«Widerbergs hus» av Lars Saabye Christensen

Press forlag 2024

Kunstneren Frans Widerberg døde i 2017. Kona Aasa Brække Widerberg døde i 2021. Sønnene Nico (Nicolaus) og Thomas kontaktet Lars Saabye Christensen og spurte om han ville skrive om Frans og huset. I januar 2022 fikk forfatteren nøkkel til Widerbergs hus; for han takket jo ja til oppdraget.
I boka forteller han hvordan han bruker tid på å nærme seg huset. Flere ganger er han bare utenfor, men til slutt låser han seg inn. Han har aldri vært i huset før, likevel kjenner han seg igjen. Kanskje fordi han kjenner Widerbergs kunstneriske uttrykk fra tidligere?
Han møter mye kunst, i hvert eneste rom. Han betrakter, beskriver, som han med ord lager et bilde av huset slik det står. Og han reflekterer over kunsten og livet.

Boka er rikt illustrert. Både med fotografier fra huset, og gjengivelser av kunst; malerier og skulpturer signert Frans Widerberg.
Kunsten byr på farger, mye lys. Det er raust, varmt og vakkert. Sammen med forfatterens respektfulle og ærbødige tilnærming til Frans' liv, verk og bolig, er dette et godt og verdig minnesmerke over kunstneren Frans Widerberg.

Etter hvert som jeg blar meg utover i boka, 
titter bildene fram så vidt det er i snittet.
Det gir en veldig fin og blandet effekt; fargene
passer sammen, lyse og vakre.
Jeg forsøkte å ta bilde av det jeg så, men
du må bla i boka selv; jeg klarte ikke å
få til et bilde som ytte rettferdighet.

«I alle farger» av Kine Jeanette Solberg

Cappelen Damm 2022

Malvin underviser i kunst på videregående. En sen kveld finner han Steffen - en av elevene sine - hengende sanseløst beruset over autovernet. Malvin ser på Steffen som en av elevene med ekte talent, og uansett ville han ikke forlatt et menneske i tilnærmet hjelpeløs tilstand, så han kjører Steffen hjem og ser til at han kvikner til. Steffen viser ham noe han har laget, et slags skimrende slim; det er fascinerende og merkelig på samme tid.
Malvin er gift, og han sliter stadig mer med å forholde seg til kona slik han føler at han burde. Etter episoden med Steffen den kvelden, blir det bare vanskeligere.

Jeg har av samme forfatter lest barneboka Ikke lov å le (2021), og tenkte at dette kan være en forfatter jeg vil følge med på videre.
Det var mye bra ved denne romanen, men jeg opplevde den litt tung tematisk ved det at handlingen utvikler seg på en negativ måte; man føler at dette antakelig ikke kommer til å gå så bra.

«Mine bilder : om kunst og alkoholisme : essays» av Sverre Bjertnæs

Aschehoug 2021

Billedkunstneren Sverre Bjertnæs presenterer i denne boka flere av bildene han og kona eier, så med mine bilder mener han først og fremst bilder av andre kunstnere som er i hans og konas eie, ikke så mye bilder han selv har laget. Han forteller også åpenhjertig om sitt strev med alkohol, og hvordan han én dag var ferdig med å drikke, eller fikk slippe å drikke, som han forteller om.

Dette var virkelig interessant og engasjerende lesning. Det er så fint å lese hvordan Bjertnæs beskriver så malende(!); slik at bildene liksom står fram for meg som leser, uten at jeg aner hvordan bildene ser ut. Det vil si, noen bilder han forteller om, har jeg jo sett fotografier av. Etter å ha lest denne boka får man lyst til å gå på kunstutstilling, la seg engasjere og berøre av farger, former, streker og strøk.
Også det Bjertnæs skriver om avhengighet er interessant og engasjerende. Jeg synes dette er ei modig bok, selv om Bjertnæs selv tydeligvis ikke synes det er så vanskelig å være åpen om temaet.
Det er også veldig fint å lese hvordan han som kunstner framsnakker så mange andre. Han nevner at det kan forekomme sjalusi og misunnelse i kunstnermiljøene der det knives om oppmerksomhet og salg.

«Jeg gir deg sola» av Jandy Nelson

Oversatt av Hilde Stubhaug
Utgitt av Gyldendal 2014

I denne ungdomsromanen blir vi kjent med tvillingene Jude og Noah. I utgangspunktet hadde de et usedvanlig nært forhold. Det var for eksempel bortkastet å spille stein-saks-papir mot hverandre; de valgte ALLTID likt så det ble uavgjort mellom dem. Men så skjedde det noe, de tok plutselig avstand fra hverandre og utviklet seg i ulike retninger. Hva var det som skjedde? Ja, utover det at moren døde brått og satte dem i en svært krevende tilstand av savn og sorg? Og kan de komme til å finne sammen igjen?

Etter en litt tung start ble jeg virkelig revet med av denne romanen. Den har mange av de elementene som jeg lar meg engasjere av, som gripende skjebner, sterke kjærlighetshistorier, gode betraktninger - i denne romanen særlig knyttet til kunst og skaperkraft.
Noah og Jude veksler på å fortelle; hans kapitler er fra da de var 13 og 14 år, tiden da det skjedde, som splittet dem, mens hennes kapitler er fra de er 16 år og det som er romanens nåtid.