Aschehoug 2022
Vi er på Tenerife, året er 2005; dette vet jeg vel egentlig bare fordi det står bakpå boka.
Jenta som forteller har så vidt jeg finner ut, ikke noe navn, men kalles "shit" av bestevenninna Isora. Det står heller ikke eksplisitt hvor gamle de er, men jeg gjetter ca 10 år. Isora har fått mensen og hår på musa, eller "snutten" som fortelleren kaller det, men Isora fikk mensen allerede da hun var 9. En blir usikker på alderen deres, fordi de blant annet er opptatt av hva som er seksi, tester ut seksuelle handlinger både seg imellom og med gutter, men virker i andre henseende temmelig umodne, så jeg gjetter ca 10. Fortellerens stavemåte og ordforråd er en annen faktor som får meg til å tenke at det her er snakk om unger, ikke ungdom.
Fortelleren er altså ikke særlig god på rettskrivning, så her florerer det med feilstavinger. Det er akkurat passe mye av disse - hadde det vært bare litt mer av det - eller "litteranne mer", så hadde i alle fall denne leseren syntes det ble for slitsomt å tolke og kanskje lagt vekk boka. Slik det er, framstår det som småkomisk og gir et særegent preg som gjør boka til noe for seg selv, og som jeg setter pris på.
Jentene virker mye overlatt til seg selv. Fortellerens mor jobber mye, og mora til Isora er død. Isora bor med bestemor som hun tydeligvis ikke har særlig respekt for - hun kaller henne "bitch" - later som det betyr noe annet enn det gjør, men bestemora aner nok uglene i mosen.
Boka er en ærlig, nokså vulgær framstilling av hvordan to jenter (eller unger) kan gå fram i sin utforsking av livet. Jeg tror faktisk mange kan kjenne seg igjen i mye av det som skjer, men i finere og mer skjermede miljøer har man kanskje ikke den friheten til å holde på slik som jentene her gjør, og boka kan for slike muligens framstå som noe vilt og uhørt?
Jeg likte boka, men er usikker på hvem jeg kan anbefale den til. Det er nok en del lesere som kan reagere negativt på både språk og handling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar