Jeg-fortelleren har vokst opp på vestlandet i ei lita bygd på 80- og 90-tallet. Her har hun en nabo, som skal komme til å bli veldig viktig i livet hennes. Hun stiler fortellingen sin til denne gutten (etter hvert mannen), som hun elsker støtt og sikkert. Denne kjærligheten utholder alt og tåler alt. Enda gutten/mannen viser seg å ikke være like kjærlig tilbake, og noen ganger kanskje ler av henne bak ryggen hennes, så dør ikke kjærligheten hun føler for ham.
Som voksen utdanner hun seg til psykolog, går selv til psykolog, og etter hvert innser hun at kanskje er kjærligheten til nabogutten mer en besettelse, en tvang som hindrer henne i å leve fritt og ta imot det livet byr på, for eksempel om andre gutter/menn forelsker seg i henne.
Denne boka er ganske lang (430 sider), og det var kapitler/deler av boka jeg skum-leste. Kanskje kunne romanen vært kortet noe ned, men alt i alt fant jeg boka klok, engasjerende og interessant, og jeg tror det er riktig at boka skal ha noen tunge (og litt gåtefulle) partier.
Det veksler mellom dur og moll, som livet selv; i partier er fortellerstemma kvikk, humoristisk og sjarmerende.
Sitat fra side 104: «Jeg likte tante Connie best, men vi så henne sjelden, kun når hele familien var samlet til en eller annen helsikes anledning. Mor unngikk vanligvis også å snakke om henne, hun kunne like gjerne vært død og vel så det.»
Side 105: «Etter maten sa de jeg skulle få se en film sammen med dem, og vi skulle ha popcorn i tillegg til det vanlige lørdagsgodteriet. Det med filmen og popcornet fortalte de om på en kvitrende måte, som om de delte ut premier i en konkurranse jeg kunne klart meg uten.»
Side 119-120: «"Sammen i Kristus". Det var navnet på leiren i Kristiansand. I tillegg opplevdes det som et slags løfte til oss som skulle delta. Sammen skulle vi være, i Kristus. Ikke visste jeg hvordan det skulle gå til. Hvem er "Kristus" spurte jeg da mor og far kjørte meg nedover. Mor svarte så godt hun kunne, og det viste seg at Kristus og Jesus var samme fyr. Da jeg ville vite hvem Jesus var, sånn egentlig, blandet far seg inn og sa jeg ikke kunne be dem svare på spørsmål selv kirken balte med å få klarhet i, og oi, se, der har de tre for to-salg på pølse!»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar