«La skogen leve!» av Nora Dåsnes

 

Aschehoug 2022

Bao og vennene hennes pleier å leke i skogen ved skolen i friminuttene. Da ledelsen ved skolen og kommunen bestemmer at det må anlegges større parkeringsplass for å bedre sikkerheten for elevene ved skolen, betyr det at store deler av skogen må fjernes. Bao er glad hun er elevrådsleder, for da kan hun i formelt møte med de voksne argumentere for hvorfor de må la skogen stå - det er viktig for miljøet, og miljøet er da vel alle opptatt av nå! Og ærlig talt - bilbruken må jo ned, hva skal de da med større parkeringsplass! Hun forbereder et foredrag som skal forklare de opplagte sammenhengene for de voksne, men det skal vise seg å ikke være så enkelt å bli hørt, og Bao og vennene må ty til sivil ulydighet i forsøk på å vinne fram med sin sak.

Dette var engasjerende! Jeg føler med ungene som forskrekket må se og høre de voksne gjøre dårlige beslutninger og ture fram. Det er fryktelig å se et miljø du er glad i (skogen) bli truet og ikke vite hva du skal eller kan gjøre for å stoppe det.

Lettlest tegneserie for barn i alderen 7-8-årsalder og oppover.

«Vi var en gang» av Monika Steinholm

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2019

Sofie og Saga er naboer; de bor så tett at de kan vinke til hverandre gjennom vinduet på rommet.
Men de holder ikke på med sånt nå om dagen; én gang var de veldig nære venninner og hang sammen støtt. Men nå er de ikke venner lenger, snarere kan det virke som de er fiender. Hvorfor det? Hva var det som hendte mellom dem som gjorde at de ble så til de grader splittet? Og er det mulig å finne tilbake til hverandre, til det gode samholdet de en gang hadde?

Dette er en engasjerende historie om vennskap, forelskelse, vanskelige familieforhold og om det vanskelige med å framstå som ærlige og være seg selv når man er ung og usikker, og derfor opptatt av hva andre tenker og synes om en.
Kanskje tar også denne ungdomsromanen opp litt for mange alvorlige/store tema samtidig; jeg skulle ønske forfatteren/forlaget kunne stole på at ett eller kanskje to hovedtema var nok. For selv om en roman er en bredt anlagt fortelling, er ikke ungdomsromaner vanligvis så lange (denne romanen er 238 sider), slik at tema står i fare for å bli overfladisk behandlet når det er for mye som skal fortelles på forholdsvis liten plass.
Men boka er fin, passer nok best for jenter og kan anbefales til ungdom fra 13 år og oppover. Sofie og Saga går siste året på videregående, men framstår kanskje som om de hadde vært litt yngre?

«Blå» av Maja Lunde

Utgitt av Aschehoug 2017

Norge 2017: Signe er snart 70 år. På stedet på Vestlandet hvor hun er oppvokst, gjør en forretningsmann store penger på å selge is fra breen til utlandet. Dette er noe som opprører henne, og hun tar ut på havet, alene i båten Blå, for å konfrontere denne forretningsmannen som hun en gang var kjæreste med.

Sør-Europa 2041: David kommer til en flyktningleir sammen med datteren Lou. Han spør på Røde Kors-kontoret i leiren etter kona Anna og den lille sønnen August; de kom bort fra hverandre da de flyktet fra brannen i byen der de bodde. Men hver dag er svaret negativt.
Det er tørke og nød over alt, og snart slutt på drikkevannet. Men i et fraflyttet hus et stykke unna leiren finner David og datteren en båt. De håper og drømmer om at det skal komme et kraftig regnskyll og gjøre det mulig å komme seg til vanns med denne båten, som heter Blå.

Dette er en engasjerende, tankevekkende, viktig og spennende bok om klimaendringer. Noen vil kanskje synes det er ubehagelig og skremmende å lese om hvor galt det kan gå, men jeg synes det er fint hvis boka kan vekke oss til i alle fall å gå i oss selv, tenke etter: Er det noe jeg kan gjøre for å spare miljøet? Kan jeg for eksempel sykle eller ta kollektivtransport til jobb, i stedet for å kjøre egen bil? Handler jeg passe mye mat, tar jeg vare på og bruker matrester og unngår å kaste mat? Tar jeg med handlenett i butikken, i stedet for å kjøpe poser hver eneste gang? Det er kanskje dråper i havet, men det er likevel et bidrag, og hvis alle gjør litt, kan det jo utgjøre en forskjell?

«En himmel full av skyer» av Arne Svingen

Utgitt av Gyldendal 2018

Henrik får vite at han har uhelbredelig kreft. Kan hende har han igjen ett år å leve, kan hende mindre. Men Henrik setter seg ikke ned og depper; nå skjønner han bare at han har svært dårlig tid om han skal rekke å redde verden før han dør! Modig og fantasifull gir han seg i kast med oppgaven; han har jo alt å vinne, ingenting å tape.

Denne barneboka er svært humoristisk, varm og sjarmerende.
Dette er Arne Svingen på sitt aller beste. Vittige dialoger, komiske scener, men like fullt troverdig, og med så viktig og aktuelt tema.
Jo, jeg synes det er troverdig: Det kan godt være en sannsynlig reaksjon på en slik dødsdom som Henrik får, at han skyver den fra seg, bruker all energi og krefter på en oppgave han gir seg selv. Det er også sannsynlig at de voksne omkring ham reagerer og ytrer seg slik foreldrene, broren og andre gjør med Henrik.
Tema - miljøvern - er midt i blinken med tanke på utfordringene vi står overfor slik vi lever i nå. Og jeg vet det er mange barn og unge som er svært opptatt av dette.

Jeg likte boka veldig godt, ikke minst tittelen, som henspiller på sangen "En himmel full av stjerner" (Lillebjørn Nilsen har oversatt Peter Seegers tekst), der et av versene går slik:

Noen tror det ikke nytter,
noen kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve av
plast og syntetisk mat,
og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

Tenk om vi kunne la oss inspirere av Henrik; da kunne vi kanskje greie å redde verden, ved å ta i bruk de "våpnene" Henrik viser oss: humør, fantasi og mot!