søndag 24. mars 2019

«Hullet han krøp ut av» av Vidar Sundstøl

Utgitt av Tiden 2019

Hovedpersonen i Hullet han krøp ut av er forfatter. Han er også ektemann og far. Sønnen har muligens en diagnose; det kommer i alle fall fram at han krever ekstra ressurser på skolen, og foreldrene har også kontakt med kommunen i håp om å kunne få noe assistanse hjemme i tillegg. De virker slitne, forfatteren oppsøker ofte legen, forteller at han sover dårlig, har vondt her og der. Sammen går ekteparet til terapeut, der kona klager over at han er taus og fjern. Selv opplever han at han tenker stadig mer på den han var før, i tiden før han debuterte som forfatter. Stadig mer virker det som hans tidligere jeg invaderer livet han lever nå, som en synlig og hørbar skikkelse. Og den han er nå, inntar en passiv rolle som observatør.

Romanen består av korte kapitler, det veksler mellom livet han lever nå og livet han levde før. Det fragmentariske og kanskje uferdige i framstillingen, pirrer nysgjerrigheten, man må pusle litt selv for å få et helt bilde ut av bruddstykkene man får.

Jeg syntes dette var interessant lesning, ikke minst var det lettlest og fort gjort, siden boka er såpass tynn (100 s). Nettopp dette at det gikk så fort å lese boka, gjorde nok at alvoret ikke sank helt inn; jeg tror forfatteren kanskje ville ha ønsket at jeg satt igjen i en litt trykket stemning, men jeg leser fort og fornemmer mer letthet. Men jeg likte boka uansett. Jeg blir fristet til å skrive: Kort oppsummert er dette kort og godt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar