«Bare vent» av Neda Alaei

Gyldendal 2026

Mitra er på fest og føler seg helt på høyde med situasjonen. Hun vet at Yousef kommer hit, og hun forventer at de nå blir sammen på ordentlig - fra før har de hatt fine samtaler og kysset litt. Stor blir skuffelsen og forargelsen da hun skjønner at Yousef likevel ikke er interessert i henne, men i Sanna! Mitra har ikke noe til overs for Sanna fra før, og etter dette...
Vel, vel. Benjamin, eksen til Sanna, er også på festen. Mitra koser seg litt med ham - hun er ikke oppriktig interessert, men hvis det kan ergre Sanna at han allerede har glemt henne og gått videre, så er det absolutt verdt en innsats.
Men ting utvikler seg ikke helt som Mitra har tenkt; ikke at alt var så fryktelig gjennomtenkt, heller. Hun skulle bli respektert og sett opp til i venninnegjengen, i enda større grad enn før. Men i stedet blir hun assosiert med intriger og trøbbel. Som om hun ikke har nok å hanskes med fra før; foreldrene skal skilles, lillebror sliter på skolen. Og Mitra har en stor, vond hemmelighet hun ikke har tenkt å dele med noen...

I starten av denne ungdomsromanen er det vanskelig å holde med Mitra, slik hun oppfører seg. Men etter hvert forstår man mer av hvorfor hun handler som hun gjør, og selv om oppførselen ikke kan unnskyldes, så kan man forstå hvordan det går som det gjør.

Det er Sanna selv som forteller, i en oppesen, selvgod tone, i alle fall i første del. Etter hvert blir det mer nyansert, og forfatteren får til en utvikling i Mitras personlighet som virker sannsynlig. Og som representerer håp om at ting kan ordne seg, bare man tør å være åpen om problemer og klarer å ta imot hjelp.

Om vennskap, intriger, ubesvart forelskelse og psykiske vanskeligheter.

Dette er fjerde bok jeg leser av Alaei; de andre har jeg omtalt her: Tidligere bøker av Alaei

«Vilma for alltid» av Gudrun Skretting

Aschehoug 2024 

Vi møter igjen Vilma fra Tre menn til Vilma (2020) og Din Vilma (2022). Vilma og Robert har ikke vært sammen lenge, men de skal faktisk bli foreldre! Det er mye å fordøye på kort tid, og Vilma er usikker, veldig usikker på om hun kan bli en god mor, hun som vokste opp med grandtante som var engstelig, overbeskyttende og kald - det har nok ikke florert med godord og kjærtegn i den oppveksten, nei. Vilma leter etter gode rollemodeller, med vekslende hell. I tillegg er hun også urolig for om barnet kommer seg helskinnet gjennom svangerskapet, det er så mange syndromer og greier hun leser om.
Heldigvis har hun Robert. Klippen hennes, som utholder alt, er sterk og støttende uansett og elsker henne som hun er. Men kan det bli for mye av Vilmas særheter, selv for ham?

Handlingen er lagt ganske nært handlingen i første bok om Vilma, da hun fikk vite at hun hadde en far, dessverre død. Faren bodde i London, og nå er tiden inne for en tur over for å rydde i tingene hans. Her finner de blant annet brev fra en mystisk M, en kvinne tydeligvis. Hvem er hun? Og går det an å finne henne i store London?

I likhet med de andre to bøkene om Vilma er dette hyggelig, morsom og hjertevarmende lesning.

PS: Filmen Tre menn til Vilma går på kino nå! Den skal jeg se, og jeg gleder meg :-)

«24 gode gjerninger» av Jenny Fagerlund

Oversatt av Hege Frydenlund
Gyldendal 2021

Emma har et litt anstrengt forhold til jul, etter at mannen hennes døde på selve julaften for snart to år siden. Egentlig er det ikke bare jula hun har et anstrengt forhold til; hele livet kjennes meningsløst og tomt, og hun føler skyld for at ektemannen døde.
Så en kveld møter hun tilfeldigvis en eldre mann som har gått seg vill i snøkavet, og hun hjelper ham hjem. Dette gir henne en god følelse, og hun bestemmer seg for å gjøre en god gjerning hver dag fram til jul.
Prosjektet viser seg å være lærerikt og givende; ikke all hjelp Emma byr på faller i like god jord, men summen til slutt er at hun igjen har noe som virkelig ligner et liv!

Dette var hyggelig lesning i adventstiden, som også gir innspill til ettertanke; for hva er egentlig en god gjerning? Det er ikke sikkert at du og din neste har lik oppfatning av hva en god gjerning er for akkurat ham eller henne.

«Billie og Bo» av Kristine Rui Slettebakken

Illustrert av Nora Brech
Gyldendal 2023 

Bo har egentlig sluttet å ha venner. For det gjorde så vondt da bestevennen Abdullai flyttet til utlandet; noe sånt får man jo ikke lyst til å utsette seg for en gang til. Men en dag blir han utvalgt av Billie til å være vennen hennes, siden Bo var den eneste som brydde seg da Billie lå helt stille, nesten som død i grøftekanten.

Det er aldri et kjedelig sekund der Billie er, og hun får Bo til å tø opp og våge å utfolde seg mer. Men så begynner Bo å lure på om Billie og Bo egentlig ER venner, eller om Billie bare har han med fordi han gjør som hun sier og er nyttig for henne.
I tillegg synes Bo at Billie har en del for seg som er tvilsomt, som for eksempel å forsyne seg av ting fra garasjen i et hus hun tilfeldigvis vet står tomt. Det er så klart en god ting for uteliggeren som får tingene hun tar, men likevel...

Det er Bo selv som forteller, og dette er humoristisk og fartsfylt, men også sårt og til ettertanke. Bo er en introvert og beskjeden gutt jeg kan kjenne meg igjen i; det er vanskelig å holde følge med en venn som er så annerledes fra deg selv.

«Pendlerne på linje 5» av Clare Pooley

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2023

Som pendler forholder man seg til noen uskrevne regler, som for eksempel at man ikke setter i gang med småprat med sidemannen, eller på annen måte bryter den hellige stillheten. Men når en av medpassasjerene setter en drue i halsen og nesten blir kvalt, kan det nok hende at man likevel bør si eller gjøre ett eller annet. Det er nettopp en slik druehendelse som finner sted en morgen på toget, og som blir starten på at ei gruppe mennesker blir kjent og får en del med hverandre å gjøre. Journalist Iona Iverson er den sentrale personen i gruppa, hun begynner å nærme seg 60 og har masse livserfaring, noe hun har god bruk for i spalten hun skriver i et populært magasin. Hun har mange råd og god hjelp å yte til pendlervennene. Og da hun selv får store problemer, er det vennenes tur til å stille opp for henne.

Dette er en veldig hyggelig og engasjerende feelgood. Humor og alvor i en fin blanding, lettlest og variert språk. Gjennom de ulike personene i gjengen blir det tatt opp forskjellige problemer, eller skal vi si utfordringer ved å være menneske, så du finner garantert noe du kan kjenne deg igjen i. Kanskje kan du også plukke opp et råd du har bruk for?

En smakebit fra side 149:
«Fizz», sa Ed, med en stemme så glatt at man kunne ha sklidd og brukket lårhalsen på den.

og side 220:
Emmie prøvde å spise mindre kjøtt med tanke på miljø, klima og dyrevelferd, men Toby nektet å slutte helt. Hun hadde forhørt den lokale slakteren inngående om lammekjøttet, og han forsikret henne om at lammet hadde levd et utrolig lykkelig - om enn noe kort - liv, at det hadde beitet på frodig, økologisk gress på en eng i Devon med utsikt til havet. Så hadde han glist på en måte som fikk henne til å lure på om han bare gjorde narr av henne.

«Berre hopp!» av Åshild Moldskred

Samlaget 2021

Etter ei uheldig episode er Ingeborg vorte uven med Pernille - dei som var bestisar og brukte henge saman støtt. Pernille er så tøff og sterk; om einkvan plaga Ingeborg vart dei fort sett på plass av henne! Men no er Pernille i staden saman med Marte, og dei to ertar Ingeborg for å vera hemma. Ingeborg har nemleg nedsett hørsel og brukar høreapparat. Ingeborg har det følgjeleg ikkje bra på skulen, men storebror Emil har råda henne til å bli tøffare og ikkje bry seg om kva andre seier eller tenkjer. Då synest han det er lurt å gjeva seg sjølv oppgåver som på sikt vil gjera ein tøffare, som for eksempel å utføra vriene ting ein eigentleg ikkje torer i skaterampa.

Om vener, mobbing, klassefellesskap og kva ein kan gjere for å bli trygg på seg sjølv. Eg trur mange kan kjenne seg att i Ingeborg sine opplevingar. Om ein fyrst kjem på kant med einkvan som vil ta det ut i form av erting og mobbing, så er det lett å finne noko å stikke i, anten offeret har ei funksjonhemming eller ikkje. Og kva gjer ein då?

For ungar i alderen ca 8 til 12 år.

«Menneskets beste venn : Olivias liv» av Heidi Linde

Gyldendal 2021

Vi møter igjen Olivia fra Annenhver uke (2019). Hun er blitt bestevenn med Cornelia og i vinterferien skal hun være med Cornelia, mora hennes og moras nye kjæreste til denne nye kjærestens hytte. Det blir en drømmeferie! Men etterpå får Cornelia en skikkelig nedtur, og Olivia strever litt med å få til å være den gode støtten hun synes en venn skal. For Cornelia er skikkelig nedfor og stenger vel egentlig Olivia litt ute.

Plottet i boka er kanskje ikke all verden, men det er fint å få følge Olivia og alle rundt henne videre - det blir som en slags feelgood for barn i slukealder. Olivias fortellerstemme er lett og humoristisk; jeg koste meg nesten enda mer med denne boka enn den første i serien.

«Håndball eller helvete» av Johanne Scheen Jahnsen

Utgitt av Aschehoug 2021

Vilma spiller håndball og henger mest med vennene Katti og Ingfrid fra håndballaget. Men hvor gode venner er de egentlig? Vilma kjenner det som hun må spille en annen enn hun er for at de skal godta henne og fortsette å like henne, og hun må i hvert fall være kjempegod i håndball. Og når hun treffer Jacob som er på besøk hos onkelen i nabohuset, kan hun ikke fortelle Katti og Ingfrid at hun liker ham veldig godt, eller at hun henger sammen med ham og spiller rollespill. For da hadde de jo dumpa henne tvert. Det er i alle fall det Vilma tror. Og det blir et par slitsomme uker når hun spiller et slags dobbeltspill for at Katti og Ingfrid ikke skal få vite at hun er med Jacob og vennene hans.
Til slutt går det ikke å holde de "to verdenene" fra hverandre, de møtes med et kræsj og Vilma må ta et valg om hvem hun skal være spille på lag med. Eller må hun det?

Handlingen foregår i sommerferien før de skal begynne på ungdomsskolen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at man spiller en rolle i venneflokken, og at det ofte kan bli både kunstig og slitsomt når man tenker at slik eller sånn må jeg være, ellers vil ikke de andre være sammen med meg mer.

Kanskje mest for jentene? Fra 11-12 år og oppover.

«Jo har skjedd» av Kristine Rui Slettebakken

Utgitt av Gyldendal 2020

Frida går i 6B. Hun bor med pappa, mamma er død for noen år siden, men Frida savner henne fremdeles, og det er IKKE greit at dama Frida kaller Post i butikk har flyttet inn til pappa.
Frida er kjempegod til å spurte, så når hun en vakker dag begynner med fotball, kommer hun til å bli stjerne på laget, det er bombesikkert! Hun er også glad i ord, så kanskje skal hun jobbe med ord på en eller annen måte når hun blir voksen?
Like før høstferien begynner det en ny gutt i klassen, som heter Jo. Han har glis mellom fortennene, brune øyne, krøllete hår og blir godt likt av de aller fleste med en gang. Også av Frida. Hun liker ham såpass godt at det er vanskelig å oppføre seg naturlig når de er sammen, og hun blir skikkelig sjalu når hun skjønner at han liker Marthe med h som går i parallellklassen. Tenk om han blir kjærester med Marthe?! Det er fælt å tenke på.
Det viser seg at Jo har en stor hemmelighet. Da Frida finner ut av den hemmeligheten lover hun på tro og ære at hun ikke skal røpe det. Men hvor lett er det å holde på hemmeligheter når man kjenner seg venneløs og presset fra alle kanter?

Det er Frida selv som forteller, og hun er en herlig forteller! Jeg blir smil og glede i hele meg når jeg leser, for det er så kvikt og morsomt. Riktignok blir kjekkaseriet noe dempet utover i romanen, men det harmonerer helt med hvordan historien utvikler seg - for ting blir mer komplekst og ugreit utover i boka.

Forfatteren debuterer med denne barneboka, og det er bare å gratulere, for dette er kjempebra jobba!

Om vennskap, forelskelse, sjalusi, og livet, rett og slett.
Sikkert mest for jentene, fra ca 9 år og oppover.

«Sykt barnslig» av Morten Solheim

Utgitt av Ena / Vigmostad og Bjørke 2020

Trine går i 6. klasse. Ifølge noen i klassen er det hun som av jentene har kommet lengst i utviklingen av pupper, men Trine er ikke klar for å bli ungdom enda. Hun liker å leke med vennene Stina og Noah. Men nå har Stina begynt å henge mye sammen med Amina, og der i gården dreier det seg om shopping, klær og sminke. Det er trist å miste Stina, men så lenge Trine kan leke med Noah er det i alle fall til å holde ut.
Men så begynner Stina å snakke om at Trines mamma har fått kjæreste, og da Trine begynner å se tegn til at Stina har rett, blir Trine skikkelig misfornøyd. Hun ønsker virkelig ikke noen ny pappa - hun har jo allerede én! Og kan det virkelig være tilfelle at det er Thomas på jobben mamma er blitt kjæreste med? Han er jo slem!?

Det er Trine selv som forteller, og fortellerstemmen er morsom og kvikk. Her er det både flaue og humoristiske episoder, og selv når Trine har det skikkelig vanskelig, beholder vi håpet om at det skal ordne seg til slutt. Ganske troverdig om vennskap, brytning mellom barndom/ungdom og forholdet mellom foreldre og barn.

Jeg likte boka, men en liten tanke til slutt: Det er mange bøker for barn i denne alderen som handler om jenter, så jeg lurer litt på hvorfor selv en mannlig forfatter velger ei jente som hovedperson. Gutter har vel også utfordringer i brytningstiden mellom barn og ungdom som det gikk an å lage en god historie av?

«PS: jeg elsker deg fortsatt» av Jenny Han

Oversatt av Thomas Ingebrigtsen Lem
Utgitt av Gyldendal 2020

Vi møter igjen Lara Jean fra Hvis du bare var min (2019). Liksom-forholdet med Peter utviklet seg til et ordentlig kjærlighetsforhold i forrige bok, men avsluttet med en skikkelig knute på tråden.
Årets bok starter med at Lara Jean og Peter skværer opp og finner ut at de forsatt vil være sammen. De har det fint med hverandre til tross for at de er ulike, men det er selvfølgelig stadig nye skjær i sjøen. Peters eks-kjæreste for eksempel, hun har det med stadig å behøve Peters skulder å gråte ut på, og Peter stiller opp til tross for at han vet at Lara Jean ikke liker det.
Og noen filmet Peter og Lara Jean i et intimt øyeblikk i boblebadet da de var på leir, viser det seg, og legger det ut på nettet. Det ser virkelig ikke bra ut! Sannheten var at de bare klinte, men på filmen ser det ut som de går mye lenger enn det...
Og som om ikke dette er nok å sjonglere har Lara Jean begynt å brevveksle med John som hun var forelsket i en gang i tiden, før han flyttet og de mistet kontakten. John er kjempekjekk, morsom og grei, og Lara Jean opplever nok en gang at det er mulig å ha følelser for to gutter på én gang...

Jeg kastet meg over denne boka fordi den forrige boka om Lara Jean engasjerte meg skikkelig. Jeg er ikke akkurat like begeistret for oppfølgeren; deler av plottet kjennes som en reprise av første boks hendelser, og enkelte episoder føles konstruert for at forholdet mellom Lara Jean og Peter stadig skal settes på prøve.

Men selv om jeg ikke var akkurat like begeistret som jeg var for første bok, så er Lara Jean med familie og venner en gjeng jeg har lyst til å følge videre, så jeg kommer nok til å lese neste bok også, når den kommer.

«Dette er ikke oss» av Neda Alaei

Utgitt av Gyldendal 2019

Det er snart ett år siden moren til Sanna døde. Faren sørger fortsatt tungt. Det er slik at Sanna tar mer hånd om ham, enn han tar hånd om henne.
Sanna har også mistet bestevenninna si Mie, for populære Mitra har "stjålet" henne.
Det begynner en ny gutt i klassen, Yousef, som får pulten rett foran Sanna i klasserommet. Som Sanna interesserer han seg for fotografering, og han virker på alle måter grei og hyggelig. Men Mitra lar ingen andre slippe til, og snart er Yousef og Mitra et par...

Når jeg gjengir hva denne ungdomsromanen handler om, virker den ikke særlig spennende. Men det er den! Forfatteren får fint fram hvor ulykkelig Sanna er, og hvor lite hun forstår av hva som skjer med faren, og mellom dem. Livet deres synes å ha havnet i et slitsomt feilspor; hvordan i all verden skal de komme seg ut av det, komme seg videre i livet?

Engasjerende og velskrevet om vennskap, forelskelse, sorg og andre psykiske utfordringer.

«Vi var en gang» av Monika Steinholm

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2019

Sofie og Saga er naboer; de bor så tett at de kan vinke til hverandre gjennom vinduet på rommet.
Men de holder ikke på med sånt nå om dagen; én gang var de veldig nære venninner og hang sammen støtt. Men nå er de ikke venner lenger, snarere kan det virke som de er fiender. Hvorfor det? Hva var det som hendte mellom dem som gjorde at de ble så til de grader splittet? Og er det mulig å finne tilbake til hverandre, til det gode samholdet de en gang hadde?

Dette er en engasjerende historie om vennskap, forelskelse, vanskelige familieforhold og om det vanskelige med å framstå som ærlige og være seg selv når man er ung og usikker, og derfor opptatt av hva andre tenker og synes om en.
Kanskje tar også denne ungdomsromanen opp litt for mange alvorlige/store tema samtidig; jeg skulle ønske forfatteren/forlaget kunne stole på at ett eller kanskje to hovedtema var nok. For selv om en roman er en bredt anlagt fortelling, er ikke ungdomsromaner vanligvis så lange (denne romanen er 238 sider), slik at tema står i fare for å bli overfladisk behandlet når det er for mye som skal fortelles på forholdsvis liten plass.
Men boka er fin, passer nok best for jenter og kan anbefales til ungdom fra 13 år og oppover. Sofie og Saga går siste året på videregående, men framstår kanskje som om de hadde vært litt yngre?

«Slepp meg» av Kathrine Nedrejord

Utgitt av Aschehoug 2018

Anna og Amanda er bestevenner. Nå går de i tiende klasse, men har hengt tett sammen siden barnehagen. Anna bor med mora si, faren har hun aldri møtt, han er visstnok tyrker. Mora er same, og hun mener Anna skal være kry av bakgrunnen sin, bære samedrakta med stolthet. Anna synes samedrakta klør og hun føler seg ikke vel med den på. Og hun har ikke lyst til å stikke seg fram, som hun synes hun gjør med drakta på.
Uansett begynner Anna å bli lei av alle som mener noe om hvem hun er og hvordan hun skal oppføre seg, hva hun skal like og hvem hun skal være sammen med. Ikke minst begynner hun å stille seg spørsmål rundt vennskapet med Amanda, for hun har også så veldig sterke meninger om hvem Anna skal omgås og hva hun bør fylle tida si med. Da Anna møter Samuel, en gutt som Amanda ikke kjenner, blir det også en greie som Amanda skal blande seg opp i...

Dette er en engasjerende og velskrevet ungdomsroman om å føle seg annerledes og utenfor, og om hva man er villig til å gjøre bare for å holde seg innenfor med de som fører an for eksempel i vennegjengen eller i klassen. Og hvor manipulerende enkelte kan oppføre seg i sin "lederrolle" i gjengen, og slippe unna med det lenge, lenge.

Kanskje mest for jentene, men jeg tror også guttene kan kjenne seg igjen i denne. Fra ca 13 år.

«Syden» av Marianne Kaurin

Utgitt av Aschehoug 2018

Det er siste dagen før sommerferien starter. Etter ferien skal de begynne i 7. klasse, tenk det.
Mange i klassen forteller om fine turer de skal på, og da blir det til at Ina forteller klassen at hun skal til Syden i ferien, enda det ikke er sant. Hun skal bare være hjemme. Mamma har ikke vært helt frisk i det siste, og de har dårlig råd, så de skal rett og slett ingenting denne sommeren!
Denne siste skoledagen har klassen besøk av Vilmer, en gutt med krøllete hår som skal begynne i klassen til høsten. Ina synes han er en flau fyr, og ganske innpåsliten, for enda han ikke kjenner noen av dem, kommer han i bursdagen til Mathilde, en av de mest populære i klassen. Ina har så lyst til å regnes med i gjengen omkring Mathilde, men det er ikke lett; hun har ikke penger til bursdagsgave engang.
Hun skjønner at Mathilde og de andre kule mistenker at Ina lyver om den feriereisa, for de ber henne legge ut bilder på Insta. Akkurat det skal nok Ina finne en løsning på. Det verste er egentlig at hun må holde seg innendørs hele sommeren, slik at ingen ser at hun er hjemme!
Dette må bli verdens verste sommer! Eller ?...

Dette er ei fin barnebok om hvor vanskelig det kan være å føle seg utenfor, og hvor hardt man kan prøve, hvor mye dumt man kan gjøre, bare for å bli regnet med blant de som teller. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen.

Antakelig mest for jentene, fra ca 9 år.

«Ellinor» av Katarina von Bredow

Oversatt av Line Almhjell
Utgitt av Kagge forlag 2018

Ellinor går i 7. klasse, men ikke for så lenge til. Det er vår, og skoleåret er snart slutt. Samme dag som Ellinor fyller 13 år, får de en ny gutt i klassen, Viktor. Han er høy og kjekk, blir fort omringet av både gutter og jenter som vil være venn med ham. Ellinors bestevenninne Meja "kunngjør" at Viktor er hennes, så de andre jentene får bare ligge unna. Meja er så utviklet med pupper og sånt, og veldig utadvent og populær, så at hun fungerer som en leder og "får velge først" er vel bare naturlig?
Men så viser det seg at Viktor fatter interesse for Ellinor, og hun på sin side tenker at det er bra om hun viser ham litt rundt og hjelper ham med å komme inn i ting på stedet som er nytt for ham.
Da Meja oppdager at Ellinor og Viktor har vært på stranda sammen uten at Ellinor har sagt noe til henne om det, blir det bråk. Meja legger ut finurlige meldinger på sosiale medier om den svikefulle venninna, og i kommentarfeltet syder det snart av hat, sinne og hevntanker. Fra en dag til en annen er Ellinor blitt hatobjekt og har ingen å være sammen med på skolen, unntatt Viktor.
Når Ellinor forsøker å snakke med Meja og skvære opp, blir hun bare blankt avvist.
Ellinor ser ingen annen utvei enn å slutte å henge med Viktor. Han vil kanskje bli forvirret og skuffet, men det må jo ganske enkelt bare bli slik. Eller vent litt - må det egentlig det...?

Boka begynner litt tamt, men etter hvert fenget historien skikkelig. Historien kan fungere som utgangspunkt for en diskusjon om klassemiljø, vennskap, samt kommunikasjon på sosiale medier kontra kommunikasjon i det virkelige livet.

Kanskje mest for jentene? Fra ca 10 år.

«Nørd» av Mina Lystad

Utgitt av Aschehoug 2018

Marie går i åttende klasse, og nå har vikarlærer Geir gitt klassa ei oppgave han forventer at klassa vil bli vilt begeistret for. De skal nemlig ha som prosjekt å ta utgangspunkt i seg selv, og skape et eller annet på et sosialt medium "som tar av".
Marie synes oppgava er helt forferdelig, å ha oppmerksomhet om seg selv er jo bare fælt! Men med god hjelp av bestevennen Espen - som dessverre ikke går i hennes klasse, men i parallellklassa - greier hun å få til noe som oppnår en mengde likes.
I Maries klasse går Heddy (dessverre). Marie har aldri likt henne og bestevenninna Julia - de er så jålete og falske - men nå som Maries nerdevideoer har tatt av på nettet, virker de veldig interessert i å bli venn med Marie. Når disse "storhetene" kaller, kan ikke Marie la være å komme, kan hun vel?

Dette var engasjerende og underholdende lesning. Det er Marie selv som forteller, hun er selvironisk og vittig, så stemmen hennes kan nesten alene bære historien.
Jeg likte boka veldig godt, og tror sikkert mange unge vil kjenne seg igjen. Det jeg reagerer litt på, er at jeg synes ungdommene i boka virker kanskje et par år eldre enn det forfatteren angir. Dette kan helt sikkert diskuteres, men jeg for min del tenker at om de hadde gått i tiende, hadde de virket mer troverdige.
Jeg tror også litt bedre om lærere enn at de ville påtvunget elevene sine et sånn type prosjekt. Spesielt når det er snakk om åttendeklassinger! Men greit: Man må kunne ta seg dikteriske friheter!

Og hvilken aldersgruppe passer boka for? Jeg ser at Biblioteksentralen har plassert boka på mellomtrinnet (9-12 år). Den er lettlest, så barn i den alderen vil ikke ha problem med å lese, men tema vil kanskje interessere de som er litt eldre? Jeg anslår 12 år og oppover, og tenker at dette er mer ungdomsroman enn barneroman.
Har du lest boka? Hva synes du?