mandag 9. mars 2020

«Dagene» av Julie Stokkendal

Utgitt av Kolon forlag 2019

Idet romanen starter er Tea 9 år. Hun og mora flytter fra byen og ut på landet for mora ønsker å starte på nytt. Tea savner byen og det vante, men forsøker å tilpasse seg den nye tilværelsen så godt hun kan.
Tea vokser til, får venner og også en kjæreste etter hvert, mens mora aldri ser ut til å komme helt over savnet av Teas far, han som forsvant før Tea ble født.

En ganske stor del av boka er viet til tiden da Tea og mora nettopp har flyttet til huset på landet. Tea virker på dette tidspunktet veldig opptatt av mora, eller skal vi si avhengig av henne; hun passer på at hun oppfører seg slik at mora godtar henne. Ikke så rart - en niåring er ikke veldig stor eller moden, og Tea har ingen andre enn mora. Videre har boka en del viet til tiden da Tea er blitt ungdom og får kjæreste, og til slutt er Tea nesten voksen og reiser på ferietur med mora mens huset deres får behandling av et skadedyrfirma, siden det er blitt fullt av møll.

Det er ingen stor, dramatisk handling i boka, men det skildres godt hvordan det kan oppleves å være barn, redd for å gjøre noe feil, redd for å få oppmerksomhet som ikke gjør godt, men vondt. Om mor/datter-forhold, hvordan det utvikler seg fra at datter er avhengig av mor, til de blir mer likestilte, og til datter er i ferd med å løsrive seg og skal bli i stand til å klare seg uten mor.

Julie Stokkendal er født i 1990, og Dagene er debuten hennes. Jeg synes det er et godt debutarbeid, og kan godt tenke meg å følge med på hva hun skriver videre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar