«Date på deling» av Beth O'Leary

Oversatt av Veronica Garten
Gyldendal 2023

Tre kvinner, Siobhan, Miranda og Alice, venter hver på sitt sted på daten sin - og det er én og samme person, nemlig Joseph Carter. De venter og venter, men han dukker ikke opp. Hvor blir han av? Og hva slags slask kan dette være som står i med flere damer på samme tid?

Her har forfatteren lagt opp til at vi skal bli kraftig indignerte på de tre damenes vegne. "Bare vent til de finner ut hva slags fyr Joseph er", tenkte jeg mens jeg leste. "Da kommer de ikke til å være så inderlig forelska i ham lenger."

Men så er ikke sammenhengen helt slik forfatteren legger opp til at vi skal oppfatte den. Mer vil jeg ikke si; du må heller lese selv.

Av samme forfatter har jeg før lest I samme seng (2020) og Bare på besøk (2021). Personlig er jeg ikke glad i bøker med mange hovedpersoner - det blir mange navn å holde styr på i denne boka. Og jeg kunne kanskje føle meg litt lurt også, slik forfatteren har stokket kortene. Men det er grei og lettlest underholdning for den som liker feelgood og kjærlighet.

«Natthuset» av Jo Nesbø

Aschehoug 2023

Richard (14) flytter for å bo hos onkel og tante som bor i utkanten av den lille byen Ballantyne. Tom, en kamerat av Richard, forsvinner sporløst, og det var Richard som så ham sist. Da Richard forteller at Tom dessverre ble sugd opp av telefonrøret i en telefonkiosk etter å ha tulleringt til et - av Richard vilkårlig valgt telefonnummer - er det ingen som tror på det. Bortsett fra Karen, ei jente i klassen.
Litt senere forsvinner enda en kamerat på mystisk vis. Hva er det egentlig som foregår? Finnes det en naturlig forklaring på det Richard har vært øyenvitne til?

Forklaringen finnes, og den er fiffig og finurlig.

Jeg ser at anmeldere har lurt på hvorfor forlaget har valgt å lansere denne boka som voksenlitteratur; burde ikke dette vært lansert som en ungdomsroman? Jeg forstår hvorfor de lurer. Romanen har tre deler, der første del utgjør den ungdomsromanen Richard senere fikk utgitt og ble berømt for.
Noe annet som får en til å tenke ungdomsroman er at hovedpersonen er en ung gutt og boka er forholdsvis tynn.
Boka kan sikkert leses av ungdom, men siden handlingen er lagt et stykke bakover i tid (1980-tallet?), er det ikke sikkert ungdom av i dag vil identifisere seg med handlingen?

Det jeg lurer på, er om dette er et manus Nesbø laget i sin ungdom, og nå har bearbeidet og laget en fiffig rammefortelling til? Nesbø har i intervjuer fortalt om når han skrev skolestil, at han godt kunne skrive om skoleturer, men i hans stiler kom ingen levende tilbake. Og her forsvinner det altså et par klassekamerater i rask rekkefølge.

Uansett: Dette er nok ikke helt på høyde med det beste Nesbø har skrevet, men det har absolutt driv, det overrasker og underholder.

«Genderqueer : en selvbiografi» av Maia Kobabe

Oversatt av Sonja Dalseth og Madsen Sparler
Måltrost forlag 2023

Har du lurt på hvorfor personer ser på seg selv om en hen, i stedet for hun eller han?
Maia ble kjønnsbestemt som jente da hen ble født, men hen fant seg aldri til rette som hunkjønn. Som ungdom og voksen kunne hen forelske seg i både gutter og jenter, men fant ut til slutt at hen kanskje egentlig var mest aseksuell.
Denne tegneserien er en selvbiografi, der Maia forteller om barndom, ungdom, og den innfløkte veien hen har gått for å finne ut av kjønn, identitet og seksuelle orientering.

Ærlig, modig og lærerik bok!

Boka er en av de mest påklagede bøker i bibliotekene i USA og forbudt i over 50 skoledistrikt. (Kilde: blikk.no) Jeg håper slikt forbud tjener MOT sin hensikt - at folk blir ekstra nysgjerrige, får tak i boka, leser og forstår! ♥

«Post mortem : med begravelsesagenten på åstedet» av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen

Bonnier norsk forlag 2023

Forfatteren arbeider som begravelsesagent, og her forteller han hva som skjer med mennesker "post mortem", altså etter døden har inntruffet. Det er skrevet med medfølelse, nøktern informasjon, og en dose humor. Ikke ulikt hvordan han tilnærmer seg et oppdrag som begravelsesagent, vil jeg tro.
Han deler også hva som kan være utfordrende med jobben, som lukt, ubehagelige synsinntrykk, vanskelig håndterbare kropper dersom liket har ligget en stund og begynt å råtne. Et parti i boka var like ubehagelig å lese som Jakob Sandes Likfunn, så er du advart. Dette er altså ikke boka du hygger deg med mens du spiser.

Informativ, tankevekkende og velskrevet.

«Forpliktelser» av Simona Ahnrstedt

Oversatt av Mari Johanne Müller
Cappelen Damm 2023

Året er 1349 og vi er i Östergötland: Illiana Henriksdotter tar seg et bad ute i det fri, da hun blir bortført og brakt naken, kun inntullet i en kappe, til en mann hun har hørt bare dårlige ting om: Markus Järv, som oftest bare kalt Jerven. Det kommer fram at det her har skjedd en misforståelse; hun er blitt forvekslet med ei hore. Likevel er det ikke bare å sette en strek over det som har skjedd, skal det vise seg.
Enden på visa blir at Illiana blir giftet bort til Markus. Siden han har ødelagt ryktet hennes (slik ser faren hennes det, i alle fall), må Markus punge ut til foreldrene hennes før han gjennom giftermålet sørger for å gjøre henne til en ærbar kvinne.
Illiana har ikke mye lyst, men føyer seg, siden foreldrene truer med å piske henne om hun ikke gjør som hun blir bedt om. Det kan jo også være at Markus har noen gode sider også; hun syntes kanskje hun hadde sett glimt av noe menneskelig?

Dette er bok 2 i serien Slottet Wadenstierna.

Dette er et kjærlighetsdrama i kjent Ahrnstedt-stil, underholdende feelgood med bra driv.

«Winterferie» av Janne S. Drangsholt

Vi møter igjen Ingrid Winter fra Ingrid Winters makeløse mismot (2015), Winter i verdens rikeste land (2016) og Winterkrigen (2018).

Ingrids foreldre planlegger feriereise til Roma med hele storfamilien, for å feire livet og kjærlighet, og for å markere felles 75-årsdag. Ingrid har slett ikke lyst, men å snike seg unna kan bli vanskelig.
Ingrid sliter dessuten med å skjønne hva som er så fantastisk med at søstera Erle har gitt ut bok etter samlivsbruddet sitt. Boka er kanskje greit nok skrevet, og det er klart at med Lisa Aisato som illustratør og forord av Peder Kjøs, så må vel boka bare bli populær?
Hos det perfekte naboparet Steinar og Katti skjer det rystende saker. Steinar viser seg å ha vært utro og det blir skilsmisse. Noe Katti tar fryktelig tungt, og Ingrid forsøker å hjelpe så godt hun kan. De legger ut på joggetur hver morgen, og Ingrid oppfordrer henne til å finne seg selv, stå støtt på egne ben og hva ellers pleier man å si?
Heldigvis er alt bra i forholdet mellom Bjørnar og Ingrid selv. Eller er det nå virkelig det? Bjørnar jobber fryktelig mye og er stadig på teambuilding-aktiviteter. Ingrid begynner kanskje å frykte det er sant som Erle sier, at Ingrid og Bjørnar ikke har noe felles, bortsett fra barna. Og barna er snart voksne; den eldste datteren skal flytte ut til høsten. Kan alt komme til å rakne? Uansett er det forferdelig trist at barna skal forlate hjemmet.
På jobben er det også utfordrende, da den nyansatte instituttlederen mener de må endre seg, ellers kan det komme til å bli nedskjæringer og nedbemanninger. Ganske fortvilende at det ikke holder med forskning og fordypninger i litteratur, men Ingrid er i alle fall innstilt på å prøve det som foreslås av intervjuer i NRK, podkaster, og hva mer?

En fin fjerde bok om Ingrid Winter. Humoristisk og lett tilnærming til tema mange kan finne vanskelig, som samlivsbrudd, hvordan par kan overleve uten felles barneprosjekt, og mye mer.

«Må lære meg å melke kuer: en feelgood-historie fra demensavdelingen» av Freddy Kjensmo

FK publishing 2023

Freddy forteller om faren sin som har blitt dement. Det er utfordrende å være pårørende eller ansatt som stadig må håndtere absurde og noen ganger vanskelige situasjoner, men forfatteren viser stor forståelse for at det sannsynligvis er aller mest slitsomt og vanskelig for den demente selv. Freddys far har tydelig mye i hodet som han forsøker å holde orden på - penger, biler, nøkler, de ansatte i firmaet han ledet. Alt dette hører historien til og han kunne fint lagt det vekk, men han husker ikke at det forholder seg slik, så han strever for å sjonglere det hele.
Av og til kan de mest absurde samtaler og ytringer finne sted, noe vi får flere eksempler på i boka. Noe kan man forstå skriver seg fra ting den gamle mannen har opplevd gjennom arbeidsliv og da han var til sjøs i ungdommen. Andre ting virker helt ut av det blå, som for eksempel dette med å lære seg å melke kuer.
Det er uvegerlig så man må flire litt av episodene, men forfatteren er veldig tydelig på at han ikke vil gjøre seg morsom på farens bekostning. Forfatteren klarer balansegangen fint. Selv om jeg smilte og ser det humoristiske i situasjonene han tegner, satt jeg til slutt igjen med inntrykket av en forståelsesfull sønn som forsøker å gjøre det beste for faren sin, og ønsker å dele av sine erfaringer til mennesker som av ulike grunner ønsker kjennskap til hvordan hverdagen til demente kan fortone seg.
Humor kan være et våpen for overlevelse; jeg tenker det er sikkert mange vonde dager og timer for demente og deres pårørende, med bitter følelse av sorg og tap. Å kunne le litt midt oppi all miseren, må være som gode lysglimt i det store grå.

«Trivselslederen» av Marianne Kaurin

Inken (egentlig Inger Karin) begynner i 7. klasse denne høsten. Nå skal det velges trivselsledere, en gutt og ei jente. En trivselsleder skal bidra til å skape god stemning og trivsel i klassen, passe på at alle har det bra og blir inkludert. Inken har veldig lyst til å bli valgt, spesielt fordi hun tror Leo kommer til å bli guttenes representant, og det hadde vært helt topp å dra på trivselslederkurs sammen med ham!
Alt kunne ha ordnet seg fint, men så begynner det ei ny jente i klassen - Alba (egentlig Albertine) som også stiller som kandidat til trivselsleder-valget. Og hun har så riktige holdninger og modne synspunkter at det er til å bli kvalm av. Det ligger an til å bli en hard og skitten valgkamp, og du skal ikke se bort fra at det i kampens hete kan komme til å gå ut over trivselen for noen og enhver.

Det er Inken selv som forteller, lett, humoristisk og med ganske godt driv. Handlingen og typene er ikke spesielt originale, men den vil helt klart fungere som morsom og litt romantisk underholdning for jenter i alderen 9 år og oppover.

«Alt eller ingenting» av Simona Ahrnstedt

Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm 2021

En fuktig kveld på byen kommer Lexia i snakk med en kjekk og hyggelig mann. Hun tåler ikke så mye alkohol, så ulikt henne legger hun an på mannen, kysser ham til og med! Hun har også betrodd ham at reklamebyrået der hun jobber er i ferd med å få en ny, ufyselig sjef, og kvelden ender med at hun spyr så det spruter på skoene hans. Han er grei og sørger for at hun kommer trygt hjem.
Dagen etter stiller Lexia på jobb; litt av en bragd, egentlig, å greie å komme tidsnok etter en slik rangel. Men hun er i tung bakrus og tror omtrent ikke sine egne øyne da hun kommer inn på personalmøtet. For hvem andre enn den hyggelig mannen fra kvelden før sitter ved enden av bordet og viser seg å være den nye sjefen, Adam!? Nå virker han ikke hyggelig i det hele tatt, men stram og striks. Og han er kjent for å rydde opp i firma der han dukker opp, så nå føler Lexia at hun sitter utrygt - hvordan i all verden skal hun rette opp det dårlige inntrykket han må ha fått av henne?

Ahnrstedt i kjent stil, dette. Nå har jeg lest noen bøker av henne, så jeg kjenner igjen persontypene og plottet i historien. Godt skrevet og underholdende, så liker du feelgood og kjærlighet, bør du absolutt prøve Ahrnstedt.