«Kvinnen i etasjen over» av Freida McFadden

Oversatt av Sigrunn Stokke Johnsen
Cappelen Damm 2024

Sylvia sitter på kafe en dag, da ei dame ved nabobordet setter noe i halsen og holder på å kveles. Sylvia har kjennskap til Heimlich-manøveren og redder livet til dama, bare for å bli skjelt ut etter noter av samme dame! En annen besøkende i kafeen kommer til unnsetning, og det er møtet med denne mannen som får Sylvias liv til å ta en ny og spennende vending. Adam, som mannen heter, er forfatter og gift med ei kvinne som på grunn av ei ulykke er sterkt skadet og pleietrengende. Han er på utkikk etter ei slags selskapsdame til kona, og nå drister han seg til å spørre Sylvia om hun kan være interessert i jobben? Sylvia er jo på utkikk etter jobb, og takker etter litt betenkningstid ja til stillingen. Selv om Adam og kona bor usentralt helt ute på Long Island, og oppgaven med å pleie eller være selskapsdame for Victoria ikke er av det mest interessante Sylvia kunne tenkt seg, eller noe hun er spesielt kvalifisert for, så er det mye positivt også. Lønna er bra, og det er fint at hun samtidig får et sted å bo. At Adam er veldig kjekk, sjarmerende og imponerende omsorgsfull for den pleietrengende kona, er heller ikke noe minus. Ikke at Sylvia kan tenke seg å innlede noe forhold til ham! Absolutt ikke! Men det er ikke forbudt å se, og av og til kan det vel hende de vil dele et måltid og en flaske vin sammen i all uskyldighet.

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, men om du har lest noe av McFadden før, så vet du at her kommer det til å skje ting; mer enn du klarer å gjette deg til. Og hovedpersonene er selvfølgelig ikke helt slik de kan framstå ved første øyekast.

«Hushjelpen» av Freida McFadden

Oversatt av Sigrunn Stokke Johnsen
Cappelen Damm 2023

Millie er desperat etter å få seg jobb; hun kan ikke fortsette å bo i bilen sin med alt hun eier. Hun trenger virkelig penger og fast adresse!

Hun får komme på intervju hos Nina Winchester som søker hushjelp. Millie stiller med briller og lite iøynefallende klær, slik at hun ser passe kjedelig og grå ut, og håper på napp. Skulle hun få denne jobben, vil hun samtidig få et sted å bo, siden hushjelpen er tiltenkt et rom på loftet. Men hvorfor skulle hun være heldig med akkurat denne lukrative jobben; Nina må ha drøssevis av søkere! Millie har nesten gitt opp håpet, men så ringer Nina og lurer på om hun fortsatt er interessert. Så da er jobben Millies, og hun er SÅ takknemlig og fornøyd.

Men. Det som Millie ser på som et usannsynlig lykketreff, kan vise seg ikke å være så supert likevel. Nina begynner å oppføre seg merkelig og ustadig, og Millie må jobbe og slite som en helt for å holde huset rent, lage mat til familien, handle, samtidig som hun må passe på å ikke trå feil, slik at Nina blir sint...

Språk og persongalleri er ganske enkelt, men det er noen tvister underveis som jeg ikke helt så komme. Spennende, underholdende og lettlest.

«Nådeskudd» av Jo Nesbø

Aschehoug 2026

Harry Hole er langt nede idet romanen starter; han har jo mistet Rakel for alltid. Men han bestemmer seg for at livet likevel er verdt å leve. Han starter i jobb som etterforsker for et forsikringsselskap, og tilfeldig er det et dødsfall han får i oppdrag å se nærmere på, (mord eller selvmord?) som også drapsavsnittet i politiet etterforsker.
Det skjer flere drap, mistanken om en seriemorder gjør at Harry Hole nok en gang hankes inn til å jobbe i drapsavsnittet, der også stesønnen Oleg arbeider. Drapene kan hver for seg assosieres med ulike filmer, og Harry støtter seg på kompis og drosjesjåfør Øystein, som er enda større filmnerd enn ham selv.
Privat har Harry gleder og sorger, det samme har også Oleg.

Dette er 14. bok med Harry Hole som hovedperson. Det blir mye detaljert og finurlig om ulike filmer, klipp og redigering. Noe er lærerikt og interessant, noe er kanskje "litt mye", om du ikke er filmnerd. Persongalleriet er såpass stort at det er krevende å holde oversikten. Men boka er både underholdende og spennende.

Det er noen småfeil, men det blir det nesten alltid i en såpass lang tekst. 
Side 254 ser det ut til at en bevisst feil som var lagt inn i replikken, ble rettet i korrekturen, så poenget blir borte. Psykologen som spør, har nok sagt "de", ikke "dem":
«Foreldrene dine, er du blitt spurt om dem før?»
«Om dem før.»
«Retter du på meg fordi du føler deg på defensiven?»
«Jeg retter på deg fordi vi snakker om moren min, og hun var norsklærer.»

«Skogfruen» av Sondre H. Bjørgum

Aschehoug 2026

Isak Hammar har ikke vært i hjembygda på 19 år, men nå er mor død, og han må komme for å delta i begravelsen, og for å ordne opp med arven - et hotell med stort vedlikeholdsbehov og ditto gjeld. Med seg har han Mehren, en hund av rasen malle (malinois), som han har et nært forhold til. 
Isaks plan var å reise tilbake til Rena og forsvaret så fort han har fått ordnet opp med hotellet, men så skjer det ting som gjør at han må bli litt til og bidra med å løse en vanskelig sak politiet er i gang med. Ikke at politiet vil ha hjelp, men. Isak føler han bare må blande seg i det, da saken blant annet omfatter bortføring av Isaks kollega Karin, som var i bygda for å delta i begravelsen til Isaks mor.
Det kan faktisk virke om det går et monster løs i bygda - et monster som legger igjen den sjeldne blomsten skogfrue som et slags spor eller signatur etter seg.

Romanen er godt skrevet, variert språk, gode beskrivelser/bilder og et interessant persongalleri; jeg lot meg underholde, selv om jeg synes plottet er både innfløkt og usannsynlig. Noen av scenene som utspiller seg, er det egentlig ikke mulig å se for seg; det er for vilt. Men om man ser bort fra det, så er dette i alle fall en lovende romandebut av Bjørgum, som tidligere har gitt ut to diktsamlinger.

Eksempel på gode bilder, sitat side 61, Karin er i svigerforeldrenes hytte for å ta imot håndverker etter vannlekkasje:
«Den unge rørleggeren satte en fot inn på gulvet og vadet overdrevet over vannet.
«Nei, blir ikke billig dette.»
Han sa det på en måte som tilsa at det ikke var første gang han brukte den setningen.
«Tenkte meg det», sa Karin og la merke til at den ene tøffelen til svigerfar hadde satt seil og krysset stuegulvet før den hadde lagt til kai inntil bokhylla til svigermor.»

Eller side 222: «Blikket hans flakket rundt i rommet som en skadeskutt fugl på desperat jakt etter en grein å lande på.»

Side 19 er det noen ørkenstøvler som marsjerer "taktfullt" - det er vel et tilsiktet ordspill.
Men når det kjennes eim av våte "sanitetsbind" på sykehjemmet side 92, så kunne det kanskje passet bedre å skrive "bleier"? Side 245 omtales "karamelliserte løkringer" - det er ikke så lett å bevare ringene når man karamelliserer, tror jeg? Side 306 nevnes "dampveivals" - jeg må på vegne av en venn si at det er veldig lenge siden veivalsene ble drevet med damp.
Nå var jeg veldig pirkete, men når en forfatter som Bjørgum gjør så mye bra, så kunne utrensking av slikt småtteri gjort boka enda litt bedre.

«Kollisjonen» av Freida McFadden

Oversatt av Ola Bjønness Karlsen
Cappelen Damm 2025

Tegan bor alene og er gravid i åttende måned. Utsikten til å bli enslig mor er ikke lystig. Og nå har hun kommet på noe fælt med natten hun ble gravid, som gjør at hun føler behov for trøst av broren Dennis. Hun legger ut på kjøreturen bort til broren, men det blåser opp til snøstorm med påfølgende elendig sikt og føre. Det ender med at hun mister kontrollen over bilen og kolliderer med et tre. Hun overlever, men sitter fast. Det er kaldt og siden det er uvær er det nesten ikke biler ute. Hjelp!
Heldigvis dukker det opp en bil, med en stor og sterk fører som greier å få henne ut av vraket; hun har skadet det ene beinet og kan ikke gå. Tegan synes redningsmannen er såpass skjeggete, stor og sterk at han er skummel, og fortviler da han ikke vil kjøre henne til sykehuset, men tar henne med hjem til seg. Hva slags skrekkelige planer kan han ha? Tegan må godta forklaringen hans om at det er for farlig å kjøre i dette været, men han lover å få henne til sykehus så fort været bedrer seg og veiene er brøytet. Og til hennes lettelse viser det seg at han ikke bor alene, han er gift med Polly som er sykepleier! Hun kommer nok til å få godt stell her så lenge, tenker Tegan.

Det skal vise seg at Tegan nok likevel ikke er helt trygg, men hva utryggheten består i, må du lese deg fram til selv. Dette er skikkelig spennende lesning, der det meste skjer i løpet av få, dramatiske dager. Flere uventede tvister er med på å gjøre dette til skikkelig god underholdning.

«Huset ved elvens ende» av William Älgebrink

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Aschehoug 2026

Inne i skogen, ved elva, bor Dylan i et gammelt hus. Han arbeider som bussjåfør. Han føler seg ikke bra - det er som han kan kjenne at hjertet holder på å gi opp. Han er stadig hos legen, men der er det ikke noe hjelp å få. Vel. Da får han hjelpe seg selv med å skaffe det han vet at hjertet trenger.
Han stopper bilen et sted langs veien, later som han må skifte hjul. Snart stopper en bil og ei dame han kjenner litt, kommer bort til ham og tilbyr hjelp...

Dette var grusomt skummelt og ekkelt, men veldig spennende. Og fortalt på en slik måte at man kan bli usikker på om man oppfatter alt helt riktig. Kanskje mest fordi det virker for vondt til å være sant?
Om familiehemmeligheter, sorg og psykisk sykdom.

«La bølgene gjøre resten» av Ulf Kvensler

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2026

Forfatteren Marcus Andersson har ikke gitt ut bok på ei stund; debuten hans var en suksess, men siden har det gått trått, og bøkene han siden ga ut ble mottatt med likegyldighet eller slakt. En tidligere bekjent, Ernst - til nød kan man kanskje kalle ham venn - tar kontakt og ber Marcus om å sende et manus han har laget, til Marcus sin agent og late som om det er Marcus som har skrevet det. Umiddelbart føles det helt uaktuelt, men omstendighetene gjør at det er slik det blir - Marcus gir seg ut for å ha skrevet manuset. Agenten hans, og forlaget som får mulighet til å kjøpe manuset, er overbegeistret - dette må bli bok! De fraråder Marcus å utgi under pseudonym, for sånt selger aldri så bra, og Ernst er veldig bestemt på at navnet hans ikke skal settes på verket; han er en seriøs journalist og forfatter, denne spenningsromanen kan han ikke vedkjenne seg opphavet til. Det ender opp med at boka utgis som Marcus sitt verk, Ernst og Marcus blir enige om fordelingen av pengene, og så blir det opp til Marcus å reise rundt for å promotere boka. Han gjør sitt beste for å opparbeide seg kjennskap og et slags eierskap til verket, og det går egentlig helt fint. Helt til Ernst begynner å gnåle om pengene, de kommer ikke fort nok og det er ikke stor nok sum. Marcus oppdager at Ernst har løyet om seg selv; faktisk er han ikke en vellykket journalist, men er blitt oppsagt på grunn av fyll. Marcus synes det blir mildt sagt strevsomt å skulle forholde seg til Ernst, men løgnen de har sammen gjør at Ernst har taket på Marcus; de MÅ samarbeide, ellers går det "åt skogen".
Men så byr det seg helt tilfeldig en anledning for Marcus, der han med forholdsvis liten innsats kan bli kvitt Ernst en gang for alle. Men klarer han å gjøre dette, som betyr å motarbeide det moralske kompasset han har i seg?

Dette er en intens psykologisk thriller, med flere vendepunkt jeg ikke klarte å forutse. Språket flyter lett, så her er det bare å la seg drive med.

«Kjære Debbie» av Freida McFadden

Oversatt av Lillann Weggersen
Cappelen Damm 2026

Debbie Mullen er lykkelig gift med Cooper, og mor til to tenåringsjenter. Riktignok har både hun og Cooper ting de holder hemmelig for hverandre, og tenåringer har jo sine nykker som kan være slitsomme å forholde seg til, men Debbie elsker familien og gjør hva hun kan for å ha et godt forhold til dem. Samme tålmodighet kan man jo ikke forvente at hun har overfor naboer som gjør livet surt, og eldstedatterens kjæreste Zane som er sykt irriterende og på ingen måte verdig datteren hennes. Når ergrelsen begynner å summe i bakhodet på Debbie og hun i tillegg føler seg urettferdig behandlet, er det nesten ikke annet å vente enn at hun gjør saker og ting for å hevne seg.

I tillegg til å være husmor, skriver Debbie for lokalavisa. Hun skriver svar i spalten "Kjære Debbie", der folk skriver inn for å få råd om ting og tang. Om man hadde innsyn i kladdene hennes (noe vi som lesere får i denne boka), så får man hint om et undertrykt, eksplosivt og muligens farlig raseri.

Dette var svært underholdende og lettlest spenning. Tonen er vittig, og idet jeg tror jeg har oversikten over alt som har skjedd og som kan komme til å skje, kobles det inn en tvist jeg over hodet ikke hadde forutsett.

«Ikke helt død ennå» av Holly Jackson

Oversatt av Hilde Stubhaug
Aschehoug 2025

Jet (27) blir på halloween overfalt hjemme. Noen har klart å komme seg ubemerket inn i huset, angriper henne bakfra og slår henne i hodet tre ganger med noe som senere viser seg å være en hammer. Hun blir svært hardt skadet. Hun overlever mirakuløst. MEN kommer til å dø av hjerneskade i løpet av en ukes tid, er legenes dom.
Jet bestemmer seg fort for at denne siste uka av livet skal benyttes til å finne ut hvem som drepte henne; hun skal løse sitt eget mord. Med seg på laget får hun nabogutten og barndomsvennen Billy.

Dette var min santen et annerledes plott. Fortellingen er i en smått humoristisk, rappkjefta stil, noe som gjør boka underholdende i tillegg til at det er spennende å se hvordan Jet skal gå fram for å finne ut hva som har skjedd. Kanskje er det litt usannsynlig at hun er såpass fysisk pigg etter det som har skjedd, men vi går jo med på premissene, når historien byr på en så spennende jakt.

«Terrarium : psykologisk thriller» av Tobias Strøm-Blakstad

Aschehoug 2025

Fredrik skal flytte sammen med Maribel. De har nylig truffet hverandre, men er sikre på at det er den store kjærligheten, så her er det ikke noe å vente med. Samme dag som Maribel har flyttet inn med det lille flyttelasset sitt, skjer det noe forferdelig. Fredrik våkner om natta av at han er alene i senga, da han kommer i stua står vinduet på vidt gap, nede på gata ligger Maribel død. 
Politiet konkluderer med selvmord, og Fredrik forsøker å leve videre med den store sorgen. Han flytter hjem til foreldrene, men etter ett år klarer mor å puffe ham ut av reiret igjen. Han flytter nå inn i et kollektiv sammen med to andre jevnaldrende gutter/menn. Den ene kjenner han fra skoletida. I utgangspunktet har Fredrik tenkt at dette bare er midlertidig, men etter hvert finner han seg til rette.
Fredrik er så heldig at han har Thomas, en veldig trofast venn fra skoletida som han kan prate med om det meste. Thomas jobber og bor i Sverige, men de har jevnlig kontakt på telefon eller ved at de gamer sammen. Det er Thomas som ved en anledning ymter frampå at Maribels selvmord kanskje likevel ikke var et selvmord? Tenk om det var mord?! Denne nye tanken gir ikke Fredrik fred, og han starter å grave for å prøve å finne ut om det faktisk kunne være noen som var ute etter å skade Maribel.

Dette er en velskrevet roman, der uhyggen ligger og ulmer for så å dukke opp til overflaten nå og da. Det er sekvenser med rengjøring og annet prosaisk, men det kjennes bare bra i komposisjonen at det er rolige passasjer, før det plutselig bærer i vei med skumle og mystiske hendelser.

Er du ung og fantaserer om hvor fint det ville vært å bo i kollektiv? Kanskje ikke etter å ha lest denne romanen...

Terrarium er forfatterens debut, og det er meget bra utført. Det blir spennende å følge med på hva mer som kan komme fra den kanten i framtida.

«Kismat» av Abid Raja og Torkil Damhaug

Cappelen Damm 2025

Advokaten Aurang Zeb Khan er - etter hva ryktene sier - aktuell for en ministerpost. Ryktene vil ha det til at han kan bli den nye næringsministeren, da denne posten er ledig etter at den forrige ministeren klønet det til og måtte gå av. Men faktum er at statsministeren har planlagt å omrokere i staben, så det er justisministerposten som er tiltenkt Aurang. (Uttales "Årang"). Det er bare enda litt grundig research som gjenstår, så man kan være helt sikre på at Aurang ikke har antydning til grums i fortiden sin. Det vil si: Grums utover det han selv har lagt på bordet. For ungdomstiden var dessverre ikke helt plettfri; han var havnet i et utsatt ungdomsmiljø, med rus og kriminalitet. Ja, han kunne fort ha blitt fanget i en kriminell løpebane, om tilfeldighetene hadde villet det annerledes.
En gravejournalist kontakter Aurang med hensikt å lage et portrett til avisa, noe Aurang stiller villig opp på. Men da denne journalisten sporer opp en tidligere venn av Aurang, begynner Aurang å frykte at noe likevel kan komme fram, som han for all del vil holde skjult...

Romanen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til Aurangs oppvekst og ungdomstid. Vi får for eksempel bli med til Pakistan der Aurang må gå på koranskole.

Det er nærliggende å tenke at Abid Raja har brukt av egne opplevelser og erfaringer for å fortelle Aurangs historie. Romanen gir troverdige innblikk i en for mange fremmed kultur, og en alt annet enn enkel oppvekst. Som underholdning fungerer boka også godt, selv om jeg synes avslutningen var litt halvveis.

Forfatterne bruker et effektivt språk med ufullstendige setninger, krydret med slang og pakistanske uttrykk. Men med ordliste bakerst i boka, får du med deg hva alt betyr.

«Mitt neste liv : psykologisk thriller» av Ruth Lillegraven

Aschehoug 2025

Vi møter igjen Clara Lofthus fra Alt er mitt (2018) og Av mitt blod (2021). Hun har de siste årene bodd i Nairobi med sønnene og Alex. Alex steller hjemme og passer på at tvillingguttene han er stefar til, kommer seg opp om morgenen og rekker skolen, mens Clara arbeider som rektor på en barneskole. Da skolen har besøk av en norsk minister, utsettes den for et terrorangrep. Claras heltemodige innsats gjør at mange av barna blir reddet fra blodbadet. Etter dette vender Clara tilbake til Norge. Meningen er i utgangspunktet å returnere til Nairobi, men ting skjer som gjør at hun endrer mening. Hun takker ja til å stille i fredagskongen Erik Heiers talkshow, og snart etter får hun et jobbtilbud hun ikke kan avslå. Men kanskje var det ikke så lurt å stikke seg fram på denne måten? Så dukker det opp et gammelt lik i et nedlagt fabrikklokale, og flere som kjenner Clara fra tiden før Nairobi begynner å snakke. Fortiden er snart i ferd med å innhente Clara...

Velskrevet og spenningsdrevet, og med denne tredje boka ser det ut til at historien om Clara er avsluttet.

«Enhver rimelig tvil : psykologisk spenningsroman» av Kristin Juliussen

Gyldendal 2025

Birgit (61) er en pålitelig og godt likt tannlege. Men da vi blir kjent med henne skal hun i retten, anklaget for å ha tatt livet av sin egen sønn, Kristian - en profilert eiendomsmegler. Henriette er Birgits forsvarer; de ble kjent i lunsjpausene på jobben fordi de har felles kantine. Henriette har aldri hatt en drapssak tidligere, men Birgit valgte å hyre henne likevel. Underveis i rettsforhandlingen blir hun noe usikker på hvor lurt dette var.
Det er Birgit selv som forteller, vi får være til stede i rettssalen og følge rettssaken. Handlingen herfra er flettet sammen med tilbakeblikk til hva som faktisk skjedde den kvelden Birgit var bedt på middag til Kristian, men som endte med at Kristian lå død nedenfor trappa opp til andre etasje.

Løsningen på gåten rundt hva som skjedde med Kristian får vi ikke før vi leser de siste sidene i boka, så her holdes spenningen oppe helt til slutt. Jeg liker handling fra rettssalen, og syntes dette var både spennende og underholdende.

«Menn som faller» av Ellen Sofie Lauritzen

Cappelen Damm 2025

Selna Bru fyller 40 år idet romanen åpner. Og det er neimen ikke mye å glede seg over, arbeidsløs og mislykket på alle mulige vis som hun er. Men så får hun med seg et innlegg på sosiale medier om forfatteren RT Remi; en film viser at han faller død om på gata, og kommentarene røper at det er mange som synes dette er godt nytt. Det synes også Selna. For det var RT Remi som forårsaket at hun ble kastet ut av det gode selskap.
Ikke lenge etter blir Selna kontaktet av forleggerlegenden Beatrice James som ber Selna skrive en true crime-biografi om RT Remi. Og det må skje fort, før RT Remis forlag rekker å gi ut sin biografi som sikkert skal hylle RT Remi noe voldsomt. Her må det sikres at det sanne bildet av mannen kommer fram!
RT Remi var siktet for å ha dopet og voldtatt flere kvinner, men ble frikjent. Selna starter researchen, men oppdager at det er flere ting som ikke stemmer så godt med bildet hun har planlagt å ende opp med - den slu voldtektsmannen som lyktes med å slippe unna straffen...

Vi følger Selnas jakt på kilder og informasjon, og litt for litt får vi vite sammenhengen. 

Forlaget presenterer boka som «en drivende psykologisk spenningsroman». Det synes jeg kanskje er å ta i litt, men boka er absolutt engasjerende. Godt komponert og fortalt i en humoristisk, slagferdig stil. 

«Innflytteren» av Tana French

Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm 2025

Ekspolitimannen Cal Hooper har nylig flyttet fra Chicago til et sted på den irske landsbygda. Her er det fredelig, her kan han nyte det rolige livet på landet, noe helt annet enn kjaset i storbyen.

Det viser seg etter ei stund at den fredelige landsbygda kanskje ikke er bare idyll likevel. Det dukker opp en ung gutt som Cal etter hvert får lirket ut av hva egentlig kom og ville spørre Cal om. Det viser seg at storebroren hans forsvant for flere måneder siden. Alle tror han har stukket av til en annen og bedre tilværelse, politiet har henlagt saken, men Trey tror noen har kidnappet broren, og at det er derfor han ikke kommer hjem igjen. Cal bestemmer seg for å hjelpe Trey, selv om han frykter at svaret han eventuelt kommer fram til, kanskje ikke vil være helt i tråd med det Trey ønsker.

Denne spenningsromanen er velskrevet, har interessant persongalleri, humor og snert, så her er det bare å nyte!

Sitat fra side 32, her har Trey begynt å sirkle inn Cal, og Cal lurer på hvem han kan være og hva han er ute etter.
«Cal skulle gjerne fått en liten pekepinn på hvem guttungen kan være - han trodde han hadde brukbar oversikt over alle naboene, men han vet ikke om noen barn - men å begynne å stille spørsmål om lokale unggutter når du er en nyinnflyttet middelaldrende mann, høres ut som en god plan hvis du er hypp på juling og et par mursteiner gjennom vinduet, og han har nok å tenke på fra før.»

«Til døden skil oss» av Anders Totland

Samlaget 2024

Me møter att Jacob Juul frå Til jord skal du bli (2022).
Han synes han lever eit godt liv. Kona er død, men han har Izzy (barnebarnet som eigentleg heiter Isabella Donnatina) boande hjå seg på prestegarden. Men kan han vera trygg for at Izzy skal få bli? Barnevernet verkar ikkje heilt overbevist om at Jacob er den rette til å ta seg av jenta, og dukkar stadig opp på garden for ein prat.
No skal det arrangerast bryllaup på garden, for Maria (den nye presten i bygda) skal gifta seg med Gjertrud, og Jacob har lova at dette skal arrangerast på prestegarden. Gjertrud er temmeleg gravid og sumaren er temmeleg varm. Jacob lurer nesten på om han har tatt på seg litt for mykje her, for han kjenner at helsa ikkje er heilt på topp.
Det er mykje anna som skjer og, for mor til Maria kjem og skal bu på garden, og ho er jo ein handfull for å seie det mildt. Og Izzys morfar held på med lyssky verksemd, der Jacob stadig blir iblanda.

Som i fyrste bok er det mykje handling og humor. Om du føretrekk realistisk krim er nok ikkje dette boka for deg, men om du likar humoristisk bygdekrim med fargerike karakterar, så kan du prøve desse bøkene om Jacob Juul.

«Skyggeadvokaten» av Eva J. Stensrud

Cappelen Damm 2024

Anna blir funnet drept i sitt eget hjem på Nesodden. Hun var opprinnelig fra Iran, men flyktet derfra for flere tiår siden. Det er få tekniske spor å finne, siden gjerningspersonen har vasket og nærmest sterilisert både boligen og den døde kroppen. 
Asbjørn Skar i Kripos må nok heller satse på at den taktiske etterforskningen kan belyse hva som har skjedd. Annas bror var en hun ville komme seg unna da hun flyktet fra Iran, og siden hun greide å få med seg hemmeligstemplede dokumenter ut av landet, må Skar undersøke om noe av det som skjedde den gangen for lenge siden gir svaret på hvem som drepte Anna. PSTs etterforsker Liv Lindemann bistår i saken etter beste evne.

Dette var en sjeldent god spenningsroman, synes jeg. Spenningen holdes oppe hele veien, og språket flyter godt, persongalleriet er relativt stort, men godt håndtert og ingen eller ingenting føles overflødig. Jeg håper virkelig det kommer flere spenningsromaner av samme kaliber fra Eva J. Stensrud.

«Kongen av Os» av Jo Nesbø

Aschehoug 2024

Vi møter igjen brødrene Carl og Roy Opgard fra Kongeriket (2020), og det er Roy som forteller. Carl driver spahotellet og er liksom den fødte ledertypen, mens Roy er fornøyd med å drive bensinstasjonen. Men han har i tillegg planer. Han skal bygge en svær berg- og dal-bane av tre. Det kommer til å bli en kjempeattraksjon for bygda!
Men hvordan skal det gå om motorveien blir lagt utenom Os, slik det er planer om? Her er gode råd dyre, men brødrene har jo blant annet penger, så dette skal vel la seg ordne.
Lensmannen - eller politiavdelingsleder - Kurt Olsen er stadig ute etter brødrene, spesielt Roy. Kurt mistenker at ikke alle dødsfall som har skjedd i nære relasjoner til brødrene er naturlige, og kanskje han en dag finner bevis for at brødrene har utført drap? Særlig er Kurt ute etter å få renvasket navnet til faren sin, som angivelig begikk selvmord.

I likhet med første roman om brødrene, er også denne spekket med dramatikk, slåsskamper, blodsutgytelser, utroskap, kjærlighet og erotikk. Samme fortellerstil; røff og muntlig. Det er noen bløtere partier der Roy utforsker kjærligheten, men det er noen skjær i romantikken også.

Etter en litt treg, refererende start (men nyttig at vi ble presentert handlingen fra første roman, for det er noen år siden nå og mye er glemt), bærer det i vei; omtrent som om vi saaaaakte heises opp i berg-og-dalbanen for så å slippes utfor i uforutsigbare svinger og fall. Da er det underholdende, handlingsdrevet, humoristisk. Rett og slett kjent Nesbø-stil.

«Brannmannen» av Ulf Kvensler

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2024

Isak har det egentlig helt greit. Han jobber som hjemmehjelp, og dagene kan riktignok bli trå med mange bleieskift og ensformige samtaler med demente gamle, men så har han alltid kjæresten Madde å komme hjem til. De har et nært og godt kjærlighetsforhold; stadig kjenner Isak seg tryggere og sikrere på at også han er verdt å elske. For Isak har en vanskelig fortid. Som seksåring mistet han lillesøster Klara (3) og moren i en brann, han mistet nesten livet selv også. Faren fikk sammenbrudd etter brannen og kunne ikke ta seg av Isak, så han har vokst opp hos morfar Anders. Isak har forsonet seg med at han på en måte ikke har noen far, og Anders har formanet ham om ikke å gjenoppta kontakt med faren, om han skulle dukke opp.

Men plutselig en dag blir Isak kontaktet av faren. Etter å ha holdt seg unna Isak så å si hele livet, har han nå kommet til at han må treffe sønnen. For han er syk med alvorlig kreft og har bare kort tid igjen å leve. Isak kjenner at han aldeles ikke vil, og morfaren har jo alltid sagt at Isak bør holde seg unna faren. Men det blir nærmest umulig å si nei nå som faren er dødssyk, og spesielt siden Madde uttrykker tydelig at hun synes han skal reise. Hun lover å følge ham, og forsikrer at det vil komme til å gå bra. Og de kan alltids reise hjem hvis det ikke fungerer.

Slik havner Isak og Madde i sommerhuset hos Isaks far Fredrik. Det er et stort og påkostet landsted, og det kommer fram at Fredrik har gjort suksess som kunstner og er ufattelig rik. I starten av oppholdet er tonen god, men etter hvert kjenner Isak seg presset til stadig å gjøre ting han egentlig ikke vil. Da han til sist har bestemt seg for at de skal reise hjem, skjer det saker som gjør at de likevel må bli enda en stund til, og Isak skal komme til å kjenne seg fanget.

Det er en underliggende uhygge hele veien i denne spenningsromanen. Det er tilbakeblikk til Isaks barndom, og den egentlig nåtiden i romanen befinner Isak seg i fengsel. Hva er det han kan ha kommet til å gjøre?

«Natthuset» av Jo Nesbø

Aschehoug 2023

Richard (14) flytter for å bo hos onkel og tante som bor i utkanten av den lille byen Ballantyne. Tom, en kamerat av Richard, forsvinner sporløst, og det var Richard som så ham sist. Da Richard forteller at Tom dessverre ble sugd opp av telefonrøret i en telefonkiosk etter å ha tulleringt til et - av Richard vilkårlig valgt telefonnummer - er det ingen som tror på det. Bortsett fra Karen, ei jente i klassen.
Litt senere forsvinner enda en kamerat på mystisk vis. Hva er det egentlig som foregår? Finnes det en naturlig forklaring på det Richard har vært øyenvitne til?

Forklaringen finnes, og den er fiffig og finurlig.

Jeg ser at anmeldere har lurt på hvorfor forlaget har valgt å lansere denne boka som voksenlitteratur; burde ikke dette vært lansert som en ungdomsroman? Jeg forstår hvorfor de lurer. Romanen har tre deler, der første del utgjør den ungdomsromanen Richard senere fikk utgitt og ble berømt for.
Noe annet som får en til å tenke ungdomsroman er at hovedpersonen er en ung gutt og boka er forholdsvis tynn.
Boka kan sikkert leses av ungdom, men siden handlingen er lagt et stykke bakover i tid (1980-tallet?), er det ikke sikkert ungdom av i dag vil identifisere seg med handlingen?

Det jeg lurer på, er om dette er et manus Nesbø laget i sin ungdom, og nå har bearbeidet og laget en fiffig rammefortelling til? Nesbø har i intervjuer fortalt om når han skrev skolestil, at han godt kunne skrive om skoleturer, men i hans stiler kom ingen levende tilbake. Og her forsvinner det altså et par klassekamerater i rask rekkefølge.

Uansett: Dette er nok ikke helt på høyde med det beste Nesbø har skrevet, men det har absolutt driv, det overrasker og underholder.