid til å finne ut av…

Likte du «Engelen i Djevelgapet» og lurer på hvordan det gikk videre med Astrid, så bør du lese denne boka også. Jeg synes boka var lettlest og ganske spennende, selv om jeg etter en innledning som virkelig dro i gang, ikke syntes forfatteren greide å innfri helt til forventningene.

«Primitive pungdyr» av Arne Svingen

Utgitt av Gyldendal 2014

Rikard, av alle kalt Dick, gjør hva han kan for å komme i Guinness’ rekordbok som verdens mest negative fyr. Det burde være en enkel sak; ungdommer er jo kjent for å være sure, vanskelige og stille seg negative til det meste. Dick går i alle fall inn for saken med stort engasjement og mye negativ gørr på lager. Men så blir Dick kjent med nydelige Vilde, og som forelsket blir det plutselig umulig å være negativ. Etter å ha kjempet litt med seg selv, finner Dick ut at han har fått et nytt mål i livet, nemlig å bli sammen med Vilde. Han skal nok greie det, til tross for at hun allerede er sammen med en type, en skikkelig streit fyr…

Dette var ei morsom bok, med mye ytre handling, artige replikkvekslinger, smittsom energi og humøroverskudd. Bør passe for både gutter og jenter i alderen 12-13 og oppover.

Boka sluttet litt brått, men det kan være med tanke på å lage en oppfølger?