«Amundsens pass : polarheltens siste reiser» av Anders Bache

Gyldendal 2024

Roald Amundsen er det skrevet mye om, men det er fortsatt mye igjen ved hans liv og virke man kan utforske, undres over, og skrive om.
Anders Bache - arkeolog og fagkonsulent som har ledet forsknings- og forvaltningsarbeidet ved Roald Amundsens hjem (Uranienborg) på Svartskog - har i denne boka valgt en interessant innfallsvinkel til Amundsens siste år og reiser, nemlig passet hans.
På slutten av sin levetid var Amundsen kommet på kant med mange, både blant familie og samarbeidspartnere. Det som skulle bli den siste reisen hans var en redningsekspedisjon for å finne Umberto Nobile, italieneren han fløy over Nordpolen med i 1926. Etter ekspedisjonen i 1926 var de sterkt uenige om hverandres rolle og betydning før, under og etter ekspedisjonen. De var vel egentlig blitt ganske bitre uvenner etter dette felles prosjektet.
I 1928 ledet Nobile en italiensk ekspedisjon til Nordpolen. De nådde polen, men på returen gikk det galt. Amundsen reiste altså nordover for å finne ham, forsvant dessverre i forsøket, mens Nobile ble reddet av noen andre.

Det er interessant å tenke gjennom hva drivkraften kunne vært for Amundsen, til å dra ut for å redde Nobile. Var det for å vise - en gang for alle - at han var mer kompetent i polare strøk enn det Nobile var? Ville han ydmyke Nobile ved å komme som hans redningsmann? Eller følte han seg fanget av det han en gang sa: "Jeg vil altid staa parat, om folk i nord eller syd skulde trænge undsætning."
Eller kan han rett og slett ha følt lengsel etter å få ende livet sitt i isødet; han begynte å bli en eldre mann, og et vanlig hverdagsliv passet ham antakelig ikke noe særlig. En død helt får gjerne det beste ettermælet?
Og hvordan passer historien om det mulige ekteskapet med Bess Magid inn i det hele? Mente han virkelig å gifte seg med henne, eller hadde han fått kalde føtter?

«Reiret (arbeidstittel)» av Ingvild Holvik

Samlaget 2024

Gry arbeider i kantine, men ho drøymer om å bli forfattar. Ho skal søke plass på forfattarstudiet i Tromsø, om ho no berre kan få til å skrive den obligatoriske teksten som skal følgje søknaden! Det er ikkje så lett å finne tid og rom til det, når sambuar Trond vil leve av kunsten, og dei har ungar som krev sitt.
Ved sidan av arbeidet med skjønnlitterære tekstar, skriv ho dagbok. Og det kjem og ein del minne på henne frå barndommen, etter at ho har vore i gravferda til farmor. Ho kjem frå ein kristen familie, og sambuar Trond er kristen, men sjølv har ho snudd seg vekk frå trua. Gjennom tilbakeblikka til oppveksten kan me forstå kvifor ho no kjenner motvilje med alt som har med kristendom å gjere. At Trond bed kveldsbønn med ungane er til dømes, er noko ho misliker sterkt.

Forfattararbeid er eit tema som interesserer meg, difor valde eg å lese denne boka.
Romanen er ei blanding av dagboknotat, dei skjønnlitterære tekstane Gry jobbar fram, og minner frå oppveksten. Det er fascinerande å erfare at også ei slik samling av bitar kan puslast saman til ein leseverdig roman.

«Det du eier evig» av Inger Johanne Øen

Gyldendal 2024

Året er 2009: Silja Frost har flyttet tilbake til Åsa utenfor Hønefoss; det hadde hun aldri sett for seg at hun skulle, så ferdig som hun følte seg med det lille stedet hvor hun vokste opp. Men nå er mormor blitt syk og Silja vil gjerne være der for å hjelpe mormor og morfar så godt hun kan.

19 år tidligere forsvant Siljas venninne Ann sporløst fra Åsa. Men så: I forbindelse med renovasjon på en nedlagt gård, blir liket av Ann funnet i ei tønne. Silja starter arbeidet med saken, til tross for at hun kan regnes som inhabil, siden Ann var så god venn av henne. Noen i ledelsen synes likevel det er en god ide at hun med kjennskap til saken fra den gangen, samt lokalkunnskap om folk og steder i Åsa er deltakende i etterforskningen, mens andre er veldig imot. Til slutt blir hun tatt av saken, men fortsetter å jobbe med den likevel. Det føles maktpåliggende å finne ut hva som skjedde med Ann.

Siden forfatteren er lokal og skriver om et sted jeg kjenner, var det ekstra spennende å gå i gang med romanen. Anslaget er veldig bra, en fortettet, dyster stemning, variert språk som oser av overskudd og selvtillit. Romanen mister tempo etter hvert og midtpartiet føltes litt langt og stillestående. Men mot slutten tar spenningen seg veldig opp, og på de siste sidene skjer det mye og nesten litt for fort. Kanskje midtpartiet kunne vært strammet inn og de avgjørende scenene til slutt kunne vært strukket til noe litt større?

Men altså! Dette er en god og sterk debut, særlig liker jeg at forfatteren har et relativt enkelt og nøkternt plott; det er ikke nødvendig med veldig mye vold og haugevis av lik for at en krim skal fenge. Det blir spennende å se om forfatteren følger opp med en enda bedre andrebok, for her er det lovet en serie med Silja Frost i hovedrollen. Jeg venter i spenning!

«Kruttårnet : farfars samtaler med Quisling» av Håkon F. Høydal

J.M. Stenersens forlag 2024

Forfatterens farfar Peder Olsen, fikk høsten 1945 i oppdrag å gi sjelesorg til Vidkun Quisling. Ut fra det vi leser kan det synes som presten forsøkte å få Quisling til å innrømme sine synder, slik at han kunne gå i døden med anger og bønn om syndsforlatelse fra Gud. Men Quisling mente hardnakket at det han hadde gjort var til beste for folket, at han ble urettferdig behandlet og feilaktig dømt.

Boka er som en stilleflytende elv, det er behagelig. Samtidig stiller jeg spørsmål ved det uetiske ved på denne måten å bryte farfarens taushetsløfte, selv om Quisling var landssviker og det muligens kan ha allmenn interesse hva de to snakket om den siste tiden Quisling levde. Kom det egentlig fram så mye nytt? Var det verdt bruddet på taushetsløftet?

«Pavlovs puslespill» av Anniken M. Kok

Liv forlag 2024

Marius bor hos Martin og kaller ham pappa, men Martin er egentlig onkelen hans. Marius' mamma har en del å slite med, så Marius har det bedre med Martins omsorg. Nå skal Martin begynne på ungdomsskolen, en utfordrende tid for mange, og det blir den også for Martin og Marius.
Martin har dessuten noe han holder skjult; han forelsker seg i menn og denne sommeren før Marius begynner på ny skole, møter han Sigurd. De har et kort og intenst møte, mister siden kontakten, men da høsten kommer oppdager Martin at Sigurd er læreren til Marius.

Forfatteren har tilknytning til stedet jeg bor, det var derfor jeg i første omgang ble oppmerksom på denne boka. Hun skriver troverdig og engasjerende om ungdomsmiljø, vennskap og kjærlighet; som ansatt i skolen har hun gode forutsetninger for å kjenne nåtidas ungdom og utfordringene de kan møte.

En debut forfatteren kan være stolt av.