Ingvild er ferdig med legeutdannelsen og turnus venter. Hun søker seg til Karasjok, noe venner og familie synes er vanskelig å forstå. Hvorfor i all verden vil hun dit? Men Ingvild har prøvd å arbeide på sykehus i Oslo, der har hun følt seg som stående ved et samlebånd. Det har ikke vært tid til å se hele mennesker, spørre hvordan de har det eller gi dem trøst. Håpet er at det vil være annerledes på et lite sted, i en allmennlegepraksis. Og fritiden i Karasjok må jo også bli helt annerledes enn fritid tilbrakt i Oslo.
Ingvild forteller om året i Karasjok, det er lettlest og engasjerende, med mange fine tanker og refleksjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar