mandag 22. februar 2021

«Tause kilders tale : var Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet?» av Christine Myrvang

Utgitt av Universitetsforlaget 2020

Myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Underveis i arbeidet med temaet Kontorets kulturhistorie, kom hun over Sigrid Undsets brev til den svenske brevvenninnen Dea Forsberg. Undset arbeidet som ung på et kontor som sekretær; et arbeid hun ikke var spesielt glad i. Kanskje var ikke jobben egentlig så ille, men det var forfatter Undset ville være, og det at hun måtte jobbe lange dager for å tjene til livets opphold, føltes nok som at tiden ble stjålet fra det hun egentlig kjente som sitt kall; å skape litteratur.

Myrvangs nysgjerrighet ble vekket da hun oppdaget at det var hull i brevvekslingen mellom de to unge kvinnene. Noen lange opphold skyldtes at de to ikke sendte brev til hverandre på lang tid, andre hull skyldtes at brev er blitt borte. Noen brev fikk Dea beskjed fra Undset om å makulere, noe hun gjorde, og andre brev har etterkommerne til de to sørget for i alle fall er unntatt offentligheten, muligens er de også makulert. Hvorfor ble det stille mellom de to i lange perioder? Den ene perioden startet like etter at Dea fortalte Undset at hun hadde forlovet seg. Undset sender et litt merkelig gratulasjonsbrev, deretter blir det stille. Lenge.
Og hva sto i brevene som ble skrevet og sendt, men som nå er borte? Hva var så kompromitterende eller utsøkt privat at det måtte sikres fra at noen som helst skulle få kjennskap til innholdet?
Hva kan man lese ut fra et hull, en taus kilde, noe som mangler?
Svaret på det siste er at man åpenbart kan finne ut en hel del. I alle fall er det interessant å forsøke å forske på hva det kan være Undset (og Dea?) måtte sørge for at ingen fikk vite.

Myrvang har som hypotese at Undset var forelsket i Dea. En kjærlighet som kanskje delvis ble oppmuntret og besvart, kanskje ikke.

I utgangspunktet tenkte jeg: Hvor interessant kan det være hva slags seksuell legning Sigrid Undset hadde? Det er jo det samme for oss om hun elsket kvinner eller menn, eller begge deler. For så vidt er det jo det; et menneskes seksuelle legning er en privatsak. Men likevel kan både Sigrid Undsets liv og bøkene hennes forstås annerledes og kanskje bedre, om man antar eller vet at hun elsket kvinner.
Homofili var noe aldeles uhørt den gangen Sigrid Undset levde. Slik sett er det jo ikke merkelig om det var noe slikt som fikk Undset til å forlange at Dea skulle destruere brev.

Jeg synes denne boka er veldig interessant. Det er en biografi, med en ny innfallsvinkel, om Undsets liv og verk. Selv om du ikke har lest noe særlig om Sigrid Undset fra før, kan du ha glede av denne.

Det litt ubehagelig spørsmålet jeg stiller meg er: Hva ville Undset ha syntes om denne boka dersom hun virkelig var homofil og hele livet gjorde hva hun kunne for å skjule det? Forfatteren er også inne på det i sitt etterord. Siste avsnitt i boka er som følger:

«Sigrid Undset kom seg heldigvis vekk fra kontoret, og hun tok meg med inn i sin tankeverden. Hun hadde nok ikke likt at jeg rørte rundt i alt dette private, og i all denne tausheten. Men jeg ville så gjerne ta av forbindingen og se på såret. Jeg måtte se hvor den blødende smerten kom fra.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar