«Rinnans rival : dobbelagenten Karl Adding» av Marte Hellem

Pax forlag, 2024

Karl Adding (født 1913) var halvt jødisk. Han vokste opp i Trondheim under fattige kår, og barne- og ungdomstida var preget av mye sykdom. Tross en vanskelig start, slår han seg fram. Som voksen skifter han etternavn fra det utenlandsk-klingende Isaevitch, og driver eget firma.
Under krigen bidrar han aktivt i motstandsbevegelsen med distribusjon av illegale aviser og som grenselos.
Etter hvert får imidlertid flere mistanke om at han kanskje ikke er til å stole på; at han løper tyskernes ærend og har infiltrert motstandsbevegelsen kun for å viderebringe informasjon til nazistene.

Biografien skiller seg litt fra mengden, ved at forfatteren blir kjent med Addings barnebarn. Han har vært helt uvitende om morfarens rolle under krigen. Nå får han vite mye fra forfatteren, i tillegg til at de sammen leter fram informasjon og pusler historien sammen.

«Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn» av Alexander Wisting og Jan Helge Østlund

Bonnier norsk forlag 2024

Anne Marie Breien var fra Breien gård på Ringerike. Faren, Roal Breien, var aktiv motstandsmann under krigen. Da han ble fengslet i 1942 gjorde familien hva de kunne for å få ham fri. Anne Marie valgte å oppsøke sjefen for Oslokontoret av Gestapo, Siegfried Fehmer. Disse to må antakelig umiddelbart ha fått god kontakt. Fehmer sørget for at Anne Maries far slapp ut, og hun påvirket Fehmer i tiden framover til å frigi flere; antallet 80-90 er nevnt, blant dem Sigurd Evensmo. Hun medvirket også til at de norske fangene fikk bedre vilkår mens de satt fengslet.

Da krigen var over, ble det vanskelig for Anne Marie. Mange mente hun var "tyskertøs" og hadde løpt tyskernes ærend som informant for Fehmer. Som dobbeltagent risikerte man mye mens krigen pågikk, mens det etter krigen kunne være vanskelig på en annen måte; nemlig å bevise hvilken side man sto på. Tiltalen mot Breien ble frafalt, men ryktene og sladderen holdt fram.

I 1947 vitnet Anne Marie Breien i rettssaken mot Siegfried Fehmer. Selv om han hadde reddet mange fra dødsstraff og konsentrasjonsleir, var det også bevis på at han benyttet grov tortur under avhør og dermed bidrog til angiverier, skader og død. Fehmer ble dømt til døden og henrettet 16. mars 1948.

Anne Marie Breien flyttet til slutt til California; i Norge virket det ikke som hun noen gang ble anerkjent for motstandsarbeidet hun hadde gjort, men heller ble kalt tyskertøs og mistenkt for landssvik.

Denne boka ga meg innblikk i noe som var nytt for meg - jeg kjente ikke til historien om Anne Marie Breien eller Siegfried Fehmer, og leste med stor interesse. Det gode med slike bøker er at nysgjerrigheten vekkes; her får jeg lyst til å lese mer. Og jeg vil se dokumentaren Steinar Hybertsen har laget: Anne Marie Breien i hemmelig tjeneste som ligger på tv.nrk.no.

Jeg fant noen trykkfeil i boka - Hollia på side 16 skal vel være Holleia? Og Roal Breien skrev fornavnet sitt uten 'd' mens det i boka skrives innimellom med 'd'. Andersen/Andresen blandes også.
Det kan ses på som utidig pirk, samtidig er det viktig med detaljene for å gi leseren trygghet for at alt i boka er pålitelig og gjennomarbeidet.

«Vårt livs mange mørke dager : en amerikansk kvinne i hjertet av den tyske motstandskampen mot Hitler» av Rebecca Donner

Oversatt av Christian Rugstad
Forlaget Press 2023

Amerikanske Mildred Harnack, gift med tyske Arvid, var bosatt i Berlin da nazistene vant fram og med uærlige metoder etter hvert fikk regjeringsmakten i Tyskland. Adolf Hitler bedyret lenge at de bare ønsket fred, de skulle aldeles ikke gå til krig. Men så var det akkurat det de gjorde.
Mildred og Arvid engasjerte seg i motstandsarbeidet. Mildred rekrutterte flere, og en periode hadde hun blant annet hjelp av en gutt, Donald Read Heath, eller Don, som han ble kalt. Uten at han forsto så mye av det, fungerte han som budbringer.

Forfatteren pusler sammen et bilde av hvem Mildred var. Vi får også bli kjent med flere i samme motstandsgruppe, og andre Mildred satt fengslet sammen med. Vi får også en grei innføring (for mange er det kanskje repetisjon) av hvordan det foregikk da Adolf Hitler kom til makten, og hvordan han styrte landet med terror og inhumane metoder, svek sine egne allierte, bestemte seg for at jødene var roten til alt vondt og gjorde hva han kunne for å utrydde dem.
Mildred og Arvid ble arrestert i 1942. Arvid ble dømt til døden, mens Mildred ble dømt til seks år i fangeleir. Mildreds dom falt ikke i smak hos Hitler, og han fikk den omgjort til dødsdom. 16. februar 1943 ble hun giljotinert.

Boka er lærerik. Den er godt komponert og velskrevet; jeg ble oppslukt og engasjert, rørt og veldig trist. Jeg må beundre Mildred og hennes likesinnede for motet de framviste. De kjempet alt de kunne, med livet som innsats.