Jeg leste skoleutgave, Cappelen 2002
Herman Sachnowitz var en av de få norske jødene som kom levende fra Auschwitz. Dette er en gjenlesing for meg; jeg kan huske å ha lest denne boka i alle fall én gang før. Boka gjør et veldig inntrykk med sin nøkterne stil, som på sett og vis gjør at det grusomme innholdet kommer enda tydeligere fram. Det virker som et rent mirakel at noe menneske kunne overleve den behandlingen jødene fikk i konsentrasjonsleirene. Men som Sachnowitz beskriver det i åpningen av boka, er det ikke uten mén; det kan være visse lyder, lukter og småting som brått vekker til live minnet om skrekken, fortvilelsen, fornedrelsen, alt det vonde han opplevde. Og alle de nære og kjære som led en meningsløs død.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar