Kagge forlag 2024
Åsa har alltid hatt et godt og nært forhold til sønnen Andreas, som hun mesteparten av tiden har vært alenemor for. Men nå har Andreas fått kjæreste, Josefin. Hun er datter til Åsas bestevenninne, så Åsa har på en måte kjent henne siden hun var liten. Men Åsa synes at Josefin er vanskelig å komme innpå, hun har det med å trekke seg tilbake og svare med enstavelsesord, men Åsa gjør så godt hun kan for å få i gang en god kommunikasjon. Da Josefin og Andreas ikke kan bo i leiligheten sin på grunn av et større arbeid som må gjøres i den, tilbyr Åsa dem raust å komme til henne - de kan bo på rommet som var Andreas sitt. Og da får kanskje Åsa en gyllen anledning til å bli bedre kjent med Josefin.
Åsas forsøk på å bli venn med Andreas' kjæreste slår dessverre helt feil ut etter at Åsa trår feil, og snart er Åsa skjøvet ut i kulden. Ting fra fortiden kommer opp i dagen, og mye tolkes negativt for Åsas del. Floken synes uløselig.
På forsiden av boken står det "en relasjonsroman", og det er i relasjonene mellom Åsa og de andre hovedpersonene spenningen ligger. Jeg leste med engasjement, ble fylt av håp og tvil etter som historien gikk sin gang og de ulike hendelsene fra fortiden ble avslørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar