«Nedteljing» av Anders Totland

Gjeven ut av Gyldendal 2018

Det er sommarferie og Viggo er forelska i Emma. Det er litt tungt for han, sidan ho er i lag med Alex, ein felles venn av dei. Dei heng stadig saman på stranda denne sommaren. Slik får ikkje Viggo fred for lengten etter henne.
Oskar er ein annan i same gjeng. Han fortel Viggo om chatroulett, der ein på nettet kan kome i kontakt med folk, også jenter i rett alder. Oskar har hatt suksess med dette, er no kjent med ei jente som han har møtt i verkelegheita og det ser ut til at det kan bli eit par av dei to.
Viggo vil og prøve denne nettsida. Han treff mange slags folk, begge kjønn og alle aldrar, men til slutt treff han ei jente som i høgste grad verkar interessert i han! Då ho spør om dei skal gå "somewhere private" blir han med, og det ho foreslår dei skal gjera framfor kamera, blir han og med på. Men var det særleg lurt?

I denne ungdomsromanen tek Totland opp eit fenomen som eg ikkje kjente til frå før. Ein har sjølvsagt hørt og lest at ein skal vera særs på vakt når ein er på nettet med kva ein skriv og gjer framfor kamera, så ein ikkje blir lurt til å gjera noko ein vil angre på. Men dette var faktisk ein form for utpressing eg ikkje hadde hørt om før.

Romanen er forholdsvis tynn, berre 95 sider, og på liten plass kan det vera vanskeleg å etablera truverdige karakterar; for her er det snakk om ein heil kameratgjeng me skal bli litt kjent med. Det er ikkje det at eg ikkje trur på Viggo, for det gjer eg. Eg trur absolutt det finst både gutar og jenter som er akkurat så usikre og sårbare som Viggo, og samstundes så fulle av lyst til å utforska kropp og kjensler. Då kan ein bli freista til å prøve litt av kvart. Eg trur på Viggo og det som skjer, men eg får kanskje ikkje til å engasjera meg djupt nok. Særleg slutten blir vel hastig og oppsummerande etter mitt syn.

Eg vil likevel anbefale boka. Som utgangspunkt for ein diskusjon om nettvett må ho vera midt i blinken, og med hovudperson og handling som både gutar og jenter kan kjenne seg att i.
Eg la ikkje merke til om alderen til ungdommane er oppgjeve nokon stad i teksten, men elevar på vidaregåande blir omtala som nokon våre ungdommar ikkje assosierer seg med, så det kan verke som ungdommane her er ungdomsskuleelevar, eller kanskje er klare for å byrje på vidaregåande skule etter sommarferien.

Så: For gutar og jenter, i alderen 12-13 og oppover.

«Slepp meg» av Kathrine Nedrejord

Utgitt av Aschehoug 2018

Anna og Amanda er bestevenner. Nå går de i tiende klasse, men har hengt tett sammen siden barnehagen. Anna bor med mora si, faren har hun aldri møtt, han er visstnok tyrker. Mora er same, og hun mener Anna skal være kry av bakgrunnen sin, bære samedrakta med stolthet. Anna synes samedrakta klør og hun føler seg ikke vel med den på. Og hun har ikke lyst til å stikke seg fram, som hun synes hun gjør med drakta på.
Uansett begynner Anna å bli lei av alle som mener noe om hvem hun er og hvordan hun skal oppføre seg, hva hun skal like og hvem hun skal være sammen med. Ikke minst begynner hun å stille seg spørsmål rundt vennskapet med Amanda, for hun har også så veldig sterke meninger om hvem Anna skal omgås og hva hun bør fylle tida si med. Da Anna møter Samuel, en gutt som Amanda ikke kjenner, blir det også en greie som Amanda skal blande seg opp i...

Dette er en engasjerende og velskrevet ungdomsroman om å føle seg annerledes og utenfor, og om hva man er villig til å gjøre bare for å holde seg innenfor med de som fører an for eksempel i vennegjengen eller i klassen. Og hvor manipulerende enkelte kan oppføre seg i sin "lederrolle" i gjengen, og slippe unna med det lenge, lenge.

Kanskje mest for jentene, men jeg tror også guttene kan kjenne seg igjen i denne. Fra ca 13 år.

«Isen : thriller» av John Kåre Raake

Utgitt av Gyldendal 2019

Anna Aune, tidligere spesialsoldat, utgjør sammen med den aldrende forskeren Daniel Zakariassen mannskapet på Fram X-ekspedisjonen. Fra luftputebåten Sabvabaa, som driver med isen i nærheten av Nordpolen, forsker de på klimaendringens negative konsekvenser for miljøet.
Plutselig på selveste allehelgensaften oppdager de en nødrakett som lyser opp himmelen. De antar den er sendt fra den kinesiske forskningsstasjonen som ligger bare noen få kilometer unna. Det er ingen andre som er nær nok til å kunne hjelpe, så de drar raskt til unnsetning.
I den kinesiske leiren oppdager de at grusomme handlinger har gjort det av med nesten hele det kinesiske mannskapet. Kun to har overlevd. Morderen må være i nærheten, venter antakelig på det rette øyeblikket for å komme tilbake for å gjøre rent bord med resten.
Anna får i timene som følger virkelig bruk for ferdighetene hun tilegnet seg som soldat...

Siden historier lagt til polare miljø pleier å falle i smak hos meg, fattet jeg interesse for denne romanen. Og den skuffer virkelig ikke. Det er lenge siden jeg har lest en så gjennomført god spenningsroman; det er ingen dødpunkter her, språket er gjennomarbeidet og flyter godt, og hovedpersonene er tydelige og framstilt slik at du får lyst til å heie på dem.
En kan muligens spørre seg om Annas ufrivillige tilbakeblikk på det dramatiske soldatlivet tilfører historien noe vesentlig, eller om de forstyrrer konsentrasjonen om hendelsene i isødet som faktisk er mer enn nok spennende i seg selv. Jeg stilte meg i alle fall det spørsmålet. I starten. Men til slutt, når hele romanen er lest, vil jeg si at tilbakeblikkene absolutt tilfører historien noe som er vesentlig for å forstå hvorfor Anna er som hun er og handler som hun gjør.

«Fergen» av Mats Strandberg

Oversatt av Marianne Fjellingsdal
Utgitt av Juritzen forlag 2016

Vi er med på fergen Baltic Charisma som er på vei fra Sverige til Finland. Her møter vi passasjerer som er med på turen av ulike grunner, som for å drikke, danse, ta en velfortjent pause fra hverdagen, få seg et ligg, handle på taxfree-butikken eller for å markere en spesiell begivenhet i livet. Vi møter også personale ombord, de har gode rutiner på å håndtere alt fra overstadig berusede bargjester til å assistere bortkomne barn med å finne igjen foreldrene. Men på denne reisen skjer det ting de aldri i verden hadde kunnet forutse eller sikre seg selv eller passasjerene mot...

Denne grøsseren engasjerte et stykke på vei, men etter hvert fylte hendelsene meg med såpass mye ubehag at jeg begynte å skumme. Slutten bladde jeg raskt gjennom, bare for å se om antakelsen min om hvordan det skulle ende, slo til. Og det gjorde den.

Jeg ser at andre bokbloggere deler oppfatningen min om at dette ble i overkant med blod og død, for usannsynlig, eller rett og slett for ubehagelig og kvalmende. Men for de som liker grøss, blodig vold, og overnaturlige vesener og hendelser, så er dette boka for dem.

«Alt er mitt» av Ruth Lillegraven

Utgitt av Kagge forlag 2018

Haavard og Clara er tilsynelatende et over gjennomsnittet vellykket ektepar, han lege, hun jurist, bosatt i villa på Oslo vest, foreldre til to fine tvillinggutter. Men innenfor fasaden er ekteskapet langtfra perfekt.
Haavard jobber som barnelege, og opplever iblant at det kommer barn til sykehuset som man må mistenke er mishandlet av foreldrene sine.
Clara er fra en annen vinkling opptatt av samme uhyrlige sak, og forsøker som seniorrådgiver i justisdepartementet å få til en lovendring som gjør det enklere å varsle for de som oppdager mishandling, uten hele tiden å måtte skjele til personvernhensyn og taushetsplikt.
Tre drap skal etterhvert ryste byen; fellestrekket for drapene er at alle ofrene er av innvandrerbakgrunn. Haavard blir arrestert, mistenkt for de to første drapene. Han var i nærheten av åstedet og anses å ha hatt motiv; siden ofrene står på en liste han på eget initiativ har laget, over foreldre som mishandler barna sine. Dette som ledd i en plan han har om bli en varsler og gå til media med det han vet. Men mens Haavard sitter i varetekt, skjer det tredje drapet...

Dette er en svært velskrevet og spennende thriller. Jeg ble helt oppslukt og kunne gjerne lest boka i ett drag. Det veksles mellom flere fortellerstemmer. Kapitlene der Clara og andre fra familien hennes har ordet, er på nynorsk. Disse kapitlene likte jeg ekstra godt; det er en behagelig nynorsk med god flyt.
Hvis du ser etter en kriminalroman som er spennende uten å være motbydelig voldelig, anbefaler jeg denne!