onsdag 24. februar 2021

«Lappjævel!» av Kathrine Nedrejord

Utgitt av Aschehoug 2020

Vi er i Finnmark, cirka 1950. Samuel, eller Sammol som han heter på samisk, forlater hjemmet der han til nå har bodd med mor, far og hunden Seibbo, for å begynne på skolen. Skolen ligger så langt hjemmefra at han må bo skolens internat.
Det er en helt ubegripelig fæl virkelighet han nå har havnet i; de andre guttene på lesesalen er etter ham og plager ham, rektor og de ansatte på internatet forstår ikke samisk og tukter ham til å snakke norsk, noe Samuel ikke har lært enda. Det eneste lille lyspunktet er lærer Pedersen, som har lært seg litt samisk for å hjelpe de nye elevene som strever med å bli forstått og forstå; en ganske rettferdig og fornuftig lærer som også tar ungene med ut i skolegården så de kan drive med gymnastikk innimellom all teori og pugging.
Så forsvinner lærer Pedersen plutselig, og en ny kvinnelig lærer dukker opp. Det er nå det virkelig begynner å bli ille for Sammol...

Denne barneboka tar for seg et stykke av landets historie vi ikke er særlig stolte av; samene ble undertrykt og sett ned på, og de samiske barna skulle fornorskes. Gjennom å lese Samuels historie blir vi opprørt og forferdet; barn som leser boka vil kunne leve seg inn i hans vansker og føle med ham, bli sint og lei seg på hans vegne for slik uhørt og urettferdig behandling.

Skal jeg være litt kritisk, så synes jeg kanskje Samuels skjebne er i overkant dyster; det er jo ikke måte på hva slags prøvelser han skal igjennom. Men enkeltskjebner kan ha vært akkurat så forferdelige; boka sier ingenting om den for eksempel bygger på virkelige personer og sanne hendelser. Og det finnes tross alt lyspunkter i boka.

Engasjerende, lærerikt og tankevekkende for både jenter og gutter i alderen ca 8-9 år og oppover.

mandag 22. februar 2021

«Tause kilders tale : var Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet?» av Christine Myrvang

Utgitt av Universitetsforlaget 2020

Myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Underveis i arbeidet med temaet Kontorets kulturhistorie, kom hun over Sigrid Undsets brev til den svenske brevvenninnen Dea Forsberg. Undset arbeidet som ung på et kontor som sekretær; et arbeid hun ikke var spesielt glad i. Kanskje var ikke jobben egentlig så ille, men det var forfatter Undset ville være, og det at hun måtte jobbe lange dager for å tjene til livets opphold, føltes nok som at tiden ble stjålet fra det hun egentlig kjente som sitt kall; å skape litteratur.

Myrvangs nysgjerrighet ble vekket da hun oppdaget at det var hull i brevvekslingen mellom de to unge kvinnene. Noen lange opphold skyldtes at de to ikke sendte brev til hverandre på lang tid, andre hull skyldtes at brev er blitt borte. Noen brev fikk Dea beskjed fra Undset om å makulere, noe hun gjorde, og andre brev har etterkommerne til de to sørget for i alle fall er unntatt offentligheten, muligens er de også makulert. Hvorfor ble det stille mellom de to i lange perioder? Den ene perioden startet like etter at Dea fortalte Undset at hun hadde forlovet seg. Undset sender et litt merkelig gratulasjonsbrev, deretter blir det stille. Lenge.
Og hva sto i brevene som ble skrevet og sendt, men som nå er borte? Hva var så kompromitterende eller utsøkt privat at det måtte sikres fra at noen som helst skulle få kjennskap til innholdet?
Hva kan man lese ut fra et hull, en taus kilde, noe som mangler?
Svaret på det siste er at man åpenbart kan finne ut en hel del. I alle fall er det interessant å forsøke å forske på hva det kan være Undset (og Dea?) måtte sørge for at ingen fikk vite.

Myrvang har som hypotese at Undset var forelsket i Dea. En kjærlighet som kanskje delvis ble oppmuntret og besvart, kanskje ikke.

I utgangspunktet tenkte jeg: Hvor interessant kan det være hva slags seksuell legning Sigrid Undset hadde? Det er jo det samme for oss om hun elsket kvinner eller menn, eller begge deler. For så vidt er det jo det; et menneskes seksuelle legning er en privatsak. Men likevel kan både Sigrid Undsets liv og bøkene hennes forstås annerledes og kanskje bedre, om man antar eller vet at hun elsket kvinner.
Homofili var noe aldeles uhørt den gangen Sigrid Undset levde. Slik sett er det jo ikke merkelig om det var noe slikt som fikk Undset til å forlange at Dea skulle destruere brev.

Jeg synes denne boka er veldig interessant. Det er en biografi, med en ny innfallsvinkel, om Undsets liv og verk. Selv om du ikke har lest noe særlig om Sigrid Undset fra før, kan du ha glede av denne.

Det litt ubehagelig spørsmålet jeg stiller meg er: Hva ville Undset ha syntes om denne boka dersom hun virkelig var homofil og hele livet gjorde hva hun kunne for å skjule det? Forfatteren er også inne på det i sitt etterord. Siste avsnitt i boka er som følger:

«Sigrid Undset kom seg heldigvis vekk fra kontoret, og hun tok meg med inn i sin tankeverden. Hun hadde nok ikke likt at jeg rørte rundt i alt dette private, og i all denne tausheten. Men jeg ville så gjerne ta av forbindingen og se på såret. Jeg måtte se hvor den blødende smerten kom fra.»

fredag 19. februar 2021

«En lykkelig gift mann og andre noveller» av Odd Klippenvåg

Utgitt av Cappelen Damm 2020

Denne novellesamlingen var fin lesning. Et tema som går igjen i novellene, er kjærlighet, eller hva det ellers kan være som holder mennesker i nære relasjoner sammen, eller skiller dem fra hverandre.
Lettlest, engasjerende, tankevekkende.

«Hvordan jeg tjente min første million» av Endre Lund Eriksen

Utgitt av Aschehoug 2020

Robin (15) skiller seg ut fra resten av familien. De andre er sosialister, høylytte og vulgære i både språk og oppførsel, går ofte i protesttog eller har andre måter tydelig å markere holdningen sin til alt de mener er feil i samfunnet. Mens Robin, han er konservativ, kler og oppfører seg stilig og ordentlig, og passer på å føre et pent språk.
Da han en morgen tar ordet ved frokosten og - etter litt om og men - får alle til å lytte, tror de andre at han skal erklære seg som homofil, beroliger ham med at det har de da gjettet for lengst! Mens det han egentlig  skal fortelle, er at han har meldt seg inn i Unge Høyre.
I nabohuset flytter Høyre-ordføreren inn med kone og sønn. Sønnen er skjønn, synes Robin; ja, hele ordførerens familie er skjønn! Han tørster etter å kunne omgås en slik fin familie, spise middag i ro og mak og med lavmælt, høflig konversasjon; så stikk imot det han lever med til daglig med sin egen familie.
Planen Robin legger, er at han skal tjene en million på aksjehandel. Som millionær vil han bli tatt alvorlig og kan ha mulighet til innpass hos ordfører-familien. Konfirmasjonspengene er ikke så mye kapital å komme i gang med, men Robin vet råd...

Denne ungdomsromanen bygger på en morsom idé, og mange scener og replikkvekslinger her er artige. Men det blir for meg i overkant mye harselas; det er mange alvorlige tema her som kunne kommet mer til sin rett om humoren var tonet litt ned i partier.

fredag 12. februar 2021

«Bjørneklem» av James Gould-Bourn

Oversatt av Hege Frydenlund
Utgitt av Vigmostad Bjørke 2021

Danny ble enkemann for et års tid siden, etter en bilulykke. Sønnen Will var med i bilen og ble skadet, men er heldigvis bra igjen og uten mén, det vil si; et lite problem er det: Han har ikke sagt ett kløyva ord siden ulykken skjedde, til Dannys store frustrasjon og fortvilelse.
Det har vært et forferdelig tøft og slitsomt år for far og sønn, men det skal bli enda verre: På jobben er det begynt en ny sjef som er urimelig og hard. Det går ikke bedre enn at Danny får sparken. Og på toppen av alt kommer husverten og forlanger leia betalt på rappen, ellers kommer Danny og Will til å bli kastet ut, og Danny vil bli slått helseløs i tillegg. Nå er gode råd dyre. Heldigvis får Danny en ide en dag han ser gateartistene i parken. Ideen omsettes raskt til praksis ved at han skaffer seg et pandakostyme i håp om at dette skal bringe penger til kassa.
Det skal vise seg ikke å være så lett å tjene penger som panda, men en stor bonus er det at Will en dag kommer bort og begynner å prate (!) med pandaen. Dette gleder Danny enormt, men samtidig settes han i et dilemma, for hvordan skal han få forklart Will - som tror han jobber som bygningsarbeider fortsatt - at det er han som er inni pandaen?

Dette er en sjarmerende, humoristisk og lettlest roman, om tap og sorg, men også om verdien av vennskap, og om forholdet mellom barn og foreldre som settes på en fryktelig hard prøve, men som - om enn etter noe famling - sammen kan klare å finne veien videre.


tirsdag 9. februar 2021

«Rundt jorda og tilbake» av Inger Johanne Sæterbakk

Gjeven ut av Aschehoug 2020

Jonas går i 7B. Han har ein lillebror, Andreas, som er 8 år. Då me går inn i historia er far nett flytt ut, for han har funne seg ny dame. Så mamma er åleine med gutane, og ho har det ikkje bra. Ho søv mykje, er lei seg; det kan Jonas sjå. Difor gjer han alt han kan for å gjera det lettare for henne. Han hjelper Andreas når han har tissa seg ut på natta, han smiler og prøver å sjå nøgd ut, slik at mamma ikkje skal bekymre seg, sjølv om han eigentleg er ganske lei seg, han og. Og han finn seg i det utan mukking når mamma seier rommet hans må leigast ut, for no har ho dårleg råd.
Jonas øver og på ein song som han skal framføre (sang og gitar) på konsert. Songen er det faren som har laga då han var nyforelska i mamma, og Jonas håpar mamma skal bli glad når ho høyrer nett den songen. Og dersom pappa og kjem på konserten, skal tru om ikkje dei to kan komme til å smile til kvarandre og kanskje finne saman att?

Her er det sikkert mange som kan kjenne seg att. Vonde kjensler, sorg og sakn når foreldra skil lag. Håp om at foreldra
kan finne saman att, om berre... Og om oppgåver/roller ungar legg på seg sjølv for å lette tilværet for foreldre som slit.

For gutar og jenter i alderen ca 9-13.

«Litt av en tid» av Kiley Reid

Oversatt av Vibeke Saugestad
Utgitt av Aschehoug 2021

25 år gamle Emira Tucker jobber som barnevakt (noen timer hver uke) for det velsituerte ekteparet Alix og Peter Chamberlain. Hun trives for så vidt; treåringen Briar har hun i alle fall blitt skikkelig glad i.
En sen kveld da Emira er på fest med venner, får hun telefon fra Alix. Det har oppstått en situasjon i hjemmet, og Emira blir spurt om hun kan komme og ta Briar med ut en tur. Slik havner Emira på kjøpesenteret veldig sen kveldstid sammen med tre-åringen hun skal passe, samt ei ganske brisen venninne som ble med Emira da hun forlot festen. En vekter mistenker Emira for å ha kidnappet den lille jenta; en veldig ubehagelig opplevelse som Emira tror aldri ville funnet sted om hun ikke hadde vært farget.

Denne romanen fikk fort venteliste på biblioteket; jeg ser den er omtalt i media som "brennaktuell" på grunn av rasisme-tematikken.

For meg gikk lesingen av denne romanen trått; det er noe med språket jeg ikke fikk til å flyte. Personene i romanen ble heller ikke levende for meg.
Vel er det interessante tanker boka tar opp, om både rase, kjønn og klasseskiller, men måten tema behandles på - servert som en slags chick-litt? - falt ikke i smak hos meg.