«Ved krigens slutt» av Bert Natter

Oversatt av Hedda Vormeland
Bonnier norsk forlag 2026

I en konsentrasjonsleir, som kan minne om Ravensbrück, forbereder Karl Zehlendorf seg til feiringen av Hitlers fødselsdag, året er 1945. Karl skal spille en sonate av Beethoven på det flotte klaveret de har i forsamlingssalen. En av de jødiske fangene viser seg å kunne stemme instrumentet til perfeksjon. Karl tar seg god tid til å øve, og tenker på karrieren han kunne hatt - som pianist.
Ellers skal dagen feires med taler og korpsmusikk, og rikelig med drikke til offiserene.
Karls kone Christine får stelt håret hos frisøren i anledning dagen, men selv ikke den flotteste hårfrisyre får henne i bedre humør. Hun er lei av tilværelsen på denne gudsforlatte plassen.
Karls to sønner er på fisketur et sted ved innsjøen hvor de ikke har lov til å være. De begynner å krangle - slik de så ofte gjør - og den yngste, Ernst (11) ramler i innsjøen, blir våt og skitten. Sint tramper han sin vei.
Da det nærmer seg middagstid i Zehlendorfs villa, er ikke Ernst kommet hjem. Storebror Reinhart (15) er hjemme i tide, men vet ingenting, hevder han. Christine blir umiddelbart engstelig, er sikker på at noe forferdelig har skjedd, og at Reinhart lyver.

Romanen starter med et kart over konsentrasjonsleiren, deretter en liste over alle de viktigste personene som er med. Spesielt person-listen er nyttig for oversikten, men etter hvert er det lett å henge med i det som skjer.
All handling i romanen er lagt til denne konsentrasjonsleiren og omhandler mennesker som bor i eller i nærheten av leiren. Tidsrommet er avgrenset til noen få dager. Krigen er i ferd med å gå mot slutten. Det kommer hvite busser fra Røde kors og henter ut fanger, den russiske offensiven er ventet å slå gjennom når som helst - buldringen fra kanonene kan høres og merkes.
De tyske offiserene får beskjed om å fjerne spor etter virksomheten - arkiver og papirer blir brent, fanger jaget ut og drevet på lange marsjer, krematoriet blir sprengt i luften.
Romanen viser hvordan menneskers moralske kompass kan fungere under krig. Og hvordan de ytterligere presses når krigen er i ferd med å slutte.