torsdag 5. mars 2020

«Vi er fem» av Matias Faldbakken

Utgitt av Oktober forlag 2019

I bygda Råset, tre timers kjøretur unna Oslo, bor Tormod med kona Siv og barna Alf og Helene. De hadde også en hund, Snusken, men den forsvant sportløst en dag. Barna og Tormod savner hunden. Kanskje for å bøte på dette tomrommet, begynner Tormod å eksperimentere med leire. Han lykkes i å skape noe som blir som en levende organisme. Leirklumpen kan formes til ulike figurer, og den blir lært opp til å gjøre enkle oppgaver, som å kutte grønnsaker eller feie golvet. Men så skjer det ting og klumpen utvikler seg i en ganske annen retning enn Tormod eller noen andre kunne ønske...

Det står på vaskeseddelen til romanen, at det er «en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror og science fiction med rå realisme
Helt enkelt å sette merkelapper på denne romanen er det ikke, jeg vil si den er noe for seg selv!
Stilen kan minne om noe gammelt, nedskrevet for lenge siden, som eventyr eller sagn. Historien fortelles med en liksom hardbarket, brysk tone. Som om forfatteren ikke hadde så lyst til å fortelle, men måtte det.

Romanen skiller seg ut fra massen, det er i alle fall sikkert. Slik romanen starter kan man kanskje få forventning om at her kommer en ganske vanlig fortelling om en kjernefamilie på bygda, men så tilsettes overnaturlige elementer, og hvilken vei fortellingen vil gå blir usikkert.
For meg er det flere grunner til å like boka: Den skiller seg ut, den overrasker, den har handling fra bygda, og den er godt skrevet.

Romanen har fått mye oppmerksomhet, er en av de nominerte til Nordisk råds litteraturpris, den vant P2-lytternes romanpris for 2019, ble tildelt Kritikerprisen, og er også nominert til Ungdommens kritikerpris.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar