«Jomsviking» av Bjørn Andreas Bull-Hansen

Utgitt av Nidhogg forlag, 2017

Romanen starter i år 993. Torstein er tolv år gammel da han opplever å stå maktesløs og se faren bli drept på bestialsk vis. Selv blir han tatt til trell og ført bort. Som trell får han lære båtbygging og enkelt smedarbeid, og senere trenes han til kriger og leiesoldat.

Dette er en historisk roman, med handling lagt til en periode i historien som mange finner fascinerende, så også jeg. Noen av kampscenene og vold som utøves i romanen, er levende beskrevet - det er formelig så blod og kroppsdeler spruter, så er du advart. Men du verden så spennende.

Jeg er imponert over forfatterens evne til innlevelse og beskrivelser, og til å holde koken hele romanen gjennom, for det er litt av en murstein med sine 574 sider.

Det er kommet flere bøker om Jomsviking, og disse er utgitt av Gyldendal: Vinland (2018), Danehæren (2019) og i år kommer Danelovs land, det vil si det kom vel ut i går.
Jeg skal lese fortsettelsen, men siden bøkene er tykke og det tar sin tid å lese, tenker jeg det passer fint å spare dem til sommerferien.

«Osebergdronningens grav : vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys» av Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre

Utgitt av Schibsted 1992

Før påske var jeg på et interessant foredrag kalt "De gåtefulle Osebergkvinnene", og ble av dette inspirert til å lese mer om Osebergfunnet. Da ble det «Osebergdronningens grav» jeg tok med hjem fra biblioteket i første omgang. Det er ei fin bok for den som ønsker en oversikt over det som ble funnet i graven, samt for å få oversikten over de kjente kongene fra den tiden, og spekulasjonene rundt hvem det kan være som ble gravlagt og i graven fikk med så mange fine og dyrebare ting.
Det man skal være klar over når man leser denne boka, er at det er gjort ny forskning etter den kom ut i 1992. Her bør man oppsøke flere og nyere kilder for å få "siste nytt i saken."

Før antok man at den eldste av de to kvinnene var dronning, og at den yngste var ofret for å følge henne i graven. Antakelsen sto veldig lenge ved lag, men alderen til de gravlagde og tidspunktet for når graven ble laget, ser ikke ut til å samstemme med noen kjent dronning. Ikke om man snudde på flisa heller, og antok at den yngste var dronningen, og den eldste kanskje en amme eller en annen omsorgsperson som ble sendt med i graven.
Visse ting kan tyde på at begge kvinnene var betydningsfulle, slik de var kledd, og av smykker man antok de var påført.
Senere forskning viser at de to kvinnene etter datidens målestokk nådde en anselig alder - den eldste var sannsynligvis mellom 70 og 80 år, og døde av kreft. Den yngste antas å ha vært i overkant av 50.

Flere av gjenstandene i graven kan spore oss inn på at kvinnene ikke var politiske, men religiøse ledere, eller i det minste at den ene av dem var det. Kanskje var de høyt respektert og elsket, og man derfor skjenket så fine gaver. Eller man ofret de store gavene for å sikre en fruktbar framtid; i boka her spinnes det litt rundt om den ene av kvinnene kan ha hatt særlig kontakt med fruktbarhetsguden Frøya, og om alle gavene i graven kan ha vært et offer for henne.

At man ikke vet og kanskje aldri får vite helt sikkert hvem kvinnene var, er veldig fascinerende. Da kan jo hver og en bruke fantasien, forske litt på egen hånd, kikke på bilder av gjenstandene og gjøre seg sine egne tanker om sammenhengene.

Boka kan du låne på biblioteket, eller du kan finne den i bokhylla.no
Interessant og spennende påskelesning!