«Pappa har fest : noveller» av Ingebjørg Liland

Utenfor allfarvei forlag 2022

Denne novellesamlingen kan også leses som en roman, siden alle novellene handler om den samme familien. Dette var lettlest, engasjerende og humoristisk, selv om det absolutt er alvorlige tema som ligger under. Fortellerstemmen er stø og sikker. Det er ikke så mye annet å si om denne boka, enn at jeg likte den veldig godt.

«Min mørke Vanessa» av Kate Elizabeth Russell

Oversatt av Kirsti Vogt
Aschehoug 2020

I 2017 er Vanessa 32 år. Hun arbeider i en hotellresepsjon, har ingen fast kjæreste, livet og følelsene virker noe strevsomt, som om hun sliter med noe? Hun blir kontaktet av Taylor, ei ung kvinne som gikk på samme skole som Vanessa. Taylor vil gjerne at Vanessa støtter henne med sin historie om overgrep som hun har hørt rykter om eller mener å kjenne til at har funnet sted. Det gjelder engelsklæreren Jacob Strane. Det stemmer at Vanessa hadde et forhold til Strane, men i Vanessas hode var det ingenting galt som skjedde. De elsket hverandre, og han var så forsiktig med henne, ville henne bare godt. Hun vil ikke fortelle noe til noen; hun vil for all del ikke ødelegge for Strane.
Vanessa begynner likevel å tenke tilbake til 2000, gjenoppleve hva som skjedde da hun gikk på Browick og møtte Strane. Da var hun 15, han var 42. Sakte søkte de mot hverandre, begge med sans for litteratur og spesielt lyrikk, begge med sans for det mørke. De hadde så mye felles. Eller var det egentlig slik det var? Vanessa må ta et oppgjør med seg selv, med fortiden. Etter alle disse årene kan det faktisk hende at ting vil stå i et helt annet lys.

Meget engasjerende roman med #MeToo-tema. Spesielt interessant - og skremmende - å se hvordan Vanessa er blitt manipulert til å leve i Stranes virkelighetsoppfatning i alle disse årene.
Du ensomme jente som lengter etter å bli sett, og som lengter etter kjærlighet: Vær på vakt!

Et sitat fra side 58, som viser hva Stranes blikk betyr for Vanessa:
«Jeg kikker opp fra skriveboka. Han har sluttet å skrive, fingrene hviler på tastaturet der han ser på meg, ansiktet er så ømt at jeg blir kald i kroppen.
Etter det forestiller jeg meg at han ser på meg når jeg sitter rødøyd ved frokosten, når jeg går ned i sentrum, når jeg er alene på rommet mitt, drar strikken av hestehalen og krabber opp i senga med den nyeste boka han har valgt til meg. I tankene mine ser han meg bla om, trollbundet av hver minste ting jeg gjør.»

«Etter oss» av Gøhril Gabrielsen

Ascehoug 2022 

Jegforteller er ei kvinne på 43 år, som bor med faren i et fiskevær der de sammen driver en fiskematfabrikk. Det er utfordrende tider, med lite fisk i havet og et klima som byr på stadig større utfordringer, med stigende hav og hyppige, sterke stormer. Jegfortelleren har sett for seg at hun skal overta fabrikken når faren faller fra, nå er han blitt 63 år. Men så dukker han opp med ei kone som er ti år yngre enn datteren. Jegfortelleren forstår at planen er å få barn med den nye kona, som så vil bli arving til fabrikken. Til tross for dette tydelige signalet om at faren ikke er fornøyd med henne og vil støte henne vekk, gir hun seg ikke.

Engasjerende lesning om svik, begjær og overlevelse.

«Kvinne savnet» Didrik Morits Hallstrøm

Cappelen Damm 2022

Håvard er nabo med et ungt par, Susanne og Kenneth. Kenneth er mye borte, da han jobber på oljeplattform. Uten at Håvard og Susanne har planlagt det, innleder de et forhold. De bor på et lite sted, og selv om de er forsiktige, kan det hende at noen har observert dem sammen.
En dag blir Susanne borte mens hun er på tur på fjellet. Hva har skjedd? Har hun vært ute for en ulykke, har hun stukket av fra vanskelighetene livet hennes begynte å bli fylt av, eller har noen drept henne? Håvard opplever å bli mistenkt - spesielt av Kenneth, mens han på sin side er blant de som leter mest iherdig for å finne henne.

I romanen er kronologien oppløst - historien fortelles hulter til bulter. De ulike kapitlene er ikke merket, men man forstår likevel hvor man er i fortellingen.

Uhyggelig og tankevekkende. Av samme forfatter har jeg lest Krø (2014), også det var spennende lesning.

«Pendlerne på linje 5» av Clare Pooley

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2023

Som pendler forholder man seg til noen uskrevne regler, som for eksempel at man ikke setter i gang med småprat med sidemannen, eller på annen måte bryter den hellige stillheten. Men når en av medpassasjerene setter en drue i halsen og nesten blir kvalt, kan det nok hende at man likevel bør si eller gjøre ett eller annet. Det er nettopp en slik druehendelse som finner sted en morgen på toget, og som blir starten på at ei gruppe mennesker blir kjent og får en del med hverandre å gjøre. Journalist Iona Iverson er den sentrale personen i gruppa, hun begynner å nærme seg 60 og har masse livserfaring, noe hun har god bruk for i spalten hun skriver i et populært magasin. Hun har mange råd og god hjelp å yte til pendlervennene. Og da hun selv får store problemer, er det vennenes tur til å stille opp for henne.

Dette er en veldig hyggelig og engasjerende feelgood. Humor og alvor i en fin blanding, lettlest og variert språk. Gjennom de ulike personene i gjengen blir det tatt opp forskjellige problemer, eller skal vi si utfordringer ved å være menneske, så du finner garantert noe du kan kjenne deg igjen i. Kanskje kan du også plukke opp et råd du har bruk for?

En smakebit fra side 149:
«Fizz», sa Ed, med en stemme så glatt at man kunne ha sklidd og brukket lårhalsen på den.

og side 220:
Emmie prøvde å spise mindre kjøtt med tanke på miljø, klima og dyrevelferd, men Toby nektet å slutte helt. Hun hadde forhørt den lokale slakteren inngående om lammekjøttet, og han forsikret henne om at lammet hadde levd et utrolig lykkelig - om enn noe kort - liv, at det hadde beitet på frodig, økologisk gress på en eng i Devon med utsikt til havet. Så hadde han glist på en måte som fikk henne til å lure på om han bare gjorde narr av henne.

«Med hjertet som innsats» av Simona Ahrnstedt

Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm 2023

Dessie Dickson er sikkerhetsekspert med militær bakgrunn, ansatt i et velrennomert firma som nå får oppdraget med å ivareta sikkerheten til hotellkongen Sam Amini. Dessie visste ikke noe på forhånd om hvem den nye avtalen gjelder, og får et aldri så lite sjokk da hun oppdager hvem det er hun skal være livvakt for. Hun og Sam var nemlig kjærester for 15 år siden, et forhold som endte på en katastrofal måte og som har ridd henne (og ham!) som en mare siden. Det er selvfølgelig helt uaktuelt uansett å ha noen privat relasjon til klienten sin, og antakelig burde hun fortalt til sjefen at dette var en person hun burde holde seg unna. Men Sam har spesielt bedt om å få Dessie, og Sam er ikke en person det er lett å si nei til.
De to er altså SÅ ferdige med hverandre, og begge er på vakt mot å bli såret på nytt, men kan det likevel hende at kjærligheten går sine egne veier?

Det er jo ganske opplagt hvordan dette kommer til å ende. Vanligvis synes jeg det er greit; i denne sjangeren vil man jo gjerne at historien skal ende godt, og det er veien til målet som er den fine historien og den gode underholdningen. I denne boka synes jeg det ble litt for mye gjentakelser av hvor forferdelig det var det som skjedde for femten år siden, uten at vi får vite før langt ute i boka hva det egentlig var som skjedde og kan bedømme selv hvor ille det faktisk var. Og både Dessie og Sam gjentar til det kjedsommelige for seg selv at de må holde følelsene i sjakk, for ellers kan de bli såret på nytt, og du, så fryktelig det ville vært. Nei, plottet var ikke all verden, synes jeg, men jeg tror absolutt at lesere som liker feelgood og kjærlighet vil kunne få noen timer med grei underholdning ved å lese denne boka. Siden Dessie er sikkerhetsekspert dukker det opp elementer av spenning her også.

«I alle farger» av Kine Jeanette Solberg

Cappelen Damm 2022

Malvin underviser i kunst på videregående. En sen kveld finner han Steffen - en av elevene sine - hengende sanseløst beruset over autovernet. Malvin ser på Steffen som en av elevene med ekte talent, og uansett ville han ikke forlatt et menneske i tilnærmet hjelpeløs tilstand, så han kjører Steffen hjem og ser til at han kvikner til. Steffen viser ham noe han har laget, et slags skimrende slim; det er fascinerende og merkelig på samme tid.
Malvin er gift, og han sliter stadig mer med å forholde seg til kona slik han føler at han burde. Etter episoden med Steffen den kvelden, blir det bare vanskeligere.

Jeg har av samme forfatter lest barneboka Ikke lov å le (2021), og tenkte at dette kan være en forfatter jeg vil følge med på videre.
Det var mye bra ved denne romanen, men jeg opplevde den litt tung tematisk ved det at handlingen utvikler seg på en negativ måte; man føler at dette antakelig ikke kommer til å gå så bra.

«Til jord skal du bli» av Anders Totland

Samlaget 2022

Jacob Juul er pensjonert prest. Kona er på pleieheim, der ho sakte forsvinn. Dette med sakte å forsvinne har ho halde på med i mange år no, og ligg no på det siste. Ikkje noko større dramatikk i dette, tykkjer Jacob, men tilveret får likevel ein snert av drama idet barnevernet tek kontakt. Dei har barnebarnet til Jacob - som han til no ikkje har visst noko om - som treng ein stad å bu, sidan mora er død og faren er forsvunne. Faren til jenta er Jacob sin son, som han ikkje har hatt kontakt med på mange år. At Jacob har eit barnebarn tykkjer han er ein skikkeleg gladnyheit, og Jacob opnar sjølvsagt opp heimen for å ta imot den vesle jenta, 7-åringen Isabella Donnatina, eller helst kalt Izzy.
Det skal vise seg at det dukkar opp fleire som vil Jacob noko, og er det ikkje bra typisk at alt skjer på ein gong...

Eg valde denne boka fordi eg tidligare har lest to ungdomsbøker og ei vaksenbok av Anders Totland som eg syntes var interessante.

Denne boka må kunne kallast ein sjangermiks av bygderoman, humor og spenning - eller ein kan seie det er ei dramakomedie med handling lagt til bygdemiljø. Veldig sannsynleg er vel ikkje denne historia, men underhaldande og lettlest.

«Diamantkvelder : tre fiksjoner» av Hilde Rød-Larsen

Aschehoug 2022

Hovedpersonen i romanen forsøker å fortelle hva som skjedde henne da hun var ung. Det virker som det er vanskelig å huske alt som det faktisk var, vondt og sårt å nærme seg den hun var og det som skjedde, så hun har i romanen flere ulike innfallsvinkler for å få til fortellingen. Det hun vil fortelle om er et seksuelt forhold hun hadde til en eldre mann, en psykiater. Han var ikke terapeuten hennes, men de seksuelle handlingene foregikk nesten alltid på kontoret hans. Et hvitt laken ble lagt over terapibenken, der hun la seg ned og lot seg ta.

Denne romanen minte meg litt om Jente, 1983 av Linn Ullmann. Hovedpersonen i Ullmanns roman forsøker å bli hel, hun vil forstå og tilgi det hun opplevde og frivillig var med på som 16-åring; et seksuelt forhold til en betydelig eldre mann, som hun i ettertid forstår ikke elsket henne eller var egentlig interessert i henne; han var bare ute etter sex.
Hovedpersonen i Rød-Larsens roman har kanskje et litt annet motiv for å gå tilbake til hva som skjedde? Kanskje ønsker hun å kartlegge, for så å kunne forstå hendelsene - det kan virke som hun til nå bare har fortrengt, ikke har ønsket å huske eller forstå tidligere, men merker nå at livet er vanskelig med skjeletter i skapet? Kanskje var det ikke egentlig villet det som skjedde, selv om hun kan ha tenkt det da? Kanskje skjedde det på grunn av hennes behov for å bli sett, for å bli verdsatt som kvinne? Vil hun med romanen plassere skyld der hun nå, tilbakeskuende, mener den hører hjemme?
Kanskje det de to romanene har til felles, er håpet om å kunne tilgi seg selv for det de gjorde, rydde vekk skammen over å ha handlet uklokt eller lite gjennomtenkt.

Rød-Larsens roman er mye omtalt etter at hun i et intervju med den danske avisa Information fortalte at romanen er basert på egne opplevelser. I 1997, da Rød-Larsen var 23 år, møtte hun en psykiater i privat sammenheng. Hun led da av en spiseforstyrrelse, og psykiateren skal ha gitt uttrykk for at han så at hun ikke var frisk. Dette at han så det, gjorde stort inntrykk på henne. Han skal ha gitt henne en tekst han hadde skrevet, som han mente hun kunne ha nytte av. Og ut fra dette fortsatte de å ha kontakt. Etter hvert møttes de igjen og innledet et seksuelt forhold. Sexen på det hvite lakenet på terapibenken, et laken som virket tynnslitt enkelte steder; kanskje var det et tegn på at hun neppe var den eneste han hadde sex med på terapirommet sitt.

Hun var voksen da de innledet forholdet, og psykiateren var ikke behandler for henne, likevel vil mange tenke at det lå noe uetisk i det han gjorde. Slik det framstilles i romanen kunne han på grunn av sin bakgrunn se at hun var sårbar, og nettopp derfor burde han holdt fingrene av fatet, ikke latt seg friste til å utnytte behovet hun hadde for bekreftelse og anerkjennelse.

Rød-Larsen skriver godt og tankevekkende om et vanskelig tema. At romanen bygger på forfatterens egne opplevelser trenger man ikke å vite; man kan uansett få mye ut av lesingen.

Sitat fra side 31: «Seinere har jeg skjønt at det er noe jeg dras mot, mennesker som fritar meg for alle de små valgene en må ta hver dag, særlig de som handler om hvor og når, som kan få det til å snurpe seg i brystet, prikke i hendene. Dag som natt er dette min største frykt: å ikke finne fram, å ikke rekke noe, å ikke vite hva veien videre er.»