Roald Amundsen er det skrevet mye om, men det er fortsatt mye igjen ved hans liv og virke man kan utforske, undres over, og skrive om.
Anders Bache - arkeolog og fagkonsulent som har ledet forsknings- og forvaltningsarbeidet ved Roald Amundsens hjem (Uranienborg) på Svartskog - har i denne boka valgt en interessant innfallsvinkel til Amundsens siste år og reiser, nemlig passet hans.
På slutten av sin levetid var Amundsen kommet på kant med mange, både blant familie og samarbeidspartnere. Det som skulle bli den siste reisen hans var en redningsekspedisjon for å finne Umberto Nobile, italieneren han fløy over Nordpolen med i 1926. Etter ekspedisjonen i 1926 var de sterkt uenige om hverandres rolle og betydning før, under og etter ekspedisjonen. De var vel egentlig blitt ganske bitre uvenner etter dette felles prosjektet.
I 1928 ledet Nobile en italiensk ekspedisjon til Nordpolen. De nådde polen, men på returen gikk det galt. Amundsen reiste altså nordover for å finne ham, forsvant dessverre i forsøket, mens Nobile ble reddet av noen andre.
Det er interessant å tenke gjennom hva drivkraften kunne vært for Amundsen, til å dra ut for å redde Nobile. Var det for å vise - en gang for alle - at han var mer kompetent i polare strøk enn det Nobile var? Ville han ydmyke Nobile ved å komme som hans redningsmann? Eller følte han seg fanget av det han en gang sa: "Jeg vil altid staa parat, om folk i nord eller syd skulde trænge undsætning."
Eller kan han rett og slett ha følt lengsel etter å få ende livet sitt i isødet; han begynte å bli en eldre mann, og et vanlig hverdagsliv passet ham antakelig ikke noe særlig. En død helt får gjerne det beste ettermælet?
Og hvordan passer historien om det mulige ekteskapet med Bess Magid inn i det hele? Mente han virkelig å gifte seg med henne, eller hadde han fått kalde føtter?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar