lørdag 12. juni 2021

«Av mitt blod» av Ruth Lillegraven

Utgitt av Kagge forlag 2021

Vi møter igjen Clara Lofthus fra Alt er mitt (2018). Hun er nå alene med tvillingguttene, etter at ektemannen Haavard druknet i et fjellvann hvor han og Clara svømte sammen.
Idet romanen starter er Clara nettopp blitt utnevnt til justisminister, noe hun håper kan gi mulighet for gjennomslag til en lovendring hun har kjempet lenge for, som kan gi barn bedre beskyttelse mot omsorgssvikt og vold.
Selv om hun som justisminister må leve med et høyt trusselnivå, takker hun nei til ekstra vakthold i hjemmet, fordi hun mener å ha god nok kontroll på at det er trygt for henne og barna der. Men en dag hun kommer hjem, er begge guttene borte. Det ligger igjen en beskjed til henne om at hun ikke må fortelle til noen at guttene er tatt, for da blir de drept.
Clara har vanligvis utveier fra de mest kinkige situasjoner, men hva skal hun gjøre nå? Kommer hun til å finne guttene før det er for sent?

Jeg likte godt den første boka om Clara, og et godt stykke ut i Av mitt blod var det spennende hvordan historien utviklet seg. Men for min del holdt ikke spenningen helt inn. Slutten og svaret på hva som har skjedd, kjentes ikke helt realistisk.
Jeg lurer også på hvor gamle guttene er; jeg tror ikke det står eksplisitt noe sted, men jeg tror det står at de var åtte eller noe da Haavard døde, og det er jo like før denne bokas handling tar til. Den ene av guttene har en del kapitler i boka, og hans stemme virker i overkant moden for en åtteåring. Det kan være de er eldre, men det framstilles også som at de stadig har pass og tilsyn av naboen eller besteforeldre, og det er nok fordi de er unge, ikke fordi de er barna til en potensielt truet politiker.

Som i forrige bok veksler fortellerstemmen mellom flere personer. Kanskje kunne færre fortellere vært å foretrekke, men det er i alle fall tydelig merket hvem som til en hver tid har ordet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar