Siri Senje har her - i samarbeid med Ole Christian Solbakken og Susanne Skogstad - skrevet fire episoder fra Henrik og Suzannah Ibsens liv - fra de møttes i Bergen i 1856 og til Ibsen ble innvilget diktergasje i 1866. Det ble mange år i fattigdom, der Ibsen slet med å få liv i diktningen. Han prøvde å skrive det "de høye herrer" på teatrene og i forlaget ville ha, men det ville seg ikke. Det ble i stedet mye prokastrinering, mislighold av lån og inntak av alkohol, til Suzannahs fortvilelse.
Men med god hjelp fra Bjørnstjerne Bjørnson, som vi kan forstå var av en annen type personlighet; mer utadvendt og likandes, ble Ibsen innvilget reisestipend og til slutt også diktergasje.
Skuespill som dette er fine å lese, selv om det sikkert er enda mer levende å se det spilt og formidlet av skuespillere. Dette var engasjerende og interessant, dessuten en estetisk nytelse med god papirkvalitet, rosa "skilleark" mellom episodene, og replikkene trykt med sjøgrønn farge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar