Aschehoug 2020
I 2017 er Vanessa 32 år. Hun arbeider i en hotellresepsjon, har ingen fast kjæreste, livet og følelsene virker noe strevsomt, som om hun sliter med noe? Hun blir kontaktet av Taylor, ei ung kvinne som gikk på samme skole som Vanessa. Taylor vil gjerne at Vanessa støtter henne med sin historie om overgrep som hun har hørt rykter om eller mener å kjenne til at har funnet sted. Det gjelder engelsklæreren Jacob Strane. Det stemmer at Vanessa hadde et forhold til Strane, men i Vanessas hode var det ingenting galt som skjedde. De elsket hverandre, og han var så forsiktig med henne, ville henne bare godt. Hun vil ikke fortelle noe til noen; hun vil for all del ikke ødelegge for Strane.
Vanessa begynner likevel å tenke tilbake til 2000, gjenoppleve hva som skjedde da hun gikk på Browick og møtte Strane. Da var hun 15, han var 42. Sakte søkte de mot hverandre, begge med sans for litteratur og spesielt lyrikk, begge med sans for det mørke. De hadde så mye felles. Eller var det egentlig slik det var? Vanessa må ta et oppgjør med seg selv, med fortiden. Etter alle disse årene kan det faktisk hende at ting vil stå i et helt annet lys.
Meget engasjerende roman med #MeToo-tema. Spesielt interessant - og skremmende - å se hvordan Vanessa er blitt manipulert til å leve i Stranes virkelighetsoppfatning i alle disse årene.
Du ensomme jente som lengter etter å bli sett, og som lengter etter kjærlighet: Vær på vakt!
Et sitat fra side 58, som viser hva Stranes blikk betyr for Vanessa:
«Jeg kikker opp fra skriveboka. Han har sluttet å skrive, fingrene hviler på tastaturet der han ser på meg, ansiktet er så ømt at jeg blir kald i kroppen.
Etter det forestiller jeg meg at han ser på meg når jeg sitter rødøyd ved frokosten, når jeg går ned i sentrum, når jeg er alene på rommet mitt, drar strikken av hestehalen og krabber opp i senga med den nyeste boka han har valgt til meg. I tankene mine ser han meg bla om, trollbundet av hver minste ting jeg gjør.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar