«Nakken vil ikke bøye seg» av Per Knutsen

Cappelen Damm 2021

Teo er en gutt som bor med mora og stefaren. Teo hater stefaren, noe han har god grunn til, men Teo forteller ikke til noen hva det er som skjer når stefaren og han er alene, selv om han får flere anledninger, blant annet blir han spurt av en lærer på skolen om hvordan han egentlig har det hjemme. Så blir mora syk og dør, og etter hvert klarer Teo å løsrive seg både fysisk og mentalt fra makten stefaren har hatt over ham og livet hans.

Dette er vond lesning, men godt skrevet, tankevekkende og engasjerende, og man øyner heldigvis håp om at boka skal ende godt til slutt.

«Mine bilder : om kunst og alkoholisme : essays» av Sverre Bjertnæs

Aschehoug 2021

Billedkunstneren Sverre Bjertnæs presenterer i denne boka flere av bildene han og kona eier, så med mine bilder mener han først og fremst bilder av andre kunstnere som er i hans og konas eie, ikke så mye bilder han selv har laget. Han forteller også åpenhjertig om sitt strev med alkohol, og hvordan han én dag var ferdig med å drikke, eller fikk slippe å drikke, som han forteller om.

Dette var virkelig interessant og engasjerende lesning. Det er så fint å lese hvordan Bjertnæs beskriver så malende(!); slik at bildene liksom står fram for meg som leser, uten at jeg aner hvordan bildene ser ut. Det vil si, noen bilder han forteller om, har jeg jo sett fotografier av. Etter å ha lest denne boka får man lyst til å gå på kunstutstilling, la seg engasjere og berøre av farger, former, streker og strøk.
Også det Bjertnæs skriver om avhengighet er interessant og engasjerende. Jeg synes dette er ei modig bok, selv om Bjertnæs selv tydeligvis ikke synes det er så vanskelig å være åpen om temaet.
Det er også veldig fint å lese hvordan han som kunstner framsnakker så mange andre. Han nevner at det kan forekomme sjalusi og misunnelse i kunstnermiljøene der det knives om oppmerksomhet og salg.

«Djevelen i detaljene» av Chris Tvedt

Gyldendal 2021

Mikael Brenne er fortsatt i sving som forsvarsadvokat, og i denne boka får han oppdraget med å forsvare Peter Olsen, også kalt Peter Polakk, siden han er av polsk opprinnelse. Peter Olsen hevder han er uskyldig i det han er tiltalt for, nemlig bestillingen av et mord, men det er ganske vanlig at Brennes klienter hevder å være uskyldige uten at det nødvendigvis stemmer. Men kan det være at klienten virkelig er uskyldig denne gangen?

Historien har også Edvard Matre med, en annen av Tvedts krimhelter. I tillegg spiller Carla en viss rolle; hun arbeidet tidligere for Brenne, men har nå startet for seg selv. Hun slumper til å havne borti den samme saken, oppnevnt som forsvarer for Søren Lykke, den danske vinhandleren som ble tatt for drapet Peter Olsen antas å ha bestilt.

Boka var spennende og lettlest, og det var ikke lett å gjette hvordan tingene hang sammen. Men kanskje synes jeg persongalleriet ble litt i største laget? Mikael Brenne er en klar favoritt hos meg, mens bøkene med Martre har jeg bare lest én av tidligere, rett og slett fordi jeg ikke syntes at han var en like interessant personlighet. Men det er nå min smak. Å la disse to møtes i en roman kan være et trekk mange synes er bra, mens jeg for min del altså, ville greid meg lenge med Brenne.

«Førstehjelp for drapsmenn : en kriminalroman» av Bobbie Peers

Aschehoug 2021

Knut Jensen (42), konkurs vaskeribestyrer fra Stavanger, reiser til Mallorca med samboer Nina for å feire jul. Dette er etter råd fra samlivsterapeuten og skal bidra til å berge et skrantende forhold. Oppholdet blir på ingen måte slik Knut så for seg; en rekke hendelser og ukloke, impulsive valg fører ham opp i et skikkelig uføre. Et farlig uføre...

Mange kjenner kanskje forfatteren Bobbie Peers for barnebøkene hans. Dette er den første romanen han har gitt ut for voksne. Sjangermessig er dette en miks av forvekslingskomedie og spenning a la James Bond. Eller snarere Johnny English. For min del ble dette dessverre verken særlig spennende eller morsomt, og forlaget har etter min mening tatt for lett på språkvasken. 
Noen eksempler: Side 202 skrives konjakk både konjakk og cognac. Side 239 nevnes et skuespill som er "isenesatt".
Generelt er språket tungt med mange unødvendige småord.

Ikke min kopp med te, altså. Men kanskje andre lesere vil la seg begeistre?

«Berre hopp!» av Åshild Moldskred

Samlaget 2021

Etter ei uheldig episode er Ingeborg vorte uven med Pernille - dei som var bestisar og brukte henge saman støtt. Pernille er så tøff og sterk; om einkvan plaga Ingeborg vart dei fort sett på plass av henne! Men no er Pernille i staden saman med Marte, og dei to ertar Ingeborg for å vera hemma. Ingeborg har nemleg nedsett hørsel og brukar høreapparat. Ingeborg har det følgjeleg ikkje bra på skulen, men storebror Emil har råda henne til å bli tøffare og ikkje bry seg om kva andre seier eller tenkjer. Då synest han det er lurt å gjeva seg sjølv oppgåver som på sikt vil gjera ein tøffare, som for eksempel å utføra vriene ting ein eigentleg ikkje torer i skaterampa.

Om vener, mobbing, klassefellesskap og kva ein kan gjere for å bli trygg på seg sjølv. Eg trur mange kan kjenne seg att i Ingeborg sine opplevingar. Om ein fyrst kjem på kant med einkvan som vil ta det ut i form av erting og mobbing, så er det lett å finne noko å stikke i, anten offeret har ei funksjonhemming eller ikkje. Og kva gjer ein då?

For ungar i alderen ca 8 til 12 år.