Etterord og vedlegg av Andreas Kilian
Oversatt av Per Qvale
Dreyers forlag 2022
Müller (1922-2013) var en av svært få overlevende fra gruppen Sonderbehandlung i Auschwitz. Auschwitz var en utryddelsesleir. De aller fleste fangene som kom dit ble sendt rett i gasskamrene, siden kremert. Müller var en av de som betjente krematoriene, som ryddet vekk klær og gjenstander etter at fangene hadde kledd av seg før de gikk i gasskammeret, som var med og bar likene til ovnene - etter først å ha trukket gulltenner ut av munnen på dem, og klippet håret av kvinnene. De passet ilden og sørget for at alle likene ble totalt forbrent, ble til aske, og grov til slutt ned asken.
Det som i utgangspunktet var en redning - at man behøvdes til arbeidsoppgaver - utgjorde senere en fare. Mennene i Sonderbehandlung visste for mye. I flere runder unngikk Müller å bli utrensket, da gruppen Sonderbehandlung skulle krympes; det kom stadig færre fanger til leiren og aktiviteten gikk ned. Som overlevende forsto han viktigheten av å fortelle verden hva som hadde foregått i utryddelsesleirene, og han vitnet i flere rettssaker. Flere av drapsmennene fikk dødsstraff, mens andre fikk mildere straff eller unnslapp helt.
Det er vanskelig å ta inn over seg hvilket enormt ondskapens apparat jødeutryddingen var. Müller og sikkert flere av de som observerte alt som foregikk, må ha grublet over om det var NOE som helst de kunne gjøre for å hindre at dette skjedde. Men ett menneske kunne ikke stå imot; man ville blitt brutalt myrdet på stedet om man protesterte. De la fluktplaner, sørget for at de som skulle stikke av hadde med dokumentasjon, blant annet etiketten tilhørende en av boksene med gass som ble benyttet i gasskamrene. Et par stykker lyktes i å flykte fra leiren; de fortalte hva som gikk for seg der. Men myrderiene pågikk like fullt.
Man blir uvel av å lese dette. Likevel er det viktig at vi aldri glemmer. Og fortsetter å være på vakt mot onde menneskers forsøk på å sette "oss" og "dem" opp mot hverandre. Vi er alle mennesker. Vi har alle fortjent livet.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar