Frida og Jakob er foreldre til Gustav, men også til Anna (storesøster) og Even (lillebror). Idet vi blir kjent med dem, står skolens sommerferie for døra, og vi blir vitne til Gustav som så veldig gjerne vil være med Lukas hjem, eller kan kanskje Lukas bli med ham?!
Men Lukas' foreldre har andre planer, så det går ikke. Frida har en følelse av at det de sier er en hvit løgn, at de bare ikke vil ha Gustav der. For Gustav kan jo være litt mye noen ganger, det er hun den første til å innse. Men hun vil så fryktelig gjerne at Gustav skal ha venner han kan leke med; han er jo stort sett en veldig fantasifull og gøyal gutt å være med.
Denne sommeren flytter det inn en familie i naboleiligheten, som har en gutt på Gustavs alder, Isak. Og så fin sommeren blir! Gustav og Isak leker masse, flyr inn og ut hos hverandre og alt er som i en drøm. Isak er attpåtil med da de reiser på besøk til Gustavs morfar i Ringsaker.
Men så kommer høsten og skolestart. Da Isak møter de andre guttene i klassen, viser det seg at Gustav igjen kommer til kort. Det er fryktelig for Frida å være vitne til hvordan han ekskluderes og skyves ut.
Gustav uttrykker de vanskelige følelsene gjennom utagerende oppførsel, og alt blir bare verre. Lærerne ser også ut til å tenke på Gustav som trøbbel og tar parti for de andre guttene. Er det noe Frida og Jakob kan gjøre for å snu dette?
Dette er veldig sår lesning, engasjerende og interessant. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i hvordan det føles som foreldre å se barna slite sosialt; hva kan man gjøre for å hjelpe dem?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar