Forfatteren av denne boka er datter av Wenche Blomberg (1943-2023). Mye tyder på at hun ikke egentlig var et ønsket barn. Wenche ble rådet til å ta abort; hun ble ikke ansett som skikket til morsrolla, men denne gangen ville Wenche trosse rådet. Hun hadde tatt abort før, men ikke denne gangen. Så i 1970 ble Hilde Charlotte født. Faren var ute av bildet; en tidligere kjæreste av Wenche var noe til stede som en trygg farsfigur, men for det meste var det bare mor og datter.
Wenche satte spor etter seg blant annet som samfunnsengasjert venstreradikaler, men barnet og morsrolla havnet i skyggen for dette engasjementet.
Dette er ei vond bok å lese, men leseopplevelsen er også god. Wenches vrangside blir lagt åpen for all kikkermentalitet vi måtte ha. Men det hele sys sammen til en forståelsesfull framstilling av hvordan destruktive familiemønstre kan gå i arv. Det er brutalt, men også modig fortalt. Språket er nøkternt og godt, enkelte sekvenser er nesten som poesi.
Eksempel side 113:
Jeg lever skam, skam fordi henne, skam fordi alt.
Jeg lever skam fordi aske.
Jeg lever glede fordi henne, jeg lever glede fordi alt.
Jeg lever glede fordi aske.
Jeg lever lettelse fordi henne, jeg lever lettelse fordi alt.
Jeg lever lettelse fordi aske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar