«Harpa» av A. Audhild Solberg

Utgitt av Aschehoug 2019

Agnes skal være i den vesle bygda Elverdal i høstferien, og gleder seg ikke. Der skjer det jo aldri noe, og fetteren Sindre vil heller være med kameraten Ben enn henne. Det kommer til å bli verdens kjedeligste ferie! Men der tar Agnes feil. For i Elverdal skjer det uhyrlige ting. Det er noen eller noe som gjemmer seg i skogen. Noe eller noen som er farlig. Livsfarlig! Hvem eller hva er det som gjemmer seg i skogen?

Denne barne/ungdomsromanen er lettlest og spennende. Personlig synes jeg det er for mye vold og blod, men jeg er ganske sikker på at mange i målgruppa vil like boka som den er.

For gutter og jenter fra 12-13 år og oppover.

«Skyggefødt» av Jan Tore Noreng

Utgitt av Gyldendal 2014

Fire ungdommer er på rømmen fra en institusjon for såkalt vanskeligstilt ungdom - Pia, Kalle, Andreas og Jon. De har stukket av i bil, for Kalle kan kjøre, selv om han ikke har fylt 18 enda. De ender opp på en fraflyttet gård som ligger avsides til. Først er det bare fart og fest - de har med brennevin, litt mat, og de nyter friheten. Men så begynner det å skje merkelige ting, farlige ting...
Andreas hevder det må være underjordiske som misliker at de kommer og forstyrrer, men de andre bare blåser av det. Men hvis det ikke er underjordiske der, hva er da forklaringen på alt det merkelige som skjer?

Dette er en skikkelig grøsser for ungdom. Personlig synes jeg det går litt vel vilt for seg til at jeg synes det virker sannsynlig - og da får jeg ikke til å leve meg helt inn i det. Men kanskje er det bra at jeg synes det er usannsynlig, for da er det lett å riste det av seg etterpå med at "det er jo bare oppdikta".

For gutter og jenter i alderen ca 12 år og oppover.

«Fergen» av Mats Strandberg

Oversatt av Marianne Fjellingsdal
Utgitt av Juritzen forlag 2016

Vi er med på fergen Baltic Charisma som er på vei fra Sverige til Finland. Her møter vi passasjerer som er med på turen av ulike grunner, som for å drikke, danse, ta en velfortjent pause fra hverdagen, få seg et ligg, handle på taxfree-butikken eller for å markere en spesiell begivenhet i livet. Vi møter også personale ombord, de har gode rutiner på å håndtere alt fra overstadig berusede bargjester til å assistere bortkomne barn med å finne igjen foreldrene. Men på denne reisen skjer det ting de aldri i verden hadde kunnet forutse eller sikre seg selv eller passasjerene mot...

Denne grøsseren engasjerte et stykke på vei, men etter hvert fylte hendelsene meg med såpass mye ubehag at jeg begynte å skumme. Slutten bladde jeg raskt gjennom, bare for å se om antakelsen min om hvordan det skulle ende, slo til. Og det gjorde den.

Jeg ser at andre bokbloggere deler oppfatningen min om at dette ble i overkant med blod og død, for usannsynlig, eller rett og slett for ubehagelig og kvalmende. Men for de som liker grøss, blodig vold, og overnaturlige vesener og hendelser, så er dette boka for dem.

«Hevner» av Ingelin Røssland

Utgitt av Mangschou 2017

Ella liker å henge med gjengen, som også kjæresten Damian er del av. Damian har det med å mobbe andre en del. Ella kjenner at det ikke er greit at han oppfører seg sånn, men hun sier ingenting.
Så dukker ikke Damian opp på skolen, og han blir borte flere dager. Ingen vet hvor han er, han er ikke mulig å få tak i på telefon, så hva er det som foregår? Hvor er han? Hva holder han på med?
Samtidig planlegges det halloweenfest i det gamle Slaktehuset. Ungdomsarbeideren Alfie står i bresjen for arrangementet og han får Ella til å hjelpe til. Hun liker ikke Alfie helt, men kan ikke sette fingeren på hva det er som gjør at hun får piggene litt ut. Alfie vil ikke at noen andre voksne skal være med og passe på når festen går av stabelen, og hvorfor det, egentlig?

Denne ungdomsboka er støttet av Leser søker bok. Den har korte setninger, enkle ord, slik at den skal være lett å lese. Boka kunne nok vært enda enklere å lese, hvis det hadde vært færre personer med.
Spenningskurven formelig eksploderer mot slutten av boka; jeg synes faktisk det blir for mye av det gode (vonde).

Jeg fikk ikke til å like boka, på grunn av de brutale voldshandlingene som finner sted, og slik boka slutter. For meg er det som om boka havner mellom to stoler - er den ment bare som en underholdende grøsser, eller skal den forestille en realistisk samfunnsskildring med mobbing, hevn og drap som tema?

Selv om jeg ikke likte boka noe særlig selv, vil jeg nok anbefale den til ungdom som kan tenke seg å lese en lettlest grøsser.

«Kistefjes og andre mareritt» av Aleksander Kirkwood Brown

Utgitt av Omnipax 2015
I serien «Mørkets utvalgte»

Dette er en samling grøssernoveller. Det er barn/ungdom som er hovedpersoner og som gjør ting de ikke burde, som for eksempel å gå inn i huset der det etter sigende bor ei heks, ta seg på egenhånd inn i katakombene selv om det er strengt forbudt, eller åpne skrinet som - etter hva sagnet sier - inneholder draugens hjerte.
Og hva skjer når man gjør noe man ikke bør?
Det går selvfølgelig fryktelig galt...

Litt varierende kvalitet på ideene bak novellene; det var ikke alle som ga meg de helt store gysningene. Men noen av novellene var til gjengjeld skikkelig fæle; nesten sånn at du blir litt skvetten og kikker deg over skulderen neste gang du er ute og går tur i mørket.

Forlaget mener dette er for barn fra 9 år. Jeg har lyst til å antyde at målgruppen muligens bør være noe eldre, kanskje fra 11-12 år. Har du lest boka, vil jeg gjerne høre hva du synes.

«Glimt» av Tor Arve Røssland

Gjeven ut av Samlaget 2015

Jon og mor hans har nett flytt til den vesle øya Grovøy. Det er sommarferie, men Jon oppsøkjer ungdomshuset i bygda. Der treff han Finn, som har ein finger med i litt av kvart på øya, han viser seg å vera lærar på skulen blant anna. Og han møter jevnaldringane Alex, Petter og Rebekka, som spelar i band saman. Dei øver masse i ungdomshuset, men må kvar kveld ut før klokka 19.33. Kvifor det, undrast Jon. Snart nok får han vite...

Denne ungdomsromanen er ein blanding av historisk roman og grøssar. Kapitlene vekslar mellom Jon sine opplevingar i notid og ei ungjente ved navn Solveig sine opplevingar under andre verdskrig. Smått om senn får me greie på kva som skjedde under krigen som var så frykteleg at energien frå denne augneblinken aldri har feida heilt ut, men ligg att som ein skjør film som enno den dag i dag kan opplevast av dei som oppheld seg i ungdomshuset til rette tidspunktet.

Eg tykte dette var spennande ei god stund. Men då det nærma seg slutten på historia og oppklaringa vart lagt i dagen, så var eg ikkje like nøgd. Kan hende hadde det vore betre om ting ikkje vart oppklart og så grundig FORklart? Kanskje historia kunne enda med trådane lause og eg hadde vorte sitjande att med grøssen i meg?
Eg likte boka, men eg hadde nok likt ho endå betre om forfattaren hadde vist og vektlagt kjensler i større grad enn han brukar ord og plass på å forklara fenomen i handlinga.

Ut frå språk og utføring får eg ei kjensle av at dette er ein roman som er skriven og avlevert litt for fort. Forfattar og forlag kunne samarbeidd om å skvisa sitronen litt betre, det er mi meining.

«Himmelstrand» av John Ajvide Lindqvist

Oversatt av Henning J. Gundersen

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Beboerne i fire campingvogner våkner opp til en ny sommerdag. Men hva har skjedd? Campingplassen vognene sto på, er vekk, omgivelsene nå er en perfekt striglet gresslette - tilsynelatende evig; i alle retninger er det bare den flate gressletta å se. Himmelen er blå, og det er dagslys, men hvor kommer lyset fra; det er ingen sol på himmelen.
Det er ikke elektrisitet i vognene lenger, og mobiltelefonen har ikke dekning. På radioen spilles bare svensktopper.
Hva er dette for slags sted? Hvordan har de havnet her? Og hvordan skal de finne tilbake til sivilisasjonen?

Dette er en skrekkfilm på bok. Jeg syntes dette var veldig spennende lesning - for her kan jo alt skje.
Slutten ble kanskje litt ubegripelig og utflytende, men alt i alt en fin leseopplevelse.

«Krø» av Didrik Morits Hallstrøm

Utgitt av Cappelen Damm 2014.

Adam er bosatt i Oslo med samboer og hennes sønn. Han er tidligere narkoman, men greier seg fint nå, arbeider som spillutvikler og livet viser seg fra sin lyse side. Men så blir han kontaktet av bestefaren Ingvald. Han ligger for døden og vil gjerne møte Adam før han forlater verden. Adam vegrer seg for å dra til Krø, den forblåste vestlandsøya der Ingvald bor. Forholdet til bestefaren var aldri særlig godt, så hva vil gamlingen ham, egentlig? Og det passer så innmari dårlig å dra akkurat nå, da samboerens sønn får et tilbakefall av alvorlig sykdom. Men samboeren oppmuntrer ham til å dra, det er jo bare snakk om noen få dager. Så Adam reiser til Krø, og han har ikke vært lenge der før underlige og skremmende ting begynner å skje…

Denne grøsseren er godt skrevet og virkelig spennende, så lenge du kan gå med på de overnaturlige hendelsene som finner sted.
Romanen kan også anbefales til ungdom, fordi språket er lett og godt, og tema og persongalleri burde være noe ungdom også kan kjenne seg igjen i.

«Svarte-Mathilda» av Tor Arve Røssland

Gjeven ut av Samlaget 2010

Elisabeth og mora flytter inn i ny leilegheit, det vil seie: leilegheita er ny for dei som flytter inn, men ho ligg i eit gamalt hus. Allereie fyrste dagen dei er der, opplever Elisabeth mystiske hendingar på badet der det heng ein gamal spegel; ho opplever å høyre skraping, som av fingerneglar over fliser, og ho ser digre dammar av blod på golvet.
Det viser seg at det for 20 år sidan vart drepen ei jente på dette badet, huset har stått tomt fram til no, og drapssaka vart aldri oppklara.
Elisabeth kjenner heile tida ubehag når ho er i leilegheita – til dømes blir det aldri ordentleg varmt der, same kor mykje dei fyrar eller kler på seg. Og rett som det er kjenner ho det som om ho ikkje er åleine, særleg når ho er på badet.
Elisabeth vert ven med Philip i klassen, og saman med han og bibliotekaren Viggo byrjar ho å undersøkje kva det er som kan ha hendt i leilegheita ho bur i. Dei kjem snart over soga om demoniske Svarte-Mathilda som skal vera fanga i ein gamal spegel, men kan materialisera seg om nokon kallar på henne. Philip trur dette må vera berre oppspinn, og får Elisabeth med på å gjera eit forsøk på å kalle fram Svarte-Mathilda. Noko dei aldri skulle gjort…

Denne ungdomsromanen, som var nominert til Uprisen 2010, fekk eg anbefalt av ein kollega, og eg vart nyfiken då eg fekk litt av handlinga presentert. Sjølv om eg ikkje er spesielt oppteken av grøsserar, så tykkjer eg dette var ei veldig spanande bok, og eg vil og lesa fortsetjinga, «Svarte-Mathilda II», det er heilt sikkert.

Eg har lest ein del grøsserar i det siste, på leit etter noko å anbefale ungar og ungdom innan sjangeren, og dette er utan tvil den beste eg har lest til no.
Om eg skal pirke på noko med denne romanen, så må det vera at eg tykkjer soga er noko viltveksande og innfløkt. Sjølv om folk flest vil seia at spøkelsesromanar per definisjon er oppspinn, så meiner eg at handlinga likevel kan framstå som meir eller mindre sannsynleg/truverdig.

Men alt i alt var dette ei særs fin leseoppleving!