Gyldendal 2026
Vidar er suspendert fra jobben som lærer, etter en episode på skolen der han gikk imellom to gutter som sloss. Han blir anmeldt for å ha utøvd vold mot gutten som var mest aktiv i slåsskampen.
Mens han går hjemme og ikke har noe spesielt å foreta seg, kommer han over ting han har tatt vare på etter faren. Der ligger ei telefonbok der det er notert blant annet telefonnummeret til sommerhuset de pleide å bo i om somrene da Vidar var barn. Han får en ide om å ringe til nummeret, og til hans store overraskelse er det noen som svarer. Faren hans!
Det viser seg at telefonnummeret er en luke inn til en spesiell dag i Vidars barndom - 17. juni 1986. Han får en tydelig fornemmelse av at noe helt spesielt skjedde denne dagen. Noe han har fortrengt, som han nå forsøker å finne tilbake til, ved å kartlegge dagen fra start til slutt, så godt det lar seg gjøre. Han ringer til det gamle telefonnummeret, og hver gang kommer han til den samme dagen, til det tidspunktet på dagen han ringer. Slik får han sakte, men sikkert oversikt over en mengde detaljer fra denne spesielle sommerdagen.
Dette er engasjerende, medrivende lesning. Noen vil kanskje innvende at det er umulig å få kontakt med fortiden gjennom en telefon, men det er også mulig å lese akkurat dette som en metafor på hvordan man kan hente fram minner fra noe man har glemt eller fortrengt, og så - stykke for stykke - pusle det sammen til man har et forståelig bilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar