«Blodet» av Torgrim Eggen

Cappelen Damm 2025

Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu i Gudbrandsdalen, Oddmund er eldst; et par år eldre enn Sigurd. På 1930-tallet er de guttunger, da krigen kommer er de helt unge menn. Brødrene velger å la seg verve til tyske tropper på østfronten, for å bidra til nedkjempelse av bolsjevikene. De er bare 17 år da de kjemper ved henholdsvis Leningrad (Oddmund) og Nord-Finland (Sigurd). De overlever, men krigshandlingene de har tatt del i, endrer livene deres for alltid. De fysiske og psykiske merkene av krigen er der, i tillegg blir de dømt for landssvik.

Romanen åpner med humøroverskudd og skildringer som kan minne om Kjell Aukrust, ikke minst siden guttene synes godt utstyrt med både temperament og kløkt.
Sitat side 11: «Lille Sigurd er beitil, som de sier på dovremål, en som aldri gir seg. Alle i familien er redde for raserianfallene hans. Man veit aldri helt når de kommer. Men når Sigurd blir vred, blir han sprutrød i ansiktet, tårene spretter, han uler og hyler og den lille kroppen liksom eser ut. Som å se et lemen like før det sprekker. Kommer man for nær ham da, sitter plutselig de små, skarpe melketennene i fingeren eller armen. Men får han være i fred noen minutter, blir han normal igjen.»

Da romanen tar oss med til krigen, endrer fortellingen karakter, naturlig nok. Det er få lyspunkter ved fronten, fiender, lemlestelse og død truer overalt.

Forfatteren har brukt levende rollemodeller, onklene sine - brødrene til mora. Det er tankevekkende og engasjerende lesestoff. Det var nok ikke bare enkelt å velge "riktig side" for den som ønsket å bidra, eller var eventyrlysten og hadde virke- og utferdstrang. I en stor krig blir enkeltmennesker uansett små brikker i det store spillet, men valgene man tar, må man - hvis man overlever - leve med i ettertid. 

«Den usannsynlige seriemorderen : Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» av Simen Sætre

Cappelen Damm 2025

En av dagene mens jeg satt og leste denne boka, kom det på nyhetene at Arnfinn Nesset er død, 89 år gammel. I 1983 ble han dømt for 22 drap på pasienter på Orkdal sjuke- og aldersheim, der han var bestyrer. I avhør hadde han tilstått noen flere drap enn de 22 han ble dømt for, men i rettssaken trakk han alle tilståelser. Juryen fant likevel at han var skyldig.
Middelet Nesset skal ha brukt for å ta livet av pasientene, var curacit. Det var funn av denne giften i medisinbeholdningen på sjukeheimen som i sin tid utløste alarm. En pleier fant middelet, og mente at giften ikke hadde noe der å gjøre. Og måten det var kommet dit, som tilføyd på ledige linjer og sneket med på en bestilling til apoteket, var mistenkelig.

Sætre får fram at Nesset i avhørene ble hardt presset, og han var påvirket av medikamenter som - når de tas sammen - kan gi bivirkninger som kan ha påvirket Nesset til å gi etter og bare tilstå for å få fred. Han hadde også et personlighetstrekk som var utpreget; han ville gjerne gjøre andre til lags, så tilståelsene kan også ha vært et uttrykk for at han ville gi etterforskerne det "de trengte" og sterkt etterspurte, nemlig tilståelser.
Politimennene som avhørte, "truet" med å grave opp likene for å undersøke om det kunne være spor av curacit i levningene. Som sterkt religiøs syntes Nesset dette var så uhyrlig, at han bare for å unngå dette, ville tilstå.

Selv eldre og syke mennesker kan dø på en måte som føles brått og uventet. Men sammen med tilstedeværelse av curacit i medisinbeholdningen, og ved observasjoner som pleiere og pårørende gjorde av en bestyrer som ofte var der eller dukket opp i forbindelse med dødsfall, så forstår man at det opplevdes som mistenkelig.
Hva skulle så Nessets motiv ha vært, for å ta liv? Det kan ha vært at han syntes det var vondt å se de syke lide, at han ville "hjelpe dem over". Det var også mange som "maste" på Nesset om plass til sine syke og eldre, så kanskje forsøkte han å rydde plass til andre som kan ha trengt det mer?

Boka er en perfekt true crime-historie, siden saken føles så usikker. Om Nesset var skyldig eller ikke, kan man forsøke å finne ut etter som man får bedre kjennskap til saken gjennom boka. Uansett om Nesset var skyldig eller ikke, kan man også tenke litt over om dommen kan ha vært feil; for var det ikke litt vel mye tvil til stede?

«Ruby baby» av April Alexandersdottir

Oktober 2025

Ruby (19) har vært kjæreste med Jonas i snart to år, men det er ganske nylig at de har flyttet sammen. En gang de har sex, faker Ruby orgasme. Jonas er mistenksom, spør henne om hun faket, men hun nekter for det. For man faker ikke orgasme! Men man skal kanskje ikke lyve for partneren sin, heller?

Forfatteren viser hvordan det er å være ung og usikker. Å leve som et satt ektepar i en alder av 19, kan synes noe for tidlig. Man er umoden, usikker på seg selv og hva man vil med livet sitt. Sex kan bli et spørsmål om bekreftelse, på at man virkelig hører sammen, på at man virkelig elsker hverandre, på at man er verdt å elske.

Sexen i boka er ganske eksplisitt fortalt, men pirrende vil jeg ikke si det er. Sexen virker heller instrumentell og selvbevisst slitsom.

Jeg synes boka er velskrevet og interessant, virkelig en god debut. Mange unge vil sikkert kjenne seg igjen og fange opp noe tankegods som kan hjelpe dem videre i sitt eget finne-seg-selv-prosjekt. Boka vil kanskje være mest interessant for unge voksne og ungdom?

«Mitt internett : då www kom til Noreg» av Anne Gunn Halvorsen

Samlaget 2025

Anne Gunn Halvorsen er fødd i 1984, og var i tenåra då PC-ar og internett byrja å bli vanleg i norske heimar. I boka fortel ho gjennom personlege opplevingar korleis internett vart ein viktig del av hennar oppvekst. Det er tankevekkande korleis utviklinga har vore - sett i perspektiv har utviklinga gått veldig fort. For å vera litt personleg i denne omtalen, så er eg fødd i 1966, og PC-ar var ikkje vanleg allemannseige før eg var ung vaksen. Så eg har hatt ein "gamaldags" barndom der det hende at ingenting hende med mindre ein sjøl fekk det til å hende.
Eg hugsar den fyrste PC-en eg kjøpte, det kan ha vore i -93 eller -94, den var dyr, klumpete og tok opp ganske stor plass i stova, der den sto på eit eige databord av furu(!), laga spesielt for å kunne plassere harddisk, skjerm og tastatur i høvelege høgder. Eg hadde ikkje internett på den tida, for det kunne fort bli veldig dyrt å koble seg opp med modem når minutta byrja å gå, så for meg fungerte PC-en som skrivemaskin.
Halvorsen fortel om korleis ho nytta PC-en til chatting, det var slik ho "kom seg ut i verda og møtte likesinna", oppvaksen i ei lita, avsides bygd som ho er.
Utviklinga har gått fort, ja, og mykje er endra sidan tidsepoka Halvorsen fortel frå. I dag går folk rundt med ei knøttlita datamaskin i handa (også kalla mobil), er online 24-7, blikket er i timevis vend inn i denne lille maskina, på bekostning av tida ein vender seg ut mot den verkelege verda. Neste bok Halvorsen skriv kanskje skal handle om oppveksta til barn og unge i dag? Ho kjem litt inn på det, når ho fortel om korleis ho og folk  ho kjenner strevar med å begrense skjermtida til ungane sine. Mange får mobil i handa frå dei er knøttsmå, til avledning og for å roe dei ned. Og rolige blir dei kanskje, utanpå. Men kan det hende dei blir meir urolege og forvirra inni seg? Ting kan vel tyde på det.
Det er uansett greit å vera klar over at dei som utviklar innhaldet på nettet, er ute etter tida di. Og tida di er livet ditt.

Boka er interessant kulturhistorie frå nær fortid. Frå ei tid då internett opplevdes som positivt nytt, spanande, sosialt og lærerikt.

«Din tid kommer» av Carl-Johan Vallgren

Oversatt av Bjørn Alex Herrman
Gyldendal 2025

Handlingen er lagt til 1993: Et lik dukker opp i elva i grensetraktene mellom Halland og Småland. Den døde er ei ung, ukjent kvinne, og det ser ut til at hun har vært holdt i fangenskap. Hodet er barbert, hun er fryktelig mager og i magesekken finnes spor etter dyrefor.
Politimann Björling er i sorg etter å ha mistet kona til kreft, nå er han alene med dattera Malin. Han og de andre i det lokale politiet får hjelp fra Rikskrim; Johanna. Hun har også opplevd ting som gjør det ekstra krevende å gi seg i kast med saken.
Da Björlings datter blir borte fra en telttur hun aldri fortalte ham om, kan det være at totalbelastningen blir for stor...

Spennende og uhyggelig; for den som liker krim som også har med en del fra hovedpersonenes privatliv, ikke bare holder seg strikt til kriminalsaken.