Pax forlag 2025
Den kjente og prisvinnende forfatteren Arundathi Roy forteller her om oppveksten med ei sterk mor, en bror og en fraværende far. Broren er eldst og siden han kan huske litt av livet med faren, som forsvant ut av livene deres et sted på veien, så det er kanskje verst for ham å kjenne på savnet av far?
Den sterke mora lyktes ikke bare i å finne utkomme for seg og ungene, men også i å opprette en skole, der hennes egne barn vokste opp som en del av en stor flokk med elever. Men av alle elever, var det Arundathi og broren som ble tynt mest av Mrs Roy. Til tross for moras harde form for kjærlighet, bevarer Arundathi respekt og kjærlighet for henne, selv om det i mange år føles nødvendig å holde henne på avstand.
Dette er velskrevet og interessant om en oppvekst og et liv som for mange virker eksotisk. Hun forteller også om hvordan hun fant sin fortellerstemme og ble forfatter, og også om sitt politiske engasjement som har resultert i debattinnlegg i aviser og tidsskrift.
Sitat side 290; om å lytte: «John Berger kunne ha skrevet en bok som het Lytte til ord. Han lyttet med hele kroppen. Som om ordene mine var regn og han var jorden. Han sugde til seg alt, samlet opp hver dråpe, gikk ikke glipp av noe som helst. De lyttende øynene hans var innsjøer i de høye fjellene. Det var kjærlighet, det finnes ikke noe annet ord for det. Jeg tror ikke urørligheten, den formen for oppmerksomhet, engang er mulig hos folk i den digitale tidsalderen, mennesker som patter på mobiltelefonen fra det øyeblikk de blir født. Det er en generasjonsgreie. Tapt for bestandig, tror jeg.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar