«Fagforstyrrelsen : en (u)pedagogisk håndbok» av Marius Henriksen

Strand forlag, 2025

Følger du med på tegneseriestripa Storefri i avisa? Hvis ikke, vil jeg virkelig anbefale den! Jeg leser den i Aftenposten, synes den er artig og underholdende. Forfatteren har også gitt ut noen samlinger i bokform, og av året har du Fagforstyrrelsen.
Jeg vil påstå det er til å kjenne seg igjen i scenene som utspiller seg, selv om det er lenge siden jeg gikk på ungdomsskolen. Både elever og lærere blir tatt på kornet.
Hvis du mener det er for fjernt (du har fortrengt alt), kanskje du kjenner noen ungdommer eller ungdomsskolelærere, så kan du jo også tenke på dem mens du leser. 😄

«Kometjenta» av Victoria Durnak

Flamme forlag 2024

Tretten år gammel oppdager Sol at foreldrene har delt bilder av henne på sosiale medier helt fra hun var et lite knøtt; dette har de aldri spurt henne om lov til og det opprører henne! Hun bestemmer seg for å slutte å snakke. Kanskje for å straffe foreldrene, eller kanskje for å ta tilbake kontrollen over livet sitt.
Hun begynner etter en stund å høre en stemme. Stemmen kommenterer ting som skjer og folk Sol møter, gjerne i slemme ordelag.
Sol bryter med bestevenninna og begynner å henge med nye venner. De og hun tester grenser, og Sol havner i flere situasjoner som potensielt kan være farlige, for eksempel da hun gjør som sin nye venn Naomi - lager en profil på et nettsted hvor eldre menn kan finne unge jenter å date.

Romanen engasjerte meg. Det er interessant å forsøke å forstå Sol; hvorfor agerer hun som hun gjør? Og hvordan skal det ende?
Noen partier i boka framstår som forvirrende, fordi Sols fantasier og hva som virkelig hender, veves sammen. Handlingene kan være voldsomme og så hinsides at man skjønner at det er fantasi, men de kan også virke nokså sannsynlige, så noen steder er jeg usikker på hva som er fantasi, og hva som er virkelighet. Romanen kan sikkert leses og forstås ulikt, så hva med å bruke den som lesesirkelbok?

«Ungdomsskulen» av Heidi Furre

Gjeven ut av Flamme forlag 2016

Me følgjer venninnene Maja, Maria og Pelle gjennom ungdomsskulen, aller mest følgjer me Maja, som har forteljarstemma i boka. Det er vanskeleg å lage noko handlingsreferat av romanen, best er det om du les sjølv!

Eg trur mange kan kjenne seg att i denne romanen; kjensla av gru og glede ein har då ein startar på den kronglete vegen frå barn til vaksen. Kjensla av å driva med i straumen, alltid prøve å tilpasse seg, for alt i verda ikkje skilje seg ut, til ein finn ut at skilje seg ut er nett det ein skal. Den merkelege pliktoppfyllinga til å stille opp til alle timar, same kor meiningslause dei verkar, og pugge til prøver, utan heilt å ville, utan heilt å forstå poenget, det er berre slikt ein må og skal. Og så sakte går det opp for ein at livet kan dreie seg om noko meir ein pugging, karakterar og førebuing til vidare utdanning, ein og annan oppdagar at det er eit liv utanfor skulen.
Boka får fint fram korleis lausrivinga kan gå føre seg, og at det sjølvsagt finst fallgruver...

Dette er ein roman om ungdom for vaksne, men eg trur og at ungdom kan synes dette er interessant lesestoff.