fredag 12. mars 2021

«Osebol» av Marit Kapla

Oversatt av Bjørn Alex Herrman
Utgitt av Aschehoug 2020

Marit Kapla kommer fra den lille bygda Osebol i Värmland. I boka Osebol presenterer hun intervjuer hun har gjort med så å si alle som bor der nå. Jeg ser at betegnelsen "poetisk dokumentar" er brukt om boka, og det synes jeg passer bra. Man kan nok si at boka er sjangerovergripende, og jeg synes ikke det er rendyrket poesi selv om teksten er satt opp som vers, men dette er helt klart poetisk.

Uansett sjanger er dette en interessant leseopplevelse. Boka er heldigvis lettlest, for med sine 800 sider er det litt av en murstein! Boka kunne sikkert vært kortet noe ned, men hvis du leser litt nå og da, så tror jeg du vil synes alt er av interesse.
Selv om det handler spesifikt om Osebol, så kan man trekke paralleller til utviklingen flere små bygder har gjennomgått som følge av sentraliseringen i moderne tid; fraflytting, nedleggelse av skoler, butikker og offentlige kontorer.

Jeg gir en liten smakebit fra side 109, der Armgard Zu Putlitz f. 1937 har ordet:

Mange kvinner beundret Hitler.

Når man gikk på kino
gikk det sånne filmer.

Goebbels som var propagandaminister
kunne sine ting.

Mamma hadde
to yngre søstre.

De bare
Hitler, Hitler
hele tiden.

Pappa så det komme.

En gang da jentene var femten-seksten
og fikk sitte til bords med de voksne
det fikk ikke vi
i spisestuen.

Da drev de på om Hitler.

Da sa han
hvis jeg hører det ordet en gang til
får dere gå ut og luke ugress i hagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar