Oversatt av Hanne Elisabeth Munkelien
Aschehoug 2026
Vi møter igjen Siv og Eva som vi ble kjent med i romanen Moltemyra (2025). Siv bor i Västerbotten i Nord-Sverige. Nå er hun gift med John, sammen har de sønnen Nils. Det vil si - overfor omverdenen ser det ut for at Nils er sønnen deres, mens sannheten er at Nils er resultatet av en kjærlighetsaffære Siv hadde med Nila, før hun ble gift. Ting kan tyde på at John ikke kan få egne barn, for nå er Nils blitt ganske stor gutt, men har ingen småsøsken.
Siv tror John har forstått sammenhengen, men at de har en stilltiende overenskomst om å ikke snakke om dette. Uansett er Siv stadig mer redd for at folk på bygda skal skjønne hvordan det henger sammen.
Året er 1949, Siv har sagt ja til å jobbe litt i skogskoia igjen, denne gangen for å lære opp 18-åringen Märta, så hun blir i stand til å stelle og lage mat for skogsarbeiderne.
I tillegg til å følge Siv, følger vi også Eva. Hos henne er det nå blitt 2022, og hun strever med sønnen Vilgot. Hans engasjement for å redde skogen fører dem på kollisjonskurs, både fordi hun er skogeier selv, og på grunn av arbeidet hennes i skogselskapet.
Jeg måtte lese denne oppfølgeren, siden første boka i serien Tømmerfolk var ei bok jeg likte godt. Denne gangen tok det litt tid før handlingen grep meg, men etter hvert ble jeg nok en gang ganske oppslukt. I likhet med første bok vil jeg anbefale denne for de som liker bygderomaner eller historiske romaner, ispedd kjærlighet og intriger.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar