Aschehoug 2023
Som pendler forholder man seg til noen uskrevne regler, som for eksempel at man ikke setter i gang med småprat med sidemannen, eller på annen måte bryter den hellige stillheten. Men når en av medpassasjerene setter en drue i halsen og nesten blir kvalt, kan det nok hende at man likevel bør si eller gjøre ett eller annet. Det er nettopp en slik druehendelse som finner sted en morgen på toget, og som blir starten på at ei gruppe mennesker blir kjent og får en del med hverandre å gjøre. Journalist Iona Iverson er den sentrale personen i gruppa, hun begynner å nærme seg 60 og har masse livserfaring, noe hun har god bruk for i spalten hun skriver i et populært magasin. Hun har mange råd og god hjelp å yte til pendlervennene. Og da hun selv får store problemer, er det vennenes tur til å stille opp for henne.
Dette er en veldig hyggelig og engasjerende feelgood. Humor og alvor i en fin blanding, lettlest og variert språk. Gjennom de ulike personene i gjengen blir det tatt opp forskjellige problemer, eller skal vi si utfordringer ved å være menneske, så du finner garantert noe du kan kjenne deg igjen i. Kanskje kan du også plukke opp et råd du har bruk for?
En smakebit fra side 149:
«Fizz», sa Ed, med en stemme så glatt at man kunne ha sklidd og brukket lårhalsen på den.
og side 220:
Emmie prøvde å spise mindre kjøtt med tanke på miljø, klima og dyrevelferd, men Toby nektet å slutte helt. Hun hadde forhørt den lokale slakteren inngående om lammekjøttet, og han forsikret henne om at lammet hadde levd et utrolig lykkelig - om enn noe kort - liv, at det hadde beitet på frodig, økologisk gress på en eng i Devon med utsikt til havet. Så hadde han glist på en måte som fikk henne til å lure på om han bare gjorde narr av henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar