«Familien Anker : arven» av Alexander Wisting

Kagge 2026

Kristiania, 1760-tallet: Karen Anker lever et godt liv som hustru til ektemannen Christian. Ekteskapet er tuftet ikke bare på fornuft; de er oppriktig glad i hverandre. Boligen deres i Christiania - Paleet - huser ofte selskaper der byens rikeste og mektigste er gjester.
Men så dør Christian brått, og Karen må innse at forretningen ektemannen skjøttet, kanskje ikke er så bunnsolid som hun har trodd. De tre eldste sønnene hennes - hun har fire - er på dannelsesreise i Europa; nå må hun kalle dem hjem, slik at den eldste - Bernt - kan hjelpe henne med forretningene. Dessverre for Karen har Bernt andre planer for karriereløpet sitt, dessuten har han falt for ei vakker kvinne i København og er på ingen måte innstilt på å reise hjem med det første. Så Karen må likevel gjøre hva hun kan for å sikre familiens formue. Hun opplever at det er vanskelig å bli tatt alvorlig som kvinne, og hvem kan man egentlig stole på; de fleste virker mest opptatt av å mele sin egen kake. 

Innledningen til boka forteller om en episode i Karens ungdom, som hun ikke har kunnet glemme og som også henger sammen med opplevelser hun har etter Christians død.

Dette er første bok i en serie, og basert på mennesker som virkelig har levd.
For meg ble dette litt "forretningsmessig" og stivt. Det er flere kjærlighetshistorier her, men fortalt med liten innlevelse; er dette nok til å innfri lesernes forventninger? Det avhenger selvsagt av hvilke lesere som velger å gi seg i kast med boka, men det kan være at de kunne tenkt seg større vekt på personligheter og følelser, enn forretninger og intriger?

Eksempel på en "instrumentell" og blodfattig beskrivelse av elskov side 238:
«Karen lente seg over bordet og la hånden om nakken hans. Hun trakk ham mot seg, og han gjorde ikke motstand. Han tillot hendene hennes å føle seg sakte fram, opp til hårfestet. Da hun kjente at han forsiktig gjengjeldte berøringene, slapp hun grepet og gikk rundt bordet til ham. Han reiste seg og rygget mot sengen, der hun dyttet ham ned. Karen ble stående og betrakte ham. Han satt lent mot sengegavlen med et forbauset blikk. [...] I stedet krøp hun opp i sengen ved siden av ham. Hun lot ham begrave ansiktet i fanget hennes. Hendene hans følte seg forsiktig fram mellom sengetøyet og kjolelivet, der de klamret seg til ryggen hennes. Følelsen som spredte seg gjennom kroppen, satte Karen tilbake i tid. Det var som om hun befant seg på rådhusballet, der hun stirret rett i William Rømers hypnotiserende blikk. Berøringene hans minnet om de myke armbevegelsene som hadde fascinert og lokket henne.»

«Når mørket senker seg : Lisou» av Marion Achard (tekst) og Toni Galmés (illustrasjoner)

Oversatt av Britt Schjøth-Iversen
QlturRebus forlag 2026

I denne tegneserien for barn, som er inspirert av en sann historie, får du historien til Lisou. Hun var ti år i 1943, barn i en jødisk familie som bodde i Grenoble. I september 1943 flyktet de fra jødeforfølgelsene der, til en liten landsby 12 km unna. Der installerte de seg i en lånt hytte. Men fiender er det visst overalt, noen må ha sladret om at det bor jøder i hytta. For en dag da foreldrene er borte, banker tyskere på døra og spør etter faren...

Vakre tegninger, som viser - i samspill med teksten - at lyspunkt tross alt fantes. Historien ender godt, men vi får vite at det slett ikke gikk like bra med alle andre jødiske familier. Og selv om denne familien overlevde, satte hendingene dype spor.

«Underskogen» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne Elisabeth Munkelien
Aschehoug 2026

Vi møter igjen Siv og Eva som vi ble kjent med i romanen Moltemyra (2025). Siv bor i Västerbotten i Nord-Sverige. Nå er hun gift med John, sammen har de sønnen Nils. Det vil si - overfor omverdenen ser det ut for at Nils er sønnen deres, mens sannheten er at Nils er resultatet av en kjærlighetsaffære Siv hadde med Nila, før hun ble gift. Ting kan tyde på at John ikke kan få egne barn, for nå er Nils blitt ganske stor gutt, men har ingen småsøsken.
Siv tror John har forstått sammenhengen, men at de har en stilltiende overenskomst om å ikke snakke om dette. Uansett er Siv stadig mer redd for at folk på bygda skal skjønne hvordan det henger sammen.
Året er 1949, Siv har sagt ja til å jobbe litt i skogskoia igjen, denne gangen for å lære opp 18-åringen Märta, så hun blir i stand til å stelle og lage mat for skogsarbeiderne.

I tillegg til å følge Siv, følger vi også Eva. Hos henne er det nå blitt 2022, og hun strever med sønnen Vilgot. Hans engasjement for å redde skogen fører dem på kollisjonskurs, både fordi hun er skogeier selv, og på grunn av arbeidet hennes i skogselskapet.

Jeg måtte lese denne oppfølgeren, siden første boka i serien Tømmerfolk var ei bok jeg likte godt. Denne gangen tok det litt tid før handlingen grep meg, men etter hvert ble jeg nok en gang ganske oppslukt. I likhet med første bok vil jeg anbefale denne for de som liker bygderomaner eller historiske romaner, ispedd kjærlighet og intriger.

«Ulykkens år» av Anne-Grethe Bjarup Riis og Thomas Rydahl

Oversatt av Kristin Valla
Kagge 2026

Vi skal til Danmark, nærmere bestemt Egeskov slott på Fyn. I 1874 er det tromlet sammen til stor fest på slottet, da eldstesønnen Frederik skal vies med sin forlovede gjennom mange år; Adele. Men festdagen blir i stedet starten på et sorgens kapittel for familien og slottet, da Frederik blir funnet livløs under isen i dammen nedenfor slottets søndre tårn; han har falt ut fra vinduet i rommet sitt.
Frederiks søster Jessie var veldig glad i broren sin, og det er først etter en stund hun forstår at Frederiks død betyr atskillig mer enn at livet hennes for alltid vil være preget av sorg og savn - det som har skjedd innebærer også at hun som enearving må stille velvillig opp til de forpliktelsene det medfører. Som for eksempel å gifte seg med den mannen faren hennes finner mest formålstjenlig, med tanke på allianse av familier, eiendommer og formuer. Svermeriet for pastorens sønn Johannes, må hun nå definitivt legge fra seg. Men vil og kan hun virkelig det? Noe av det siste broren sa til henne før han ble borte, var at hun skulle følge hjertet, og hadde han ikke rett i det?
Mens den fornemme familien har sitt å slite med, foregår det også litt av hvert i tjenerskapets tilholdssted nedenunder, og i gårdens ulike driftsbygninger, som stall og fjøs. Vi får følge Oda, den nye tjenestepiken som er ansatt på prøve, og drengen Ole, som er så forelsket i tjenestejenta Edith, men som ikke har noe å tilby henne; han har egentlig mer enn nok med å overleve selv, samt underholde de fattige foreldrene som er for gamle og utslitte til å arbeide. Og så er det Ediths fosterfar Verner Gormsen, kalt VG, som hele tiden er ute etter å ta Ole for den minste forseelse, uansett om det faktisk er noe han har gjort, eller ikke.

Dette er første bok i serien Egeskov slott, og jeg må si jeg ser fram til neste bok. Liker du serier som Downton abbey eller Herskap og tjenere, tror jeg du vil like denne. Eller om du husker de svenske herregårdsseriene skrevet av Margit Söderholm og Birgit Th. Sparre? Dette er velskrevet, stemningsfullt og med engasjerende menneskeskjebner.

PS: Side 254 står det at Frederiks dødsfall på dødsattesten beskrives som et "hendig uhell". Jeg tror det rette skal være "hendelig uhell".

«Lebensborn» av Isabelle Maroger

Oversatt av Thomas Lundbo
Omnipax 2025

I denne grafiske romanen forteller Isabelle historien til mora og mormora. Isabelles mor ble født i Norge i 1944, på Hurdal verk der det var et fødehjem for såkalte Lebensborn. De tyske nazistene - gjennom Lebensborn-programmet - "heiet fram" den ariske rasen, og tyske soldater kunne gjerne "avle" barn med kvinner som var blonde og blåøyde. Isabelles mor var ei norsk kvinne som forelsket seg i en tysk soldat. Da hun ble gravid, lot hun seg registrere til Lebensborn-prosjektet, noe hun siden skulle angre på. Etter krigen ble Isabelles mor adoptert bort til et fransk ektepar.
Isabelle har ikke fått vite noe om dette, før hun lærer om Lebensborn på skolen. Der legger hun to og to sammen, konfronterer moren sin med det hun har fått vite. Etter hvert fatter moren mot til å finne ut mer om sin biologiske mor og far, og den ukjente familien hun har i Norge.

En rørende og fin skildring om familiehemmeligheter man kan forstå har vært vanskelige å håndtere.

«Lázár» av Nelio Biedermann

Oversatt av Ute Neumann
Cappelen Damm 2026

På et slott i Ungarn holder adelsslekten Lázár til. Som de fleste familier, har også familien Lázár sine rebeller, raringer og hemmeligheter. Rundt 1900 fødes Lajos. I løpet av Lajos' og hans barns levetid gjennomgår samfunnet store endringer; skjellsettende hendelser som to verdenskriger river grunnlaget for at adelen kan bestå. Familien mister til sist eiendommene sine og må tilpasse seg et vanlig liv uten privilegier.

Romanen er en familiehistorie over tre generasjoner, der Ungarns historie danner det dramatiske bakteppet. Forfatteren er inspirert av sin egen families historie.
Forfatteren er for øvrig født i 2003; tenk at en såpass ung person har så stø og sikker fortellerstemme! Jeg fant boka interessant og lettlest. Jeg ble også inspirert til å lese mer om noen personer som er med i romanen; personer som faktisk har levd.

«Sangen om storken og dromedaren» av Anjet Daanje

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2025

Yorkshire på 1800-tallet: Her vokser Eliza May Drayden opp. Hun og søstrene Helen og Millicent dikter opp sin egen fantasiverden. Da Helen dør, er det bare Eliza May og Millicent igjen og båndene mellom dem blir enda sterkere. Som voksne får de hver sin roman antatt, under mannlig pseudonym. Særlig Eliza Mays roman blir kjent og anerkjent, og lesere over hele verden er nysgjerrige på historien om de to kvinnene, spesielt Eliza May.
Noen år etter at Drayden-søstrene har gått bort, forsker Agnes Chambers på deres liv og verk. Hun har kommet over en liten skrivebok som tilhørte Eliza May. Men innholdet er gåtefullt. Den inneholder blant annet noen tabeller med bokstaver og tall; hva betyr disse? Og hvorfor skrev hun så slurvete og utydelig? Noen hevder boka overhodet ikke kan ha tilhørt Eliza May Drayden, og Agnes Chambers blir etter hvert stemplet som falskner.

Boka starter med fortellingen om Drayden-søstrene og deres familie, fortalt gjennom opplevelsene til Susan, ei kone som tok hånd om stellet av de døde i landsbyen Bridge Fowling. En periode var det mange dødsfall i Drayden-familien, og spesielt stellet av liket etter Eliza May satte varige spor i denne kona.
Videre i romanen fortelles historien til mange ulike personer og langt framover i tid (helt opp til vår nåtid og forbi), men alle har berøringspunkter med Drayden-søstrenes liv eller verk. Gjennom de ulike historiene får forfatteren belyst hvordan det kanskje hang sammen, de gåtefulle hendelsene knyttet til Eliza Mays død og begravelse, og helt til slutt får vi en mulig forklaring også på hva nedtegnelsene i skriveboken kan ha betydd.

Dette er en solid murstein av en roman. Hele 781 store og tettskrevne sider. Jeg holdt på å legge vekk romanen for å la den bero, heller å ta den for meg til sommeren når jeg har ferie. Men så ble jeg rett og slett så oppslukt at jeg bare fortsatte. Det tok tid å lese denne boka, men det var vel anvendt tid!
I flere av historiene behandles søsterkjærlighet, hvor tett et slikt forhold kan bli, nesten som de er to sider av samme person. Et annet tema er sykdom og død, og forfatteren viser hvordan skillet mellom de levende og de døde kan oppleves nesten transparent; kanskje om følelsene er sterke nok, så kan man av og til nå hverandre, fornemme eller berøre hverandre, selv om den ene er i live og den andre er vandret videre.

Forfatteren er inspirert av søstrene Brontës liv og verk.

«Stille grender» av Martin Baldysz

Samlaget 2025

Hausten 1902: Overkonstabel Johan Ryer bli sendt ut frå politistasjonen i Ålesund, til avsidesliggande Mardalen der det har skjedd eit brutalt drap. Han får systera Sonja med seg - det kan vera bra for henne å kome seg litt vekk frå byen, og det kan vera bra for Johan å ha henne og hennar klare hovud med på lag når saka skal oppklarast.
I Mardalen møter politimannen og den merkelege, lyssky systera ein del skeptiske folk, men og enkelte som er særs imøtekomande. Det er ikkje like lett heile vegen å halde den profesjonelle avstanden, men klarer dei berre å halde hovuda kalde, så går det vel å få løyst saka til slutt.

Dette syskenparet var eit interessant etterforskarpar og eit sympatisk bekjentskap, og at handlinga er sett til tidleg1900-tal og i ei lita bygd, likte eg og. Eg les gjerne fleire bøker om Ryer-paret; dette er annonsert er fyrste bok av ein serie.

«Den frosne elven» av Ariel Lawhon

Oversatt av Heidi Bloin Johannessen
Cappelen Damm 2025

Maine, 1789: Jordmor Martha Ballard blir tilkalt for å se et lik og si hva hun mener om dødsårsaken. Hun ser tydelige tegn til at den døde mannen ble mishandlet og hengt, før han ble slengt i elven Kennebec river, der han ble funnet. Likevel er den unge, skolerte legen like sikker på at mannen druknet!
Den døde mannen - Joshua Burgess - var mistenkt i en brutal voldtektsak, angivelig skulle dette vært gjort sammen med dommer Joseph North.
Det mangler ikke på mistenkte for mordet, siden Burgess var en mann flere kunne ha tenkt seg å ville bli kvitt. Noen av de siste som ble observert sammen med Burgess, var Martha Ballards sønner; visstnok hadde de kastet Burgess ut fra en fest fordi han klådde på den ene søsteren deres.
Som følge av yrket er Martha Ballard mye omkring og kan følge med på hva som rører seg. Hun fører dagbok, og nedtegnelsene hennes viser seg å bli nyttige i flere sammenhenger.

Dette er en ganske langsom krim, ikke for deg som foretrekker spenningsdrevet, hardbarket krim. Historien bringer også kvinnesak, historie og kjærlighet til torgs. For meg føltes språket noe tungtflytende, enten det er originalen eller oversettelsen som er litt for dårlig bearbeidet. Det var også noen småfeil som siste korrektur burde fanget opp, som at det på side 189 står september i stedet for desember.

«Blodet» av Torgrim Eggen

Cappelen Damm 2025

Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu i Gudbrandsdalen, Oddmund er eldst; et par år eldre enn Sigurd. På 1930-tallet er de guttunger, da krigen kommer er de helt unge menn. Brødrene velger å la seg verve til tyske tropper på østfronten, for å bidra til nedkjempelse av bolsjevikene. De er bare 17 år da de kjemper ved henholdsvis Leningrad (Oddmund) og Nord-Finland (Sigurd). De overlever, men krigshandlingene de har tatt del i, endrer livene deres for alltid. De fysiske og psykiske merkene av krigen er der, i tillegg blir de dømt for landssvik.

Romanen åpner med humøroverskudd og skildringer som kan minne om Kjell Aukrust, ikke minst siden guttene synes godt utstyrt med både temperament og kløkt.
Sitat side 11: «Lille Sigurd er beitil, som de sier på dovremål, en som aldri gir seg. Alle i familien er redde for raserianfallene hans. Man veit aldri helt når de kommer. Men når Sigurd blir vred, blir han sprutrød i ansiktet, tårene spretter, han uler og hyler og den lille kroppen liksom eser ut. Som å se et lemen like før det sprekker. Kommer man for nær ham da, sitter plutselig de små, skarpe melketennene i fingeren eller armen. Men får han være i fred noen minutter, blir han normal igjen.»

Da romanen tar oss med til krigen, endrer fortellingen karakter, naturlig nok. Det er få lyspunkter ved fronten, fiender, lemlestelse og død truer overalt.

Forfatteren har brukt levende rollemodeller, onklene sine - brødrene til mora. Det er tankevekkende og engasjerende lesestoff. Det var nok ikke bare enkelt å velge "riktig side" for den som ønsket å bidra, eller var eventyrlysten og hadde virke- og utferdstrang. I en stor krig blir enkeltmennesker uansett små brikker i det store spillet, men valgene man tar, må man - hvis man overlever - leve med i ettertid. 

«Du eneste : historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier : roman for ungdom» av Hilde Hagerup

Gyldendal 2025

Hilde Hagerup har i denne ungdomsromanen levd seg inn i historien til Gunvor Hofmo og Ruth Maier.
Ruth Maier vokste opp i Wien. Da krigen kom, flyktet hun til Norge. Gunvor vokste opp i Oslo. De to møttes i en arbeidstjeneste på Feiring gård ved Mjøsa, og de ble forelsket.

Dessverre skulle det vise seg at Ruth, som jøde, ikke var trygg i Norge heller. I november 1942 ble hun ført om bord i DS Donau og med den tatt ut av Norge sammen med andre jøder som var samlet sammen av det norske politiet. Båten la til kai i Stettin, så ble de transportert med tog til Auschwitz. Der ble Ruth, i likhet med mange andre kvinner og barn, gasset i hjel den dagen hun kom fram til leiren, 1. desember 1942.

Gunvor sto på kaia da Donau la fra land. Hun tok vare på Ruth Maiers dagbøker og brev. Hvor stor og smertefull sorg hun opplevde, er det neppe mulig å fatte. Gunvor glemte aldri sin ungdoms elskede.

Boka gir en leseopplevelse som er vond og fin på en gang. Også voksne må gjerne lese denne.

«Moltemyra» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne E. Munkelien
Aschehoug 2025

Västerbotten, Nord-Sverige 1930-tallet: Siv skulle gjerne utdannet seg til lærer, men i stedet for studier må hun ta seg arbeid utenfor hjemmet, siden faren - som pleier hogge tømmer hver vinter - har skadet seg og ikke kan stå på som før. Først har hun småjobber i bygda som hushjelp, men så ordner faren en jobb i tømmerskogen, som kokke for 10 mann med tilhold i ei tømmerkoie i nærheten av der de jobber i skogen. Siv skal bo sammen med dem; hun får en slags gardin foran køya, så hun har da litt privatliv. Hun har ikke så mye erfaring med å lage mat til så mange, men etter en bratt læringskurve får hun taket på det. Og hun trives faktisk. Flere av mennene hun treffer på i skogen har et godt øye til henne, men John - ungkar, gentleman og mange år eldre enn henne - passer på.

I 2022 treffer vi Eva som arbeider i et skogselskap i Uppsala. Hun må rykke ut til nettopp Västerbotten der det skal hogges skog, men der lokalbefolkningen, med støtte fra influensere fra mer sentrale strøk, protesterer og aksjonerer mot prosjektet. Eva er god på å håndtere media, og en stund ser det ut til at hun får roet gemyttene. Men med større kjennskap til flere fasetter av hva konflikten består i, endrer hun syn på saken og ønsker egentlig et annet utfall enn det firmaet ser for seg.

Historien veksler mellom Sivs historie på 1930-tallet, og Evas opplevelser i 2022. Disse to historiene henger sammen, noe som avdekkes etter hvert som vi leser.
Dette er en god og engasjerende historisk roman, smart komponert med oppbyggingen som avdekker bit for bit hvordan ting henger sammen. Konfliktene mellom skogeiere og reindriftssamer danner bakteppet, for det er enkeltskjebnene som bærer fortellingen. Liker du historiske romaner fra bygdemiljø, iblandet kjærlighet og intriger, så er dette roman for deg.

På baksida av boka står det at dette er den første i en serie kalt Tømmerfolk.

«Krakk» av Guri Margrete Idsø Viken

Aschehoug 2025 

Vi skal til Arendal, året 1885. Axel Herlofson er rik arving, banksjef og skipsreiar, og primus motor for det meste av det som rører seg av handel og verksemd i byen. Dette er den blanke framsida av han, som alle kjenner til og beundrar. Men han har og ei mørk side, som dei færraste kjenner til - interessa for gambling, opiumbruk og unge mannfolk.
Thomas Berntzen, ung og dyktig revisor, får jobb i Herlofson sin bank. Her får han etter kvart innsyn i Herlofsons hang til gambling i form av særs kreativ rekneskap, men kva skal han gjere med det han veit? Han nyt og godt av luksuslivet Axel lever, og dei har funne saman som elskarar. Og om Axel fell, kjem ikkje då Thomas til å falle i lag med han? Thomas veit skilnad på rett og gale, men får kjenne at det ikkje alltid er så enkelt å gjera rett.

Dette er ein engasjerande og lettlest historisk roman, basert delvis på menneske som faktisk har levd, og på verkelege hendingar. Som bankkrakket i Arendal i 1886.

«Den andre datteren» av Annie Ernaux

Oversatt av Henninge Margrethe Solberg
Gyldendal 2025

Annie hadde ei søster som døde før Annie ble født. Søstera ble bare seks år gammel; hun døde av difteri. At Annie hadde ei død søster, fikk hun tilfeldig vite først da hun var ti år; dette var tydelig noe foreldrene ikke ville prate om.
Boka er skrevet som et brev, stilet til den døde søstera.

Jeg har ikke lest noe av Ernaux tidligere, og kanskje var dette ei merkelig bok å starte med. Men jeg fant mye interessant her, så jeg har lyst til å lese mer av Ernaux. Er det noen som kjenner forfatterskapet hennes godt, som har en formening om hvilken bok det er fint å starte med?

«Gittersee» av Charlotte Gneuss

Oversatt av Merete Franz
Gyldendal 2025

Vi skal til drabantbyen Gittersee utenfor Dresden i Øst-Tyskland, året 1976. 16-åringen Karins hverdag er preget av skole og barnepass; hun må stadig ta seg av den betydelig yngre lillesøsteren, for mor og far er opptatt med egne ting. Bestemor bor også med dem, og hun blander seg oppi oppdragelse med mer.
Men livet er ikke bare kjedelige plikter, for Karin har også Paul, kjæresten. Han er et par år eldre, jobber i gruvene, men drømmer om et annet liv. Da han spør Karin om hun vil bli med på en tur ei helg, blir det ikke til at hun tør. Hun får seg ikke til å spørre faren, og hun kan jo ikke bare reise uten å få lov heller.
Det viser seg at Paul flykter fra landet på denne turen, og etter dette blir Karin stadig oppsøkt av Wickwalz fra politiet (Stasi); han mener hun må ha visst om planene til Paul og hvor han har reist? Dette blir en vanskelig situasjon å sjonglere for Karin. Hun vet faktisk ingenting om hvor Paul er. Wickwalz gir seg ikke; er temmelig overbevisende, og egentlig litt spennende. Men er det derfor riktig å forsøke å lure informasjon ut av Pauls kamerater, for å viderebringe til politiet?

«Vi er brødrene Eikemo : roman» av Marit Eikemo

Samlaget 2024

Brødrene Per, Martin, Reidar, Kåre og Einar Eikemo mista far sin då eldstemannen Per var 14 år. Dei budde i Berjaflotvegen 9, eit stort treetasjers hus som faren bygde. Per er far til Marit, og no som Marit fortel historia om brødrene Eikemo, er Per 86 år gamal og bur att åleine i det store huset, som før var fylt av folk og liv. Tida er ei heilt anna no enn då gutane voks opp. Og alderen krev sitt. «Det søkk i verdi, dette livet,» seier Per.

Per overtok ansvaret for familien då faren døydde, kanskje ikkje så rart då at han så å seie alltid verkar bekymra og alvorstyngd. Som det står side 16: «Det er ikkje godt humør som er motoren til far min. Eg har lang trening i å sjå om han har ein dårleg eller mindre dårleg dag. Som regel psykar han seg ned i dagevis før noko skal skje, som til dømes eit selskap. Når dagen kjem, er han heilt nedkøyrd og utsliten, og frå dette nullpunktet kan det berre gå éin veg.»

Nokre vil kanskje hevde at portrettet av brødreflokken kunne ha vore ei bok internt for familien og familiesoga, men det kulturhistoriske og menneskeleg attkjennelege gjer dette til interessant og engasjerande lesnad for mange fleire.

«Den reisende» av Ulrich Alexander Boschwitz

Oversatt av Oliver Møystad
Etterord av Peter Graf

Press forlag 2023

I Berlin, november 1943, får jøden Otto Silbermann uventet besøk av stormtropper som er ute på oppdrag. De arresterer jøder. Silbermann lykkes i å stikke av, og han får også sikret seg deler av formuen sin i kontanter. Resten blir han svindlet for, men det er det ingenting å gjøre med. Med pengene og et utseende som ikke er utpreget jødisk, håper han å komme seg i sikkerhet. Slik starter en omflakkende tilværelse; han tar toget hit, så dit, han forsøker også å komme over grensen til Belgia. Hvor og hvordan skal dette ende?

Siden vi godt vet hvor farlig det var å være jøde på denne tiden, blir dette nervepirrende lesning.

Forfatteren var 23 år gammel da han skrev Den reisende etter krystallnatten i 1938. Forfatteren døde i 1942 og manuskriptet forsvant. Men manuskriptet dukket heldigvis opp igjen, og ble omsider utgitt.

«Dit du går, vil jeg gå» av Lina Nordquist

Oversatt av Hilde Lyng
Gyldendal 2023

Unni flykter fra Norge til Sverige på slutten av 1800-tallet. Med seg har hun den lille sønnen Roar og kjæresten Armod. Det er med nød og neppe de overlever reisa, men til slutt finner de et sted å bo. Huset de slår seg til i eies av en skogbonde som Armod forplikter seg å arbeide for. Det er trange tider, og når avlingen slår feil truer sulten.

70 år senere møter vi Roar igjen, fortalt gjennom svigerdatteren Kåra. Roar er nettopp død og sorgen er stor hos både Kåra og svigermor, men kanskje størst for Kåra. Hvorfor det?

Historien veksler mellom disse to tidene, og etter hvert blir alle familiens hemmeligheter avslørt.

«Skygge i snøen» av Oriana Ramunno

Oversatt av Birgit Owe Svihus
Gursli Berg forlag 2024

I Auschwitz, like før jul 1943, blir en nazidoktor funnet død under mystiske omstendigheter; liket funnet av en jødisk gutt. Gutten er blant Josef Mengeles forskningsobjekter, en tvilling som har øyne med to ulike farger. Etterforsker Hugo Fischer ankommer leiren for å undersøke saken. Døde legen av kvelning etter å ha satt en eplebit i halsen, eller ble han drept?
Til å etterforske mordgåten får Fischer god hjelp av den jødiske gutten som viser seg å ha mange talenter. Fischer får også innsyn i hva som foregår i leiren, noe som naturlig nok vil prege ham for alltid senere.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om å komponere en kriminalroman med handling lagt til et historisk og så forferdelig grusomt miljø. Det nevnes for så vidt også i romanen - hvem bryr seg om ett litt mistenkelig dødsfall et sted der det myrdes for fote hver eneste dag? Men det var selvfølgelig forskjell på menneskeverdet til de ulike som bodde i leiren - en tysk offiser hadde høy status og man kunne ikke bare se gjennom fingrene med om det kunne være en forbrytelse som lå bak dødsfallet hans.

Boka er spennende, men det kan være at mange vil velge den vekk på grunn av miljøet handlingen er lagt til.

«Stein i silke» av Mikael Niemi

Oversatt av Erik Krogstad
Oktober forlag, 2024

I 2017 blir det i ei myr utenfor Pajala i Nord-Sverige funnet levninger av et menneske. Hvem kan det være, og hvor lenge har liket ligget der?
Vi går tilbake til 1920 og blir kjent med brødrene Eino og Wilhelm Vanhakoski, får vite hvorfor de brøt med hverandre og hele livet siden var bitre fiender.
Sammenflettet med historien om Eino, Wilhelm og deres familie, er historien om framveksten av fagforeningene, og opprøret mot de rike og privilegerte.

Handlingen hopper fram og tilbake i tid, men årstall er angitt ved hvert hopp, så det går greit å vite hvor man er. Bit for bit pusles bildet som gir svar på det meste man lurer på.

Jeg likte romanen godt; her er interessant historie og engasjerende menneskeskjebner. Kanskje ble det litt mye politikk og fagforeningsprat? Forfatteren har krydret med humor for å få liv i dette som fort kan bli litt tørt. Men humor i denne sammenhengen var ikke helt ideelt, etter min smak, da det på sett og vis sparket beina under troverdigheten.