mandag 16. november 2020

«Melkeveien» av Pauline Östgård

Utgitt av Oktober forlag 2020

Liv er seks år og bor med mamma og pappa i et hus i Melkeveien. Så skjer det ting mellom mamma og pappa som Liv ikke helt får med seg eller skjønner betydningen av, men det får uansett store følger for Liv. Hun blir flyttet fra mamma og pappa og skal bo med Monika og Lars. Liv forstår det som at dette er midlertidig og lurer hele tiden på når det er hun skal få komme hjem igjen til mamma. På en måte er det fint å bo hos Monika og Lars, for her er det svømmebasseng og trampoline. Men når sommeren er over og Liv skal begynne i andre klasse synes Liv at hun har holdt ut lenge nok. Nå vil hun ikke være hos Monika og Lars mer, hun SKAL hjem til mamma og huset i Melkeveien!

Dette er en engasjerende roman om ei lita jente som må takle store endringer i livet. Perspektivet ligger hos Liv og vi forstår at hun sliter med å skjønne hva som skjer og med å kunne stole på voksne. Vi som leser har en voksens erfaring og kunnskap og kan til en viss grad gjette hva som ligger bak adskillelsen fra foreldrene, og vi er ganske sikre på at jenta egentlig har det bra hos Monika og Lars; de er til å stole på. Men jenta har jo ikke mulighet til å forstå noe særlig av hva som skjer, og lengselen etter mamma skjønner vi er nesten ikke til å holde ut.
Dette er hjerteskjærende sårt. Likevel har jeg håp, for Liv virker robust og sterk. Og boka har en åpen slutt; jeg tror det ender godt.

Dette er forfatterens debut, og den er gjennomarbeidet og meget god. Östgård er ung, født i 1997, så jeg må bare si jeg er imponert, og jeg skal helt klart følge med på hva hun kommer med videre i forfatterskapet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar