«Jeg vil! : en forfatters portrett av Sigrid Undset» av Ida Jessen

Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Bonnier norsk forlag 2026

Den danske forfatteren Ida Jessen har her laget et portrett av mennesket og forfatteren Sigrid Undset. Det er et troverdig og forståelsesfullt portrett; det er beundring her, men ikke av den nesegruse typen, så vi blir kjent med Undsets svake sider i tillegg til de sterke. 
Jeg har lest en del om Undset tidligere, men tenker at Jessen likevel tilfører noe nytt. Siden hun selv er forfatter har hun kanskje større forutsetning til å forstå hva drivkraften i Undsets skriving var.

Og siden hun er dansk, er hun ikke redd for å tråkke på noens tær - her får både Anders C. Svarstad og Sigrid Undset utlevert dårlige sider, som i alle fall ikke denne leseren har sett uttrykt så eksplisitt tidligere. Svarstads formuleringer i brev til den første kona, Ragna, da hun - mens Svarstad var på reise - fødte deres første barn, og det viste seg å være "bare ei jente", er vel noe av det drøyeste jeg har hørt. Vel var han et barn av sin tid og selvopptatt så det holdt, men likevel.

Også som første "innføring" i Sigrid Undsets liv og verk, kan denne boka fungere fint. Anbefales!

«Min havn og min storm» av Arundathi Roy

Oversatt av Kirsti Vogt
Pax forlag 2025

Den kjente og prisvinnende forfatteren Arundathi Roy forteller her om oppveksten med ei sterk mor, en bror og en fraværende far. Broren er eldst og siden han kan huske litt av livet med faren, som forsvant ut av livene deres et sted på veien, så det er kanskje verst for ham å kjenne på savnet av far?
Den sterke mora lyktes ikke bare i å finne utkomme for seg og ungene, men også i å opprette en skole, der hennes egne barn vokste opp som en del av en stor flokk med elever. Men av alle elever, var det Arundathi og broren som ble tynt mest av Mrs Roy. Til tross for moras harde form for kjærlighet, bevarer Arundathi respekt og kjærlighet for henne, selv om det i mange år føles nødvendig å holde henne på avstand.

Dette er velskrevet og interessant om en oppvekst og et liv som for mange virker eksotisk. Hun forteller også om hvordan hun fant sin fortellerstemme og ble forfatter, og også om sitt politiske engasjement som har resultert i debattinnlegg i aviser og tidsskrift.

Sitat side 290; om å lytte: «John Berger kunne ha skrevet en bok som het Lytte til ord. Han lyttet med hele kroppen. Som om ordene mine var regn og han var jorden. Han sugde til seg alt, samlet opp hver dråpe, gikk ikke glipp av noe som helst. De lyttende øynene hans var innsjøer i de høye fjellene. Det var kjærlighet, det finnes ikke noe annet ord for det. Jeg tror ikke urørligheten, den formen for oppmerksomhet, engang er mulig hos folk i den digitale tidsalderen, mennesker som patter på mobiltelefonen fra det øyeblikk de blir født. Det er en generasjonsgreie. Tapt for bestandig, tror jeg.»

«Ruth Maiers dagbok : en jødisk flyktning i Norge» av Jan Erik Vold

Gyldendal 2007

Etter å ha lest Du eneste (2025) av Hilde Hagerup fikk jeg lyst til å lese mer om Ruth Maier og Gunvor Hofmo. Jan Erik Vold har skrevet biografier om begge, og nå er jeg ferdig med den om Ruth Maier.
Her gjengis dagbøkene hennes, det vil si de som finnes fortsatt. Ikke alle dagbøkene hun førte ble tatt vare på, men de fleste. Boka er illustrert med fotografier, og gjengivelser av noen av tegningene/maleriene som Ruth lagde.

Jan Erik Vold rammer inn Ruths dagbøker med forord, innledninger og epilog. Til sammen gir dette en god mulighet til å bli litt kjent med mennesket Ruth. Hun må ha følt seg alene som flyktning i Norge, mens søster, mor og mormor var kommet seg til England.
Så møtte hun Gunvor Hofmo, hennes tvillingsjel, og verden og framtida må ha fortont seg lysere. Men så endte det så katastrofalt med at Ruth ble sendt til Auschwitz i 1942, der hun ble drept den dagen hun kom dit.

«Dette kan være vår hemmelighet» av Linn Wiik

Gyldendal 2024

Linn er bare tolv år gammel da onkelen hennes - gift med moras søster - utsetter henne for et seksuelt overgrep. Mora får noe senere vite om det da hun leser Linns dagbok. Da mora forteller henne at hun vet, reagerer Linn med sinne, ber mor holde tett om dette, hun må for all del ikke fortelle om det til noen! For Linn vil ikke at tante og onkel skal bli skilt, da blir jo guttungen deres skilsmissebarn! Senere tenker Linn annerledes om saken, for tenk om onkel forgriper seg også på sitt eget barn! Det må ikke skje!
Mora sier hun vil konfrontere onkel med det hun vet, og tenker at det skal forhindre ham fra å gjøre noe mer. Men hun gjør ikke som hun har sagt, og alt bare passerer.

Så får tante og onkel ei datter, Eline. Og det kjennes maktpåliggende for Linn å forhindre at onkel kan gjøre henne noe. Derfor velger hun å anmelde onkel. Han blir dømt, må betale erstatning i tillegg til å dekke saksomkostninger, og må sitte i fengsel. Men da han kommer ut fra fengselet, er det ingen automatikk i at han skal fratas retten til samvær med barna sine. Da skjer også det som Linn har fryktet mest av alt - Eline blir utsatt for overgrep. Dette får Linn vite først lenge etter at det har skjedd, og hun føler skyld for at hun ikke klarte å stoppe onkelen. Linn og Eline har mye å samtale om. Begge har fått hjelp fra psykolog til å håndtere vonde tanker og følelser de har slitt med etter overgrepet. Men samtalene dem imellom gir også lindring. Og de beslutter at de vil gå ut offentlig med historien sin (denne boka), i håp om å forhindre at liknende ting skjer med andre barn.

I denne sakprosaboka blir også Linns tante og mor spurt om hvorfor de ikke gjorde mer for å stoppe det som foregikk; de visste jo begge om det. Linns mor erkjenner at hun ikke gjorde nok, og gjorde feil da hun valgte å etterkomme Linns ønske om ikke å fortelle noe videre. Linn var bare et barn, og skal ikke være den som sitter med ansvaret eller bestemmer hva som er riktig å gjøre.

Vond, men lærerik lesning.

«Astrid Løken : å slåss med varsomme hender» av Lene Ask

No comprendo press 2024

Dette er en tegnet biografi om Astrid Løken (1911-2008). Hun var insektforsker (entomolog) og var særlig opptatt av humler. Under andre verdenskrig deltok hun aktivt i motstandsarbeidet.

Boka har mange nydelige tegninger av blomster og humler; her kan du lære de latinske navnene på mange kjente planter og alle de 35 humleslagene som finnes i Norge. I tillegg forteller boka - kanskje litt "mellom bildene" og fragmentarisk - om det dramatiske livet Astrid Løken levde under krigen.

«Rinnans rival : dobbelagenten Karl Adding» av Marte Hellem

Pax forlag, 2024

Karl Adding (født 1913) var halvt jødisk. Han vokste opp i Trondheim under fattige kår, og barne- og ungdomstida var preget av mye sykdom. Tross en vanskelig start, slår han seg fram. Som voksen skifter han etternavn fra det utenlandsk-klingende Isaevitch, og driver eget firma.
Under krigen bidrar han aktivt i motstandsbevegelsen med distribusjon av illegale aviser og som grenselos.
Etter hvert får imidlertid flere mistanke om at han kanskje ikke er til å stole på; at han løper tyskernes ærend og har infiltrert motstandsbevegelsen kun for å viderebringe informasjon til nazistene.

Biografien skiller seg litt fra mengden, ved at forfatteren blir kjent med Addings barnebarn. Han har vært helt uvitende om morfarens rolle under krigen. Nå får han vite mye fra forfatteren, i tillegg til at de sammen leter fram informasjon og pusler historien sammen.

«Legen på vidda : et år i Karasjok» av Ingvild Holtan-Hartwig

Kagge forlag, 2024

Ingvild er ferdig med legeutdannelsen og turnus venter. Hun søker seg til Karasjok, noe venner og familie synes er vanskelig å forstå. Hvorfor i all verden vil hun dit? Men Ingvild har prøvd å arbeide på sykehus i Oslo, der har hun følt seg som stående ved et samlebånd. Det har ikke vært tid til å se hele mennesker, spørre hvordan de har det eller gi dem trøst. Håpet er at det vil være annerledes på et lite sted, i en allmennlegepraksis. Og fritiden i Karasjok må jo også bli helt annerledes enn fritid tilbrakt i Oslo.

Ingvild forteller om året i Karasjok, det er lettlest og engasjerende, med mange fine tanker og refleksjoner.

«Kruttårnet : farfars samtaler med Quisling» av Håkon F. Høydal

J.M. Stenersens forlag 2024

Forfatterens farfar Peder Olsen, fikk høsten 1945 i oppdrag å gi sjelesorg til Vidkun Quisling. Ut fra det vi leser kan det synes som presten forsøkte å få Quisling til å innrømme sine synder, slik at han kunne gå i døden med anger og bønn om syndsforlatelse fra Gud. Men Quisling mente hardnakket at det han hadde gjort var til beste for folket, at han ble urettferdig behandlet og feilaktig dømt.

Boka er som en stilleflytende elv, det er behagelig. Samtidig stiller jeg spørsmål ved det uetiske ved på denne måten å bryte farfarens taushetsløfte, selv om Quisling var landssviker og det muligens kan ha allmenn interesse hva de to snakket om den siste tiden Quisling levde. Kom det egentlig fram så mye nytt? Var det verdt bruddet på taushetsløftet?

«Tjukk : føkk skammen!» av Marit Røste

Vigmostad Bjørke 2024

Som liten søkte Marit trøst hos bestemor - som også het Marit. Der vanket det bestandig godsaker, og Marit vente seg til å spise når følelsene var vanskelige å mestre. Som ung og voksen har hun prøvd utallige slankekurer, mer eller mindre ekstreme - uten å lykkes. Kiloene hun har greid å ta av, har kommet raskt tilbake, gjerne påplusset noen flere.
Marit erkjente at hun har en spiseforstyrrelse og må ha hjelp fra psykolog. Men møtene med psykologer og helsetilbud som det fortelles om i boka, har ikke vært av imponerende kvalitet. Det kan virke som om mange - også blant profesjonelle behandlere - møter overvektige med mistenksomhet og fordommer.

Kan tjukke mennesker leve gode liv; går det an å slå seg til ro med at man er tjukk, la være stadig å gjøre nye forsøk på å slanke seg til "normal" størrelse?

Dette er modig og godt skrevet; boka gir innsikt i hvordan det kan kjennes å være stor, skamme seg over det, og aldri få lov til å glemme at man er annerledes på en måte omverdenen definerer som negativ. 

«Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn» av Alexander Wisting og Jan Helge Østlund

Bonnier norsk forlag 2024

Anne Marie Breien var fra Breien gård på Ringerike. Faren, Roal Breien, var aktiv motstandsmann under krigen. Da han ble fengslet i 1942 gjorde familien hva de kunne for å få ham fri. Anne Marie valgte å oppsøke sjefen for Oslokontoret av Gestapo, Siegfried Fehmer. Disse to må antakelig umiddelbart ha fått god kontakt. Fehmer sørget for at Anne Maries far slapp ut, og hun påvirket Fehmer i tiden framover til å frigi flere; antallet 80-90 er nevnt, blant dem Sigurd Evensmo. Hun medvirket også til at de norske fangene fikk bedre vilkår mens de satt fengslet.

Da krigen var over, ble det vanskelig for Anne Marie. Mange mente hun var "tyskertøs" og hadde løpt tyskernes ærend som informant for Fehmer. Som dobbeltagent risikerte man mye mens krigen pågikk, mens det etter krigen kunne være vanskelig på en annen måte; nemlig å bevise hvilken side man sto på. Tiltalen mot Breien ble frafalt, men ryktene og sladderen holdt fram.

I 1947 vitnet Anne Marie Breien i rettssaken mot Siegfried Fehmer. Selv om han hadde reddet mange fra dødsstraff og konsentrasjonsleir, var det også bevis på at han benyttet grov tortur under avhør og dermed bidrog til angiverier, skader og død. Fehmer ble dømt til døden og henrettet 16. mars 1948.

Anne Marie Breien flyttet til slutt til California; i Norge virket det ikke som hun noen gang ble anerkjent for motstandsarbeidet hun hadde gjort, men heller ble kalt tyskertøs og mistenkt for landssvik.

Denne boka ga meg innblikk i noe som var nytt for meg - jeg kjente ikke til historien om Anne Marie Breien eller Siegfried Fehmer, og leste med stor interesse. Det gode med slike bøker er at nysgjerrigheten vekkes; her får jeg lyst til å lese mer. Og jeg vil se dokumentaren Steinar Hybertsen har laget: Anne Marie Breien i hemmelig tjeneste som ligger på tv.nrk.no.

Jeg fant noen trykkfeil i boka - Hollia på side 16 skal vel være Holleia? Og Roal Breien skrev fornavnet sitt uten 'd' mens det i boka skrives innimellom med 'd'. Andersen/Andresen blandes også.
Det kan ses på som utidig pirk, samtidig er det viktig med detaljene for å gi leseren trygghet for at alt i boka er pålitelig og gjennomarbeidet.

«Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla - 18 portrettintervjuer med personene som har formet oss» av Niels Christian Geelmuyden

Gyldendal 2022

Hvis du aldri har lest noe portrettintervju skrevet av Niels Christian Geelmuyden, så synes jeg du bør gjøre det. Ifølge vaskeseddelen på denne boka har han mottatt flere priser og utmerkelser for portrettene sine, og det er ikke til å undres over.
Det er gitt ut flere bøker med portretter Geelmuyden har skrevet, i tillegg til denne fra 2022.

I «Når de døde våkner » har han tatt for seg en rekke kjente personer som ikke lever lenger, og det er et spennende prosjekt. Intervjuene er altså fiktive, men forfatteren har satt seg godt inn i den enkeltes liv og levnet, og samtalene framstår troverdige og interessante. Portrettene tegnes med sans for detaljer, ordspill og utlevering av den portrettertes særegenheter. Humor er blant fargene Geelmuyden har på paletten sin, og som ofte brukes.

Her får vi portretter av blant andre søskenparet Henrik Wergeland og Camilla Collett, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Knut Hamsun, Roald Dahl og Astrid Lindgren. Portrettene kan absolutt inspirere til videre lesning; her var det flere jeg noterte meg at jeg vil lese mer om senere. Boka har en rekke kildehenvisninger, så det er bare å gyve løs.

«Katti Anker Møller : å bestemme over livet» av Hege Duckert

J.M. Stenersens forlag 2023

Katti Anker Møller (1868-1945) kom fra en velsituert familie, giftet seg 20 år gammel og ble godseierfrue med ansvar for stor husholdning og stort tjenerskap.
Som ung var hun forferdet vitne til morens stadige svangerskap som tappet henne for krefter; moren kunne nøyd seg med færre svangerskap og fødsler, og barn å ha ansvar for.
Senere som husfrue la Katti merke til tjenestejenter som måtte sies opp da det ble synlig at de var med barn, og hun forsto hva slags liv de ble skjøvet ut til å leve. Et liv i fattigdom og uhelse, både for seg og barnet.
Katti Anker Møller ville ikke "bare" være husfrue som puslet med sine overklassetrivialiteter, hun ville gjøre en forskjell. Hun engasjerte seg i kvinnesak, var opptatt av kvinners rett og mulighet til selv å bestemme om og hvor mange barn de skulle ha, gjennom å benytte prevensjon. Og hun var opptatt av barn født utenfor ekteskap; barnefaren skulle stilles til ansvar og bidra med midler, og de uekte barna skulle ha rett på arv fra sin far.
Kvinner hadde ikke alminnelig stemmerett før i 1913 og kunne ikke bedrive politikk, men gjennom sin gode venn Johan Castberg kunne hun påvirke og ha innflytelse på lovforslag som ble fremmet. De såkalte "Castbergske barnelover" vedtatt i 1915 var hun sterkt delaktig i å utforme, slik det framgår i denne biografien.

Sitat fra boka:«I ungdommen ble hun hyllet for sin skjønnhet, i alderdommen for sitt mot. I årene mellom ble hun grundig utskjelt.»
Synspunktene hennes ble sett på som radikale og mange var uenige i det hun holdt på med. Blant annet var det mange som mente det var ukristelig og umoralsk å mene at barneflokkene kunne og burde begrenses.

En velskrevet, interessant og lettlest biografi!

«Hanna Butenschøn : forfatterinne og sosietetsfrue» av Jorunn Hareide

Solum Bokvennen 2023

Hanna Butenschøn (1851-1928) skrev en rekke romaner og drama under pseudonymet "En Qvinderøst" eller Helene Dickmar. I disse bøkene tok hun for seg det såkalte "Kvindespørgsmaalet". I vår tid er det nok ikke mange som har hørt om Butenschøn/Dickmar, og romanene og skuespillene hun skrev, huskes nok heller ikke.
Jorunn Hareide nevner i innledningen at selv om verkene hennes ikke huskes i dag eller er viet særlig stor plass i litteraturhistorien, så betyr ikke det at verkene var betydningsløse den tiden de kom, eller at Butenschøn var usynlig som forfatter eller kulturarbeider mens hun levde. I denne boken får vi en grundig presentasjon av mennesket Hanna Butenschøn og bøkene hun skrev.

Butenschøn tilhørte den privilegerte overklassen og hadde stort nettverk. Dette benyttet hun seg av for å gjøre bøkene sine kjent. Bøkene ble gjerne anmeldt av venner og bekjente. Men ikke bare, og noen ganger ble bøkene kritisert av personer hun ikke ønsket skulle anmelde dem. Butenschøn var temmelig hårsår og om hun følte kritikken var urettferdig, ble hun såret og sint.

Jeg valgte å lese boka fordi jeg synes tidsepoken da Butenschøn var virksom (tiårene rundt 1900) er interessant. Det skjedde mye og viktig utvikling på flere felt, for eksempel knyttet til kvinnesak, litteratur og annen kunst.

«Widerbergs hus» av Lars Saabye Christensen

Press forlag 2024

Kunstneren Frans Widerberg døde i 2017. Kona Aasa Brække Widerberg døde i 2021. Sønnene Nico (Nicolaus) og Thomas kontaktet Lars Saabye Christensen og spurte om han ville skrive om Frans og huset. I januar 2022 fikk forfatteren nøkkel til Widerbergs hus; for han takket jo ja til oppdraget.
I boka forteller han hvordan han bruker tid på å nærme seg huset. Flere ganger er han bare utenfor, men til slutt låser han seg inn. Han har aldri vært i huset før, likevel kjenner han seg igjen. Kanskje fordi han kjenner Widerbergs kunstneriske uttrykk fra tidligere?
Han møter mye kunst, i hvert eneste rom. Han betrakter, beskriver, som han med ord lager et bilde av huset slik det står. Og han reflekterer over kunsten og livet.

Boka er rikt illustrert. Både med fotografier fra huset, og gjengivelser av kunst; malerier og skulpturer signert Frans Widerberg.
Kunsten byr på farger, mye lys. Det er raust, varmt og vakkert. Sammen med forfatterens respektfulle og ærbødige tilnærming til Frans' liv, verk og bolig, er dette et godt og verdig minnesmerke over kunstneren Frans Widerberg.

Etter hvert som jeg blar meg utover i boka, 
titter bildene fram så vidt det er i snittet.
Det gir en veldig fin og blandet effekt; fargene
passer sammen, lyse og vakre.
Jeg forsøkte å ta bilde av det jeg så, men
du må bla i boka selv; jeg klarte ikke å
få til et bilde som ytte rettferdighet.

«Når du går: flerstemte fortellinger om det som blir borte og det som blir igjen» av Ola, Lars og Kari Bremnes

Gyldendal 2023

Foreldrene til søsknene Ola, Lars og Kari - Ole og Randi Bremnes - er ikke lenger blant oss. Etter foreldrene har de et helt lager fullt av møbler og andre små og store gjenstander, kunst, papirer, minner. Hva skal de gjøre av og med alt sammen? Alle har de da alt de trenger, men kan man bare kaste det foreldrene samlet på?

Mens de rydder og ser gjennom og tar alle de vanskelige avgjørelsen om hva som skal skje med de ulike gjenstandene, mimrer de. De forteller i hver sine kapitler, minner fra barndom, ungdom og som ung voksen mens foreldrene fortsatt levde. De forteller også om foreldrene og besteforeldrene fra Bremnes.

Dette er en veldig fin og god bok, til å hedre foreldrene, deres liv og gjerning. Søsknene, som alle er visediktere, forteller litt om hvordan de har arbeidet fram viser, eller hvordan viser har kommet til dem; dette synes jeg er veldig interessant. Noen viser er gjengitt i boka, og de tilfører og bygger ut så boka favner enda bredere i tematikken. Her er det rom for latter, gråt og fundering over livets små og store gåter. Tusen takk for at dere deler flerstemt og samstemt, Lars, Kari og Ola!

Et sitat fra side 40, det er Kari som forteller: «Pappa var en forteller. Mamma måtte lures i gang. De store spørsmålene var ikke for henne, av typen: «Hvordan opplevde du krigen?» Da ble hun bortreist i blikket og så ut som hun var oppe i historie muntlig. Men spurte jeg om små, konkrete ting, kunne det åpne seg noe.»

«Til Kjersti - savner deg» av Liv Holmen

Pitch 2023

Kjersti Holmen er for mange den kjente og kjære skuespilleren som behersket det meste innen teaterroller - fra utadvendt, ellevill humor, til innadvendt og sårt alvor. Kjersti Holmen døde 26. september 2021, bare 65 år gammel, etter å ha vært syk de siste årene av livet.
Liv Holmen er Kjersti Holmens ti år eldre søster. Her forteller Liv om hvordan det opplevdes å miste Kjersti til sykdommen som rammet, nemlig Alzheimer. Boka er for øvrig et kjærlig tegnet portrett av en elsket søster, skuespiller og medmenneske.

Til sist i boka er et kapittel skrevet av Anne Rita Øksengård, om demens og Alzheimer.

Dette var trist og sårt å lese. Men det var også fint å få bli kjent med mennesket Kjersti Holmen. Teksten har mye luft og rom rundt seg, oppleves luftig og lett, gir pusterom der innholdet kan oppleves brutalt rett på.
Takk til Liv som deler - dette er en vakker bok til å minnes Kjersti Holmen med.

«Genderqueer : en selvbiografi» av Maia Kobabe

Oversatt av Sonja Dalseth og Madsen Sparler
Måltrost forlag 2023

Har du lurt på hvorfor personer ser på seg selv om en hen, i stedet for hun eller han?
Maia ble kjønnsbestemt som jente da hen ble født, men hen fant seg aldri til rette som hunkjønn. Som ungdom og voksen kunne hen forelske seg i både gutter og jenter, men fant ut til slutt at hen kanskje egentlig var mest aseksuell.
Denne tegneserien er en selvbiografi, der Maia forteller om barndom, ungdom, og den innfløkte veien hen har gått for å finne ut av kjønn, identitet og seksuelle orientering.

Ærlig, modig og lærerik bok!

Boka er en av de mest påklagede bøker i bibliotekene i USA og forbudt i over 50 skoledistrikt. (Kilde: blikk.no) Jeg håper slikt forbud tjener MOT sin hensikt - at folk blir ekstra nysgjerrige, får tak i boka, leser og forstår! ♥

«Må lære meg å melke kuer: en feelgood-historie fra demensavdelingen» av Freddy Kjensmo

FK publishing 2023

Freddy forteller om faren sin som har blitt dement. Det er utfordrende å være pårørende eller ansatt som stadig må håndtere absurde og noen ganger vanskelige situasjoner, men forfatteren viser stor forståelse for at det sannsynligvis er aller mest slitsomt og vanskelig for den demente selv. Freddys far har tydelig mye i hodet som han forsøker å holde orden på - penger, biler, nøkler, de ansatte i firmaet han ledet. Alt dette hører historien til og han kunne fint lagt det vekk, men han husker ikke at det forholder seg slik, så han strever for å sjonglere det hele.
Av og til kan de mest absurde samtaler og ytringer finne sted, noe vi får flere eksempler på i boka. Noe kan man forstå skriver seg fra ting den gamle mannen har opplevd gjennom arbeidsliv og da han var til sjøs i ungdommen. Andre ting virker helt ut av det blå, som for eksempel dette med å lære seg å melke kuer.
Det er uvegerlig så man må flire litt av episodene, men forfatteren er veldig tydelig på at han ikke vil gjøre seg morsom på farens bekostning. Forfatteren klarer balansegangen fint. Selv om jeg smilte og ser det humoristiske i situasjonene han tegner, satt jeg til slutt igjen med inntrykket av en forståelsesfull sønn som forsøker å gjøre det beste for faren sin, og ønsker å dele av sine erfaringer til mennesker som av ulike grunner ønsker kjennskap til hvordan hverdagen til demente kan fortone seg.
Humor kan være et våpen for overlevelse; jeg tenker det er sikkert mange vonde dager og timer for demente og deres pårørende, med bitter følelse av sorg og tap. Å kunne le litt midt oppi all miseren, må være som gode lysglimt i det store grå.

«Vårt livs mange mørke dager : en amerikansk kvinne i hjertet av den tyske motstandskampen mot Hitler» av Rebecca Donner

Oversatt av Christian Rugstad
Forlaget Press 2023

Amerikanske Mildred Harnack, gift med tyske Arvid, var bosatt i Berlin da nazistene vant fram og med uærlige metoder etter hvert fikk regjeringsmakten i Tyskland. Adolf Hitler bedyret lenge at de bare ønsket fred, de skulle aldeles ikke gå til krig. Men så var det akkurat det de gjorde.
Mildred og Arvid engasjerte seg i motstandsarbeidet. Mildred rekrutterte flere, og en periode hadde hun blant annet hjelp av en gutt, Donald Read Heath, eller Don, som han ble kalt. Uten at han forsto så mye av det, fungerte han som budbringer.

Forfatteren pusler sammen et bilde av hvem Mildred var. Vi får også bli kjent med flere i samme motstandsgruppe, og andre Mildred satt fengslet sammen med. Vi får også en grei innføring (for mange er det kanskje repetisjon) av hvordan det foregikk da Adolf Hitler kom til makten, og hvordan han styrte landet med terror og inhumane metoder, svek sine egne allierte, bestemte seg for at jødene var roten til alt vondt og gjorde hva han kunne for å utrydde dem.
Mildred og Arvid ble arrestert i 1942. Arvid ble dømt til døden, mens Mildred ble dømt til seks år i fangeleir. Mildreds dom falt ikke i smak hos Hitler, og han fikk den omgjort til dødsdom. 16. februar 1943 ble hun giljotinert.

Boka er lærerik. Den er godt komponert og velskrevet; jeg ble oppslukt og engasjert, rørt og veldig trist. Jeg må beundre Mildred og hennes likesinnede for motet de framviste. De kjempet alt de kunne, med livet som innsats.

«Brillegeit» av Steffen Kverneland

No Comprendo press 2021

Dette er en selvbiografisk grafisk roman. Kverneland forteller om små og store hendelser/minner fra barndom, oppvekst og ungdom. Han bestemte seg tidlig for å bli kunstner, vi får se hvordan prøvde seg fram helt til han fant sin egen stil.

Jeg likte denne boka veldig godt. Vemodige, tankevekkende minner og flotte tegninger.