mandag 9. mars 2020

«Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit» av Ingvild Solstad-Nøis

Utgitt av Oktober forlag 2011

Eva drar hjem for å besøke mora og være hos henne noen dager. Faren er død for ikke så lenge siden, og Eva og mora har ikke sett hverandre siden begravelsen. Etter litt dukker også søstera Grete opp, sammen med ektemannen og to barn. Eva synes Grete og mora sørger lite; det kan da ikke være bare hun som er lei seg for at far er død? Gjemt i vedskjulet finner Eva noe etter faren; noen litt sjokkerende fotografier han har tatt av mora. Hun viser dem først til Grete, som råder henne til å ikke vise dem til mora, i alle fall ikke nå, så snart etter farens død. Men Eva har sine motivasjoner for å trosse Gretes råd...

Jeg har før lest Eid (2019) og Rolig sone (2013) av samme forfatter, og Solstad-Nøis skriver om ting på en måte som fanger interessen min. Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit er debuten til Solstad-Nøis, og også denne romanen var noe jeg likte. Her får vi overvære samspillet mellom tette familiemedlemmer etter at en sentral person er borte; hvordan blir balansen og samspillet mellom de gjenværende?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar