«Engstelig svarting» av Javad El Bakali

Kagge 2026

Kamal er 29 år, svart, arbeidsledig og sliter med panikkangst og depresjon. Idet romanen starter flytter han fra institusjonen på Grorud, hvor han har blitt passet godt på, til en kommunal leilighet på Sagene. Han får fortsatt støtte i form av Jostein som er innom og ser til at alle i kommuneblokka har det bra, han går også til psykologen Eva som forsøker pushe ham til å skaffe seg jobb og tjene egne penger.
På nærbutikken treffer han ei skikkelig fin jente, Susanne, og under over alle under; det virker som hun fatter interesse for ham også! De går på date, men Kamal regner med at hun vil miste interessen øyeblikkelig om hun får vite at han naver og er psykisk syk, så han forteller at han jobber i blokka på Sagene; tar vare på beboerne der.
På sikt skjønner han at han blir nødt til å fortelle sannheten, men inntil videre vikler han seg stadig dypere inn i løgnene han har skapt. På grunn av medisinene han tar, sliter han med hukommelsen, så kommer han til å huske detaljene i løgnhistorien? 
Hvorfor vil han ha minst mulig med foreldrene å gjøre? Og hvorfor nekter han å snakke om storebror Adil?

Romanen er lettlest og humoristisk. Forfatteren er komiker og det merkes - replikkene er kjappe og sitter godt. Men det som gjør romanen god er mørket og alvoret som også finnes i den; boka er på ingen måte bare underholdning. Det handler om psykisk sykdom, utenforskap og kampen for tilværelsen.

Boka kan også passe for unge voksne og ungdom, og endelig er det ei bok som også gutter og menn kan ha interesse av å lese.

Sitat fra side 85: «Fyren ved siden av meg er en skjeggete kar i slutten av trettiårene. Han har på seg et Torshammer-halskjede, og det forteller meg egentlig alt jeg trenger å vite om ham.»

«Kukene = Kukane» av Erlend Loe

Cappelen Damm 2025

Etter en tøff dag på jobb har Tander syklet hjem på skummelt føre (underkjølt regn). Da gjør det godt med en varm dusj, og etterpå skal det smake godt med fiskegrateng til middag sammen med familien. Men hva skjer? Kuken til Tander ramler av og lander med et klask i badegolvet! Denne høyst uvanlige og ubehagelige hendelsen er starten på en stor livsendring for Tander. For er det hjelp å få fra helsevesenet, kan dette repareres? Og hvordan ser familien og - kanskje spesielt - kona på en mann uten kuk? Hvordan ser samfunnet på en mann uten kuk? Det er ikke gitt at Tander skal føle seg like hel og viktig som før, verken for kona, arbeidsgiver eller samfunnet. Men kanskje er det håp?
Det må du lese selv for å finne ut.
Underfundig, humoristisk, tankevekkende. Og veldig Erlend Loesk!
Du kan velge om du vil lese romanen på bokmål eller nynorsk.

Etter ein tøff dag på jobb har Tander sykla heim på skummelt føre (underkjølt regn). Då gjer det godt med ein varm dusj, og etterpå skal det smake med fiskegrateng til middag i lag med familien. Men kva skjer? Kuken til Tander ramlar av og landar med eit klask i badegolvet! Denne høgst uvanlege og ubehagelege hendinga er starten på ei stor livsendring for Tander. For er det hjelp å få frå helsevesenet, kan dette reparerast? Og korleis ser familien og - kanskje spesielt - kona på ein mann utan kuk? Korleis ser samfunnet på ein mann utan kuk? Det er ikkje gitt at Tander skal kjenne seg like heil og viktig som før, korkje for kona, arbeidsgjevar eller samfunnet. Men kanskje er det håp?
Det må du lesa sjølv for å finne ut.
Underfundig, humoristisk og tankevekkande. Og veldig Erlend Loesk!
Du kan velja om du vil lesa romanen på bokmål eller nynorsk.

«Fagforstyrrelsen : en (u)pedagogisk håndbok» av Marius Henriksen

Strand forlag, 2025

Følger du med på tegneseriestripa Storefri i avisa? Hvis ikke, vil jeg virkelig anbefale den! Jeg leser den i Aftenposten, synes den er artig og underholdende. Forfatteren har også gitt ut noen samlinger i bokform, og av året har du Fagforstyrrelsen.
Jeg vil påstå det er til å kjenne seg igjen i scenene som utspiller seg, selv om det er lenge siden jeg gikk på ungdomsskolen. Både elever og lærere blir tatt på kornet.
Hvis du mener det er for fjernt (du har fortrengt alt), kanskje du kjenner noen ungdommer eller ungdomsskolelærere, så kan du jo også tenke på dem mens du leser. 😄

«Til døden skil oss» av Anders Totland

Samlaget 2024

Me møter att Jacob Juul frå Til jord skal du bli (2022).
Han synes han lever eit godt liv. Kona er død, men han har Izzy (barnebarnet som eigentleg heiter Isabella Donnatina) boande hjå seg på prestegarden. Men kan han vera trygg for at Izzy skal få bli? Barnevernet verkar ikkje heilt overbevist om at Jacob er den rette til å ta seg av jenta, og dukkar stadig opp på garden for ein prat.
No skal det arrangerast bryllaup på garden, for Maria (den nye presten i bygda) skal gifta seg med Gjertrud, og Jacob har lova at dette skal arrangerast på prestegarden. Gjertrud er temmeleg gravid og sumaren er temmeleg varm. Jacob lurer nesten på om han har tatt på seg litt for mykje her, for han kjenner at helsa ikkje er heilt på topp.
Det er mykje anna som skjer og, for mor til Maria kjem og skal bu på garden, og ho er jo ein handfull for å seie det mildt. Og Izzys morfar held på med lyssky verksemd, der Jacob stadig blir iblanda.

Som i fyrste bok er det mykje handling og humor. Om du føretrekk realistisk krim er nok ikkje dette boka for deg, men om du likar humoristisk bygdekrim med fargerike karakterar, så kan du prøve desse bøkene om Jacob Juul.

«Berre bønder lengtar heim» av Are Kalvø

Kagge forlag 2024 

Are skal ein gong for alle finne ut om by eller land er best. Han skal bu ei periode i Noregs minste kommune - Utsira, og så ei periode i ein av Europas største byar, nemleg London. Slik skal by og land samanliknast. Metoden som nyttast er eit såkalla TOMFF-skjema, der det blir gitt poeng med omsyn til Tryggleik, Opplevingar, Meining, Folk og Fridom.
Han har med seg sambuaren sin, i boka kalla Kontaktsøkaren. Opplevelsane deira er humoristisk dokumentert i denne boka.

Eg trur mange kan kjenne seg att i temaet. Mange har budd både i by og på landet, eller i noko midt imellom, og mange har antakeleg dragning til den eine eller andre staden. Det er vel ein grunn til at så mange nordmenn har hytte?

Det er ikkje så ofte eg ler høgt når eg les bøker, men Kalvø får meg til å le godt fleire gonger.

«Kan inneholde spor av Tommy Roos» av Cecilia Klang

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2024

Tommy Roos (49, snart 50) bor og jobber i Forshammar, stedet han vokste opp og har levd hele livet. Som ung var han vokalist i et rockeband, men da han begynte å jobbe på hjørnesteinsbedriften på stedet, ble musikkarrieren lagt på hylla, og han levde i stedet det trygge, gode livet, med kone og to barn, hus, bil og hage. Men så skjer det han overhodet ikke hadde sett komme; kona vil skilles!
Kan han klare å vinne henne tilbake? Kan livet ha noen som helst verdi om han skulle måtte la henne gå og fortsette livet uten henne?

En blurb på forsiden av boka sammenlikner romanen med bøkene av Fredrik Backmann, og denne gangen synes jeg blurben treffer. Dette er humoristisk feelgood, men om alvorlige tema og med det som føles som ekte mennesker i hovedrollene. Romanen slutter uten at alle løse tråder er samlet, og jeg leser på forlagets nettside at dette er første bok i en serie kalt Forshammar.
Litt til å kjenne seg igjen i, litt til å drømme seg bort med; jeg leser gjerne neste bok i serien også.

«Svaber : en vaskeekte detektiv : en krimaktig roman» av Zahid Ali

Gyldendal 2023

Wassim har i mange år vasket rom, ganger og toaletter i et næringsbygg i Oslo sentrum. Han har stor yrkesstolthet. Som det står på side 25:
«Det var lite prat mellom kontorfolka og meg. Jeg tror kanskje de likte å late som om jeg var usynlig, eller at ting plutselig ble reint av seg selv. Jeg slengte plastskåla med vann under beina til Bjerke og dro moppen i perfekte åttetall, med falkeblikket mitt innstilt på smuss. Etter så mange år med rutiner, anstrengte jeg meg så lite at jeg nesten følte at jeg mediterte renholdsoppgavene. Med dyp sinnsro og klarhet i tankene. Jeg førte alltid moppen med vakre bevegelser, avslappa overkropp og fotarbeid. Hvis det bare hadde vært noen som la merke til det.»
En dag mens han er på privatetterforsker Kolbeinstveits kontor for å gjøre rent (Kolbeinstveit er "en svipptur til Granka"), kommer en kunde inn og tror at Wassim er Kolbeinstveit. Wassim retter ikke opp i misforståelsen, og får dermed et godt betalt oppdrag i fanget.

Wassims fortellerstemme er kvikk og morsom, mens krimsakene kanskje hadde passet bedre i et Donald-blad. Miksen av humor og krim kan være litt vrien å få til, og denne romanen passer nok bedre for den som liker komedier, enn for den som liker krim. Så er da også omslaget merket "Krim-ish".

«Til jord skal du bli» av Anders Totland

Samlaget 2022

Jacob Juul er pensjonert prest. Kona er på pleieheim, der ho sakte forsvinn. Dette med sakte å forsvinne har ho halde på med i mange år no, og ligg no på det siste. Ikkje noko større dramatikk i dette, tykkjer Jacob, men tilveret får likevel ein snert av drama idet barnevernet tek kontakt. Dei har barnebarnet til Jacob - som han til no ikkje har visst noko om - som treng ein stad å bu, sidan mora er død og faren er forsvunne. Faren til jenta er Jacob sin son, som han ikkje har hatt kontakt med på mange år. At Jacob har eit barnebarn tykkjer han er ein skikkeleg gladnyheit, og Jacob opnar sjølvsagt opp heimen for å ta imot den vesle jenta, 7-åringen Isabella Donnatina, eller helst kalt Izzy.
Det skal vise seg at det dukkar opp fleire som vil Jacob noko, og er det ikkje bra typisk at alt skjer på ein gong...

Eg valde denne boka fordi eg tidligare har lest to ungdomsbøker og ei vaksenbok av Anders Totland som eg syntes var interessante.

Denne boka må kunne kallast ein sjangermiks av bygderoman, humor og spenning - eller ein kan seie det er ei dramakomedie med handling lagt til bygdemiljø. Veldig sannsynleg er vel ikkje denne historia, men underhaldande og lettlest.

«Førstehjelp for drapsmenn : en kriminalroman» av Bobbie Peers

Aschehoug 2021

Knut Jensen (42), konkurs vaskeribestyrer fra Stavanger, reiser til Mallorca med samboer Nina for å feire jul. Dette er etter råd fra samlivsterapeuten og skal bidra til å berge et skrantende forhold. Oppholdet blir på ingen måte slik Knut så for seg; en rekke hendelser og ukloke, impulsive valg fører ham opp i et skikkelig uføre. Et farlig uføre...

Mange kjenner kanskje forfatteren Bobbie Peers for barnebøkene hans. Dette er den første romanen han har gitt ut for voksne. Sjangermessig er dette en miks av forvekslingskomedie og spenning a la James Bond. Eller snarere Johnny English. For min del ble dette dessverre verken særlig spennende eller morsomt, og forlaget har etter min mening tatt for lett på språkvasken. 
Noen eksempler: Side 202 skrives konjakk både konjakk og cognac. Side 239 nevnes et skuespill som er "isenesatt".
Generelt er språket tungt med mange unødvendige småord.

Ikke min kopp med te, altså. Men kanskje andre lesere vil la seg begeistre?

«En ubehagelig uke» av Per Schreiner

Tiden forlag 2021

Vi følger tre personer, som også tilfeldigvis er i familie, gjennom ei tung uke i desember. Jan er skuespiller, men karrieren synes å være kraftig på hell. Da han får spørsmål om å prøvespille for en rolle i en TV-serie, slutter han på dagen i jobben som julenisse på kjøpesenteret; her aner han store muligheter. Hanne, søsteren til Jan, er kultursjef, jobber iherdig for å gjøre kommunen til et attraktivt område for beboere og tilreisende. Ved siden av mann, barn og au-pair har hun også en elsker som "skal følges opp". Leif er faren til Jan og Hanne. Han har drevet et alternativsenter i mange år, men nå synger det på siste verset. Han prøver å hanke inn familie, venner og bekjente for å støtte opp om prosjektet, men interessen er temmelig laber.

Romanen har gjennomgående en rekke fotnoter, der vi blir gitt mye tilleggsinformasjon og tas med på ganske lange digresjoner. Dette var egentlig en finurlig måte å forme historien på; det er som om historien eser ut over egne rammer, og jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt tilført en god del ekstra, og romanen virker større enn sine 100 sider.

«Dunce : lut og kaldt vatn» av Jens K. Styve

Utgitt av Egmont 2019

Jeg liker å lese tegneserier, gjerne humoristiske. Nå har jeg akkurat lest denne boka om Dunce og ble begeistret.
Jeg tror jeg har vært borti enkelt-striper tidligere; serien går fast i Dagbladet og i ti andre aviser, i tillegg til å være fast gjest i Radio Gaga-bladet. (Dette leser jeg om på Egmonts hjemmeside.) Men å lese en hel bok var på en måte forløsende, nå synes jeg at jeg har "funnet ut" av karakterene; blitt kjent med dem og blitt glad i dem.

Det handler om en far, Jens K - som vi lett kjenner igjen på grunn av en spesiell hatt - og sønnen hans - som også har hatt, bare at den har mer "normal" størrelse. En del av stripene har poeng knyttet til far-sønn-forholdet.
Jens K har en jobb, og noen kolleger, så du finner også poeng knyttet til dette miljøet. Og han har også hunden Brego som er av det intelligente slaget; en del av stripene handler om denne merkverdige personligheten av en hund, og samspillet med eieren.

Anbefales! 😀

«Barmhjertighet» av Knut Nærum

Utgitt av Cappelen Damm 2017

Fredrik, pensjonist i 70-årene, lykkelig gift med Nancy, irritert nabo til Olsson i etasjen over som spiller dundrende musikk til alle døgnets tider, kritisk leser av aviser - han sender e-post til journalistene når han oppdager graverende feil for å be dem skjerpe seg. Men så: Han får stilt diagnosen prostatakreft med spredning. Heretter kommer hverdagens smågnag litt i skyggen. For hvordan skal hans kone klare seg uten ham?! Hun som ikke greier å avvise en skarve telefonselger hvis han ikke passer på. Det synes opplagt at eneste utvei er å ta livet av henne, helst så fort som mulig, så hun ikke oppdager at han er alvorlig syk med den utryggheten det ville tilført livet hennes.

På grunn av plottet blir denne romanen litt krim-aktig. Jeg som leser er spent på hvordan Fredrik har tenkt å gjennomføre mordet på kona, og jeg lurer på om han kanskje kan komme på bedre tanker; det er jo ikke sikkert kona er så hjelpeløs uten ham som han liker å tro.
Humor er også flettet inn, selvfølgelig - det er jo Knut Nærum vi snakker om. Det er mange morsomme scener, komiske dialoger, og tankene til denne eldre fyren legges fram på en uimotståelig tørrvittig måte.

Jeg likte boka godt, men stiller spørsmål ved om kanskje humoren skaper en distanse som gjør at innlevelse hos leseren i forhold til intrigen/konfliktstoffet blir "motarbeidet".

«Verdens verste venn» av Marius Horn Molaug

Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Utgitt av Gyldendal 2017

Det begynner en ny gutt i Rubens klasse. Han heter Stig, kan alle de tøffeste triksene på skateboard, raper høyt og har en god forklaring på hvorfor raping er bra, og i klasserommet får han plassen ved siden av Ken, Rubens bestevenn. Ruben skjønner at han står i fare for å miste vennen sin, og gjør sitt beste for å hindre at dette skjer...

Ei ny bok i Verdens verste-serien.

Dette er lettlest humor, men med alvor i bunnen. Mange kan kjenne seg igjen i utfordringen "Hvordan holde på vennen sin når en mye mer populær fyr legger seg etter ham."
Romanen har mye ytre handling. Man kan innvende at dette kanskje er i enkleste laget, vel grovhogd og klisjepreget, men det er bra det finnes lettleste bøker som også guttene kan like.

Forlaget presenterer boka som lesestoff for aldersgruppa 9-13.

«Bridget Jones' baby : dagbøkene» av Helen Fielding

Oversatt av Anlaug Lia og Hege Frydenlund

Utgitt av Aschehoug 2016

Bridget Jones ønsker seg baby. Hun ser gravide overalt, føler sterkt at noe mangler i livet hennes, og den biologiske klokken tikker frenetisk. Og så blir hun gravid, men siden det er Bridget Jones vi snakker om, så er det ingenting som skjer på en enkel og normal måte. Når det omsider går opp for henne at det er en graviditet som gjør klærne trangere og trangere for hver dag som går, så er det to menn som kan være faren til barnet...

Det er uhyre sjelden jeg ser filmen før jeg leser boka, men for denne boka ble fristelsen til å se filmen på kino for stor. Jeg koste meg på kino, det er i alle fall sikkert!
Det er ulikheter mellom bok og film, og den største forskjellen er såpass stor at man nesten kan si det er snakk om to forskjellige historier. Jeg røper ikke hva denne store forskjellen bunner i, så blir du bare nødt for å lese boka selv for å finne det ut.
Litt forvirrende kan det være at denne boka kommer nå, tre år etter Bridget Jones : mad about the boy (2013) - i den boka er Bridget 51 år og tobarnsmor, så med årets roman hopper vi altså bakover i tid.

Jeg synes dette er morsom lesning, fin å drømme seg bort med i noen timer, men det er ikke så mye mer enn det; boka kommer antakelig til å bli ganske fort glemt.

«Tegnehanne» av Hanne Sigbjørnsen

Utgitt av Egmont 2015

Tegnehanne, kjent fra Aftenposten og egen blogg, ga ut bok i fjor!

Herlig selvironisk og med sin karakteristiske strek. Jeg koste meg med denne, og gleder meg til neste bok, som skal komme til høsten, leser jeg på bloggen hennes: http://tegnehanne.no/

«Verdens verste ferie» av Marius Horn Molaug

Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Utgitt av Gyldendal 2015

Vi møter igjen Ruben og Kent som vi kjenner fra «Verdens verste rektor». Her drar de til Syden med Kents far. Ikke uventet skjer det uventede ting; ferien blir aldeles ikke som de hadde trodd...

Dette er lettlest humor og action for gutter og jenter i alderen 8-9 år og oppover.
Man kan kanskje innvende at dette er vel lettbeint og enkelt? Og humoren er av og til rettet mot voksne, mer enn ungene?

Eksempel på at humoren iblant kan
synes rettet mot voksne. For ungene er
vel syden aller mest badeliv og kos i sol og varme?

Jeg likte boka uansett; flott med et såpass godt norsk alternativ til Pingle-bøkene og historien om Kaptein Supertruse.

«Verdens verste rektor» av Marius Horn Molaug

Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Utgitt av Gyldendal 2014

Ruben kan ikke svømme, og på svømmedagen er det siste sjanse for å klare svømmeknappen. Det er rektor som er svømmelærer, og i tillegg til å være en upedagogisk, brysk type, har han fullt av de ekleste vorter du kan tenke deg. Det blir til at Ruben og kameraten Kent legger hodene i bløt for å finne en utvei til å slippe å delta på svømmedagen, koste hva det koste må...

Stilen på illustrasjoner og plot minner meg om Pingle-bøkene og bøkene om Kaptein Supertruse. Ikke super-originalt, men morsomt og lettlest.

«Pym Pettersons mislykka skoleball» av Heidi Linde

Utgitt av Gyldendal 2015
For Pym og klassen nærmer det seg slutten av sjuende klasse og barneskolen, og Pym har funnet ut at hun ikke liker forandring. Ikke når det betyr at klassen hennes fra høsten blir oppløst, skranglet sammen med andre skoler for å danne nye grupperinger på ungdomsskolen. Hun utstår heller ikke tanken på at hun ikke skal få ha Hilde som lærer mer. Og alle de andre i klassen gnåler bare om skoleballet, som om det er noe å glede seg til!? Pym er rett og slett litt lei seg alt som skal ta slutt, og klarer ikke glede seg til noe som helst, skal hun i det hele tatt gidde å gå på det teite skoleballet?

Jeg synes forfatteren fint får fram følelser og tanker man kan ha når man står overfor store forandringer, og hvor vrient det kan være å oppføre seg som folk i brytningstida mellom barn og ungdom. Her behandles også ulike sider ved puberteten, som det å få mensen for første gang.

Denne romanen er - i likhet med de andre Pym-bøkene - skrevet i en gøyal og pratete tone, men denne gangen synes jeg kanskje de alvorlige undertonene kommer bedre fram. Alvoret kler romanen; det blir mer dybde og jeg tror kanskje dette er den av Pym-bøkene jeg har likt best.
Det slår meg at formen kan minne om en dagbok, slik alle små og store ting blir tatt med, og slik det gjerne smøres tjukt på her og der for virkelig å få fram dramatikken.

Jeg er spent på om det kommer flere bøker om Pym, nå som forfatteren har ført henne fram til ungdomsskolen; målgruppa vil eventuelt bli en litt eldre enn for de første bøkene.

«Purriot og skimysteriet» av Bjørn F. Rørvik

Illustrert av Ragnar Aalbu
Utgitt av Cappelen Damm 2015

Mesterdetektiven Purriot er tilbake! Det arrangeres VM på ski i Hurlumskogen, dette meget snøsikre området. Alt ligger til rette for mange norske VM-gull, men så skjer det: Dagen før 15 km skal gå av stabelen blir hele skiparken til Gunnar Granbarbråten stjålet! Hvem har vært så utrolig frekk?
Kan det være svenskene med Lars Bjørk og Torgny Tallrot i spissen?
Eller russeren Agurkurorov?
Selv om han ikke er spesielt glad i skiidrett, vinter og snø, tar Purriot saken.

Dette er humoristisk krim for barn. Som i «Purriot og den forsvunne bronsehesten» har Rørvik lykkes med å lage et spennende plott. Et tyveri som virker troverdig har funnet sted, og det er mange mulige mistenkte. Gøyale illustrasjoner og morsomme navnesprell, her er det bare å kose seg!

Et par steder kunne man med fordel valgt å uttrykke seg enklere, som s 9: ”publikumskapasiteten er noe begrenset”.

Anbefales for barn 7-8 år og oppover.

«Steinhimmelen» av Karin Brunk Holmqvist

Oversatt av Elisabeth Haukeland
Utgitt av Silke forlag 2015

Forlaget sendte meg et anmeldereksemplar i håp om at jeg ville lese og blogge.

Erna er 34 år og bor med foreldrene på gården der hun vokste opp. Faren Ernst er sur, vrang og ukjærlig. Moren Viola er snill og god, men nokså kuet av ektemannen. I oppveksten ble Erna ertet for sitt eggformede hode og sparsomme hårvekst, noe som ga henne en lav selvfølelse hun fortsatt lever og strever med.
Men så tar livet en ny og uventet vending da Erna og foreldrene drar på auksjon etter overlærer Påhlsson. Erna kjøper en eske med lokalhistoriske bøker; for henne som elsker å lese, er dette litt av en skatt. På auksjonen veksler hun tilfeldigvis noen ord med førtiåringen Börje, som nylig har flyttet til bygda. Börje har kjøpt en eske bøker, han også. Senere tenker Erna på Börje, han virket så hyggelig, men ikke i sine villeste fantasier tør hun tro at Börje kan ha interesse av å snakke med henne flere ganger.
Men så oppdager Erna at det med bokesken følger et gåtefullt, spennende brev…

Holmqvist har tidligere kommet med seks romaner utgitt på norsk. Jeg har lest alle, bortsett fra «Kaffe med musikk» fra 2013.
Jeg synes det er fint at forfatteren i Steinhimmelen velger hovedpersoner som er litt yngre enn ellers. Jeg har for flere av bøkene hennes sagt at nå føltes ideen med de eldre parhestene (enten det var ektepar, brødre, søstre eller venninner) oppbrukt.
Historien i årets roman er varm og søt, men kanskje litt enkel. Når handlingen er såpass forutsigbar og skjør, trenger man et velfungerende språk, god dramaturgi og fargerikt persongalleri for at ikke det hele skal slå sprekker når det bærer i vei. For jeg synes nok at det sprekker litt her og der. Språket er litt slapt og dramaturgien virker noe planløs. Det beste med romanen er persongalleriet. I alle fall føles Erna, Viola og Ernst som troverdige personer, jeg blir interessert i dem og vil vite hvordan det går med dem.
Selv om jeg synes det blir banalt her og der, så synes jeg til syvende og sist at dette var en ganske god leseopplevelse, og modig av forfatteren å gå for en historie som er såpass sart. Det er ikke vanskelig å anbefale boka, for jeg fullt klar over at det finnes velvillige lesere der ute, som ikke skjeler til språk og virkemidler, men som trykker lettleste, underholdende bøker som denne til sitt bryst.

At språket framstår som slapt, kommer først og fremst av de tomme småordene som ligger som rusk i maskineriet gjennom hele romanen. Jeg kan gi noen eksempler for å vise hva jeg mener:
S 10: «… reiste seg og tok på seg strikkegenseren sin.» ”Sin” er unødvendig.

S 11: «… gikk bort til den lille telefonhyllen, der lommeboken hans lå…» ”Hans” er unødvendig.
s 29: «… klarte å tilpasse seg til et miljø…» ”Tilpasse seg et miljø” holder.

S 34: «… valgt ut akkurat henne…» ”Valgt akkurat henne” holder.

S 41: «Der sto den gamle radioen deres…» ”Deres” er unødvendig.

S 118: « … legge stoltheten sin til side.» Det holder med ”… legge stoltheten til side”, for hvem andres stolthet enn sin egen kan han legge til side?
Som tidligere sagt så er ikke de unødvendige småordene direkte feil, noen ganger kan de være på sin plass fordi de gir en bedre rytme i setningen. Men ofte blir ikke rytmen bedre av dem, og da bør de strykes. For meg er slike unødvendige småord et tegn på at språkvask og korrektur ikke har vært så grundig som den burde.

Det finner også eksempler i teksten på at man kunne variert ordvalget noe.

Eks. s 98: «Hun var stor, kraftig og høyrøstet og hadde et velsmurt munnlær. Hun var et skikkelig kvinnfolk med et velstelt hjem, og hun hadde tre veloppdragne sønner som…»
Velsmurt, velstelt og veloppdragne – det går an å variere her.

Og s. 42: «Erna rygget ut av skapet og slepte den store esken ut på gulvet. Så bar hun den ut på kjøkkenet og løftet ut den store…» 4 x ut på to setninger – her kan det varieres.

Til slutt en kommentar vedrørende bruken av ordet ”forløse”, for hvem er det som forløses i en fødsel, er det barnet eller er det moren, eller er det begge?
I Holmqvists roman forløses de begge, for s 5 står det «Moren hadde blitt forløst med tang…» og s 142 sier Erna «Jeg ble forløst med tang.»
Ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening er det kvinnen som forløses.
Kanskje er dette et uttrykk forfatteren (eller oversetteren) kunne utelatt. Hvis jeg var språkvasker her, tror jeg at jeg ville foreslått å skrive om; få fram det jeg mente, uten å bruke ordet ”forløse”.