«På åstedet : jakten på bevisene» av Eva B. Ragde og Trude Teige

Aschehoug 2020

Ved å fortelle om noen av sakene kriminaltekniker Eva B. Ragde har vært involvert i, gir hun et innblikk i hvor grundig kriminalteknikere må gå til verks for å sikre spor. Tekniske spor har en svært viktig rolle når det kommer til å kunne sikte og dømme skyldige.

Dette er boka for alle som har interesse for true crime. Virkeligheten overgår det meste av hva man kan fantasere fram, det er helt sikkert!
Framstillingen er nøktern og respektfull overfor både ofre og gjerningspersoner. Til sist i boka blir Ragde også personlig, da hun forteller om moras alvorlige sykdom og død. For man er et helt menneske; det som skjer i det private, påvirker arbeidshverdagen, og omvendt. Boka er også lettlest, med god flyt og forståelig språk.

«Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl

Oktober forlag 2023

Niels Fredrik Dahl har skrevet en roman om faren sin. Det sies at et hvert menneskes liv er verdt en historie, og det gjelder absolutt "far", som må sies å ha hatt en spesiell oppvekst. Forfatteren har gjennom etterlatte papir og fotografier spunnet historien om en ensom gutt, med en autoritær, fjern far som vel kan sies støtte både sønnen og kona fra seg, eller i alle fall overlot dem mye til seg selv, der de bodde i Egypt og uten noe særlig til nettverk. Senere blir "far" sendt til Norge for å gå på skole - da er han innlosjert hos et ektepar han ikke kjente fra før, og senere sendt til Sveits på pensjonatskole, mens moren og faren fortsatt bor utenlands.

Historien fortelles ikke strengt kronologisk, og av og til virker det litt forvirrende når hovedpersonen konsekvent omtales som "far" i stedet for å ha fått et navn. Jeg måtte jobbe for å komme gjennom boka, for den er så rolig og på en måte tungtfordøyelig, at det var lett å miste tråden. Men andre kan oppleve det annerledes. Uansett er dette ei bok du bør gi den tiden den tar, for den er godt skrevet og omhandler engasjerende skjebner.

"Den dagen Nils Vik døde" av Frode Grytten

Nils Vik er no ein gamal mann, og denne dagen skal bli hans siste. I huset legg han att ein lapp til døtrene sine - dei som for lengst har flytt ut - "Eg har reist frå dette huset, og eg kjem ikkje tilbake. Ta godt vare på kvarandre. Far."
Så legg han av garde i båten sin. Båten som har vore arbeidsplassen hans gjennom alle år. Med den har han frakta folk og dyr fram og attende over fjorden.
Denne dagen ser han att fleire han har frakta med båten, dei er døde no, men han kan sjå dei og prate med dei.
Denne reisa, denne dagen, blir som å få vera med på livet hans oppsummert, ei presentasjon av dei store hendingane og viktigaste menneska i livet hans.

For meg var dette en vemodig og litt mørk leseoppleving, men engasjerande og god.

«Svigermoren» av Moa Herngren

Oversatt av Kjersti Velsand
Kagge forlag 2024

Åsa har alltid hatt et godt og nært forhold til sønnen Andreas, som hun mesteparten av tiden har vært alenemor for. Men nå har Andreas fått kjæreste, Josefin. Hun er datter til Åsas bestevenninne, så Åsa har på en måte kjent henne siden hun var liten. Men Åsa synes at Josefin er vanskelig å komme innpå, hun har det med å trekke seg tilbake og svare med enstavelsesord, men Åsa gjør så godt hun kan for å få i gang en god kommunikasjon. Da Josefin og Andreas ikke kan bo i leiligheten sin på grunn av et større arbeid som må gjøres i den, tilbyr Åsa dem raust å komme til henne - de kan bo på rommet som var Andreas sitt. Og da får kanskje Åsa en gyllen anledning til å bli bedre kjent med Josefin.

Åsas forsøk på å bli venn med Andreas' kjæreste slår dessverre helt feil ut etter at Åsa trår feil, og snart er Åsa skjøvet ut i kulden. Ting fra fortiden kommer opp i dagen, og mye tolkes negativt for Åsas del. Floken synes uløselig.

På forsiden av boken står det "en relasjonsroman", og det er i relasjonene mellom Åsa og de andre hovedpersonene spenningen ligger. Jeg leste med engasjement, ble fylt av håp og tvil etter som historien gikk sin gang og de ulike hendelsene fra fortiden ble avslørt.

«Hjartespreng» av Inger Johanne Sæterbakk

Aschehoug 2023

16-årige Inga har det ikkje så greit. Bestevenninna Jenny synes vera på veg vekk frå henne, då populære Eva i klassen ser ut til å trekkje henne til seg. Då Inga skjønar at Jenny har vore på fest med Jenny og fleire, medan ho til Inga har sagt at ho låg heime med spysjuke og difor ikkje kunne koma til Inga som avtalt, byrjar ho verkeleg å fortvile. Men det er vel hennar eiga feil - ho er jo så dårleg til å vera 16 år. Dei andre er så opptekne av festing, drikking og ligging; Inga er slett ikkje så oppteken av dette. Men ho ER forelska i Nils. Nils som er to år eldre og som Inga har kjent heile livet. No har Eva ymta frampå at Nils er så kjekk og då kjem ho sikkert til å leggje seg etter han. Kva har Inga å stille opp med då!? Her gjeld det å lære seg kunsten å vera 16 år; SÅ vanskeleg kan det vel ikkje vera?

Denne ungdomsromanen har også ei sidehistorie, om naboen til Inga, den gamle mannen Kalle. Han fortel Inga ein halv hemmelegheit, som skapar mykje uro hjå Inga. Er han likevel ikkje den hyggelege fyren ho alltid har trudd han er?

Fin bok for den som likar kjærleikshistorier, og mange vil sikkert kjenne seg att i dette med å føle seg utanfor, ikkje passe inn og då kunne koma til å gjera ting ein eigentleg ikkje vil, for å bli ein av gjengen.

«En dag vil vi le av det» av Thomas Korsgaard

Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Bonnier 2023

Vi møter igjen Tue fra Hvis det skulle komme et menneske. Han avslutter ungdomsskolen og begynner på videregående, mens forholdet til foreldrene er like dårlig, om ikke verre, spesielt forholdet til faren.

Denne andre boka i trilogien fikk ikke like stort grep om meg. På en måte er det bare mer av det samme som i første bok, og det hopper mellom episoder eller scener der jeg kanskje kunne tenkt meg at saker og ting hang mer sammen. Samtidig tenker jeg det passer at Tue ikke klarer å samle seg eller fortellingen sin - for det er han selv som forteller; for livet er uforutsigbart og det er vanskelig å se eller lage seg mening eller retning.

Jeg kommer nok til å leste siste bok i trilogien også, for jeg er nysgjerrig på hvordan det går med Tue.

«Hvis det skulle komme et menneske» av Thomas Korsgaard

Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Bonnier norsk forlag, 2023

Tue er eldst i søskenflokken på tre. De skulle vært fire, men barnet som mor og far ventet som sitt fjerde, ble dødfødt. Etter dette forstår vi at mor går inn i en dyp depresjon, men jeg som leser har en mistanke om at livet nok ikke var aldeles på stell fra før av heller.

Dette er historien om Tues oppvekst i en dysfunksjonell familie på den danske landsbygda. Det er et usunt liv, både fysisk og psykisk, men Tue ser ut til å klare seg. Jeg synes tonen i romanen, eller fortellerstemmen i romanen er spesiell - til tross for alt det vonde og håpløse, så virker Tues stemme klar og frisk, og noen ganger blir det nesten litt komisk, så sært og karikert enkelte av familiemedlemmene oppfører seg. På en absurd måte er dette underholdende, men med en bitter bismak, for det er jo ikke greit at barn lever under slike forhold.

Jeg er allerede i gang med bok nummer to - En dag skal vi le av det. Det kommer også en tredje bok, ventet utgivelse i slutten av januar, som heter En måtte nok ha vært der.

«Ønsk meg heller god tur : samtaler med Ingvar Ambjørnsen» av Alf van der Hagen

Forlaget Oktober 2023

I denne samtalebiografien får vi en kronologisk gjennomgang av Ingvar Ambjørnsens liv og verk. Ambjørnsen er åpen om diagnosen KOLS som hemmer ham mye i livsutfoldelsen nå, og mest sannsynlig kommer til å bli årsaken til at han dør.
Boka har behagelige stemmer og rolig puls; det kjennes virkelig fint å sitte sammen med de to og lytte til samtalen.

Ambjørnsen har opplevd mye, og han har skrevet mye. Og mange har lest bøkene hans med stor interesse og engasjement, både barn, ungdom og voksne.
Etter å ha lest Ønsk meg heller god tur, får jeg lyst til å ta en nærmere titt på flere av bøkene hans. Jeg kjenner godt bøkene hans om Elling, samt Pelle og Proffen-bøkene og noen til, men har fortsatt en del ulest.